Den falske sovjetregjeringen

Dette er en historie fra rapporten Kapitler om antisemittisme i Norge, og du kan lese mer i nettopp den rapporten.

Et av kapitlene tar for seg Brønnøysunds Avis over tid — hvorfor, framgår av rapporten — og her hopper vi i rett inn i starten av 1920-tallet.

Over tid ble det gitt inntrykk av at bolsjevismen i Sovjetunionen definitivt var en sivilisasjonstrussel, og at jødene sto bak. Det ble sagt ganske tydelig i 1921, i den nevnte artikkelen «Ruslands virkelige herrer», som BA antakelig sakset fra ei osloavis. At jødene styrte Russland og den internasjonale kommunismen, var angivelig en kjensgjerning.

En kunne bare se på kommunismens sentrale aktører. Der var det bare å telle opp ulike etnisiteter, så hadde man fakta svart på hvitt. Norske aviser slapp faktisk å gjøre opptelling av jøder, for det hadde allerede tyskeren Ernst von Reventlow gjort i sitt nye blad Der Reichswart.

Det seinere NSDAP-medlemmet Reventlow fant at Lenin var bare én av to russere blant de 22 som satt i Folkekommissærenes råd, bolsjevikstyrets svar på regjering. Maxim Gorki var den eneste russeren av de 42 «som arbeider i sovjetregjeringens tjeneste», og de resterende 41 var jøder. Ifølge opptellinga som ble gjengitt, var jøder i absolutt flertall så godt som overalt, med stort og smått – til dels veldig smått: «gjenreisnings-kommissionen for byen Jaroslaw bestaar av 2 jøder».[1]

I ettertid er det lett å se at Ernst von Reventlow ikke engang gjenga riktig hvem som satt i Folkekommissærenes råd, og i hvert fall ikke hvilken nasjonalitet de hadde.

Noen eksempler:

  • Alexander Schlichter var tysk-ukrainer og ikke jøde, og var folkekommissær for jordbruk en kort periode, ikke for gjenreisningen, som Reventlow påsto.
  • Yakov (Fenigstein) Doletsky var jøde, men var kjent som sjef i nyhetsbyråer, ikke som «kommissær for flyktningernes borttransport», en post som heller aldri fantes.
  • Ingen «E. Lilina (Knigissen)» satt som «kommissær for den sociale uavhængighet». Begrepet sosial uavhengighet gir heller ikke så mye mening.

Men ganske riktig satt det en kvinne som folkekommissær for sosiale saker/velferd, og det var den velkjente Aleksandra Kollontai. I og med at Folkekommissærenes råd var bolsjevikenes svar på regjering, var Kollontai verdens første kvinnelige regjeringsmedlem. Det var ikke «E. Lilina (Knigissen)».

Ikke desto mindre lever lista videre i dulgte trykksaker som The Barnes Review,[2] på blogger og i bøker utgitt på egne forlag. Originalkilden i så godt som alle disse tilfellene ser imidlertid ikke ut til å være Reventlow, men briten Robert Wilton.[3]

Briten utga den angivelige dokumentarboka The Last Days of the Romanovs i 1920. I boka finnes ei liste over jøder i sovjetstyret, men den skal ha kommet med først i den franske utgaven.[4] Antakeligvis skjedde dette fordi Wilton selv måtte finne lista hos Reventlow.

Wiltons nevnte bok kom også på dansk i oktober 1921.[5] Den danske utgaven er oversatt fra engelsk, så lista er ikke med. Dog skriver Wilton nok av andre ting om jøder, som hvordan Tyskland ville ødelegge Russland ved å sende «Lenins bande av jøder» inn i landet:[6]

«De valgte dem som Redskaber til Ødelæggelsen. Hvorfor? Fordi Jøderne ikke var Russere og Ruslands Ødelæggelse for dem kun var Forretning, revolutionært eller financielt. […] Mordet paa Tsaren, med Overlæg planlagt av Jøden Sverdlov, (der kom til Rusland som betalt tysk Agent) og fuldbyrdet av Jøderne […] er ikke det russiske Folks Gerning, men disse fjendtlige Indvandreres.

Det jødiske Herredømme i Rusland støttes af visse Russere […] De tjener allesammen blot til Skærmbredt eller Straamænd, i Ly af hvilke Sverdlov og Sovdepias tusinde og en Jøder driver deres Ødelæggelsesverk […]

Sovjetvældet har kanoniseret tre Heroer, som de har rejst Monumenter: Karl Marx, Judas Iscariotes og Leo Tolstoj, de tre navne, som symboliserer Revolution, Frafald og Anarkisme; to af dem var jøder».

(Ifølge ryktet skulle Judas-statuen ha stått i den lille landsbyen Sviyazhsk, seinere også en statue i Tambov.)

Oversetteren til dansk kostet derfor også på seg en kommentar om at Wilton «skriver du fra et udpræget antitysk og antijødisk standpunkt, og flere af hans Ræsonnementer bør derfor læses med Forbehold».[7]

Oversetteren Povl Engelstoft fortsatte sin kommentar med å klargjøre «at de enkelte Politikere af jødisk Afstamning, der har raadet og delvis endnu raader i Moskva, ikke havde nogensomhelst Forbindelse med de jødiske Organisationer eller Menigheder i Rusland og i andre Lande».

Dagsposten i Trondhjem anmeldte boka i tråd med oversetterens kommentar: «Det er naturlig, at den engelske forfatter skriver ut fra et antitysk og antijødisk standpunkt. […] Det er neppe heller rigtig at la alle jødiske organisationer og menigheter i Rusland og andre lande undgjeælde for de misgjerninger og grusomheter som enkelte av deres stammefrænder har gjort sig skyldige i som ledere og utøvere av terrorismen i Rusland».[8]

[1] «Ruslands virkelige herrer», Brønnøysunds Avis 18.8.1921. Opprinnelig trykt i Morgenbladet 20.7.1921?

[2] The Barnes Review 9/2003. Dette bladet ble startet av Willis Carto, som tidligere startet Institute for Historical Review, som også gjenutga The Last Days of the Romanovs i 1993.

[3] Britton, Frank L. (2012 [1952]). Behind Communism. Ny utg. London: Ostara Publications, kap. 18; Bradberry, Benton L. (2012). The Myth of German Villainy. Bloomington, IN: AuthorHouse, s. 81-86.

I tillegg kommer alt som står skrevet på fremmede språk, som jeg ikke har tilgang til. For eksempel viser Google Books til boka Ordular masonlar komünistler av Necdet Sevinç, utgitt i Tyrkia i 1971. Det blir for utilgjengelig til å gjennomgå her, men er selvfølgelig et interessant fenomen.

[4] Fahey, Denis (1940 [1938]). The Rulers of Russia. Amer. utg. Royal Oak, MI: Social Justice Publishing, s. 5-11

[5] Notis, Norges Handels og Sjøfartstidende 14.10.1921.

[6] Wilton, Robert (1921 [1920]). Den russiske Kejserfamilies sidste Dage [The Last Days of the Romanovs]. København: Bureau International, s. 141-142.

[7] Wilton, Den russiske Kejserfamilies sidste Dage, s. 10

[8] Bokanmeldelse av H., Dagsposten 12.11.1921

Er How’s It Goin’ tidenes beste 3rd wave trad ska-album?

Jeg bare spør. Har fullstendig oppheng på dette albumet for tida, utgitt av Bim Skala Bim i 1990.

Skiva er tettpakket med gode blåserarrangementer og låtskriving, godlyd på orgelet, calypso-innflytelse på flere låter. Jeg får kalle vokalen akseptabel, og tekstene er det ikke kjempemye å hente ut ifra, men ingen er da perfekte…

Den tredje bølgen av ska var så vidt begynt, er det virkelig riktig at den (amerikanske delen av den) peaket allerede i 1990? (Her er det mange forbehold rundt avgrensning, vi snakker kun Nord-Østkysten, ikke ska-punk, ikke reggae, og for den del ikke ska-jazz.)

Jeg har tidligere holdt Nex Music av Stubborn Allstars for å være den beste skiva fra dette tidsrommet og stedet, men…

Eliten av third wave trad ska fra Østkysten består vel mer eller mindre av:

  • Boston: Bim Skala Bim, The Allstonians, Skavoovie and the Epitones
  • New York: The Slackers, The Stubborn Allstars (begge med mange relaterte prosjekter), The Scofflaws, Mephiskapheles
  • Connecticut: Spring Heeled Jack
  • DC: The Pietasters, Checkered Cabs

Pluss andre (The Toasters) som regnes som amerikansk 2-Tone. Bim Skala Bim er vel også helt i grenseland her, men How’s it Goin’ kommer så vidt innafor som en start på østkyst-tradbølgen…

Enda, enda flere fortjente oversettelser

Tittelen henspiller på at man får som man fortjener. Og når man ser filmer av en lavere klassifikasjon, følger det med at oversettertjenesten heller ikke aspirerer til oversetternes egen Oscar, hva nå den heter.

Men i dette tilfellet bærer tittelen også den betydning at jeg selv, etter at 2022 var vel i boks, syntes jeg fortjente nettopp en lattervekkende oversettelse. Og det fikk jeg i filmen Månedens Ansatt.

Her sier karakteren nemlig følgende: «OK, my break’s over, so I’m gonna get some more water». Som oversettes til:

Yess!

Månedens Ansatt var ellers en real kalkun funnet på loppemarked. Pussig nok lignet filmen svært mye på serien som jeg tidligere har kritisert oversettelsen til; Super Store. Jeg mener; butikken i Månedens Ansatt heter Super Club, arbeidsantrekket er blå vester og sjefen heter Glen. (Vestene har de tatt fra Walmart.)

Det skulle bare mangle at også baksida på filmcoveret til Månedens Ansatt inneholdt løpende fornærmelser mot det norske språk:

Opplev Hollywoods blonde superbabe Jessica Simpson som Amy og USAs mest populære stand-up komiker Dane Cook og Dax Shepard som de to konkurrentene som kjemper for varehusets vakre sugarpie til aller siste salgsdato!

Jeg kan slutte å mase om Dagbladet.no og vekt-saker

Men jeg kan også fortsette.

Jeg hadde nemlig halvveis lovt meg selv å følge opp bloggposten Godt nyttår med Dagbladet.no — det vil si å melde fra når Dagbladet supplerer sin endeløse strøm av slankestoff med hysteriske artikler som sier at slankestoff er skadelig. Og allerede nå var det mulig å man huke av for dét. (Merk: de er ikke hysteriske i seg selv, men gjøres hysteriske i denne nettavisas innpakning.)

Fra toppen den 10. januar finner vi nemlig overskrifter som «Spiste én ting: Ned 17 kilo», «Oppskriften: Vivian (29) raste ned 26 kilo», «Runas (41) vektras: Fikk superkropp» og «Kristians vektras: – Spiste det samme».

Samme dag trykker Dagbladet (via underbruket Din side) saken ved navn «Slaktes: – Skremmende» som handler om at Helsekost.no sendte ut en kunde-SMS om slanking.

Som Dagbladet skriver, har Dagbladet blitt oppmerksomme på at folk Dagbladet følger med på, sier at smsen framkaller spiseforstyrrelser og representerer 1950-holdninger. «Skremmende», ikke sant Dagbladet!

Jadda!

På instagramkontoen Månedens meninger har jeg forresten lagt ut følgende post i dag, som viser at diskursen tross alt nok var litt annerledes før:

Billie Eilish og ska-gutta

En av musikkhistoriens mange krokete veier består i at Billie Eilish i dag omgir seg med opptil flere tidligere ska-musikere.

Managerne hennes (og til broren Finneas) heter Danny Rukasin og Brandon Goodman. Rukasin var trombonist i det litt tredjeklasses ska-punk-bandet The Hippos på siste halvdel av 90-tallet.

Musikkadvokater for Billie Eilish, og igjen også broren Finneas, har man funnet i firmaet Mark Music & Media Law. Aktuelle oppdrag var blant annet «negotiating Eilish’s headlining slot at Coachella». En av law-partnerne her er David Ferreria, bassist i ska-punk-banden Mealticket og Pushover.

Billboard-magasinet hadde i 2022 ei liste ved navn Top Music Lawyers for 2022, riktignok med ganske mange navn, men med Ferreria og partner Doug Mark behørig inkludert.

Jeg antar at årsaken til B.E. sin ska-entourage er et spørsmål om geografisk opprinnelse: California. Bor man først der og er i musikkbransjen, er man liksom i loopen. Kanskje ska-musikerne også innså at sjangeren deres døde, og at det var på tide å finne seg noe annet å gjøre hvis de ville fortsette å være i musikkbransjen.

Og det klarte de fint. Selvfølgelig er musikkadvokater prominente nok til at Hollywood Reporter gjør en reportasje om dem.

Imens prøver jeg å se for meg Jimmy McGill, Chuck McGill, Howard Hamlin, Kim Wexler og Cliff Davis som musikkadvokater. Hvilke artister ville de håndtert kontraktene til?

Bråk i Kamerun – noe nytt?

Kameruns keeper starter VM, men forholdet til ledelsen surner etter første kamp, og keeperen ender utenfor VM-troppen. Høres kjent ut… hvor har jeg det fra… jo, fra min egen bok Forsøk på utkast til skisse av 90-tallet som nylig kom ut.

Her heter det om lag-krangelen midt under VM 1994, hvor nettopp en keeper fikk skylda for problemene:

Spillerne surnet overfor pressen og truet sitt forbund med å gå ut i umiddelbar streik. Fotballforbundet (les: Paul Biya) krevde den formodentlige sjefsagitatoren, keeper Joseph-Antoine Bell, satt ut. Henri Michel nektet å fjerne Bell fra målet i andre VM-kamp, men i siste kamp var ikke Bell engang på benken. Bell skal selv ha trukket seg for å «spare Michel». Inn kom tredjekeeperen. Bell fikk huset sitt brent ned av sinte mennesker.

De skulle bare ha visst

I 1975 hadde Norge én tv-kanal og én radiokanal, men selv det var for mye.

Asker og Bærums Budstikke 3. november 1975

Avisa hadde også en undersak hvor andre personer bekreftet kjempeproblemet. Det ble ingen optimistisk slutt: «Ja, jeg ser svært svart på dette. Dette har vært en utvikling til det verre i skolen, og vi kjemper med ryggen mot veggen».

For sært

Etter artikkelen om kryssordkongen tok jeg på meg å lese forskningsmonografien Språket i kryssord av Laurits Killingbergtrø (1994) — så du slipper.

Dette er en utgivelse for spesielt interesserte. Det teller jo positivt for målgruppa! Selv merker jeg at jeg er litt mer interessert (!) i kryssordets fenomenologi, hvordan det oppleves å løse dem, og for så vidt dets historie også, hvor og hvordan det har vært lagd og trykket, enn de ganske tørre språkfakta som denne boka presenterer.

For meg trekker det ikke opp at forfatteren tar med nynorske kryssord, fordi det er særdeles marginalt i kryssordverdenen. Også en merkelig inndeling i kapitler og underkapitler, med kapitler som 2.3.2.3.2.1.2 og 5.3.4.1.2.2. Hva slags nytte har dette for noen?

Ingen anmeldelse er komplett uten merkelige kryssord-ord. Fra eksemplene som Killingbergtrø analyserer, henter jeg:

De er dumme har hatt løsningen DÅRENE.
Her snakkes spesiell dialekt har hatt løsningen SKÅNE. Enig.
Svensk «utrop» har i et kryssord hatt løsningen EEEMIL.

Utgivelse for spesielt interesserte. Jeg merker jeg er litt mer interessert (!) i kryssordets fenomenologi, hvordan det oppleves, og for så vidt dets historie også, hvor og hvordan det har vært lagd og trykket, enn de ganske tørre språkfakta som denne boka presenterer.

For meg trekker det ikke opp at forfatteren tar med nynorske kryssord, fordi det er særdeles marginalt i kryssordverdenen. En annen innvending er den merkelige inndelinga i kapitler og underkapitler, med kapitler som 2.3.2.3.2.1.2 og 5.3.4.1.2.2. Hva slags nytte har dette for noen?

Ingen anmeldelse innen et slikt tema er komplett uten merkelige kryssord-ord.

De er dumme har hatt løsningen DÅRENE.
Her snakkes spesiell dialekt har hatt løsningen SKÅNE. Enig.
Svensk «utrop» har i et kryssord hatt løsningen EEEMIL.

Etnisk har ifølge Killingbergtrø «full eller nesten full synonymitet» med RASEMESSIG (s. 45).

Til sist lanserer han

har ifølge Killingbergtrø «full eller nesten full synonymitet» med RASEMESSIG (s. 45).

Til sist lanserer han fremmedordet for hva kryssordvitenskap bør hete i vitenskapelige sammenhenger: krusiverbologi. Det har ikke slått gjennom og ga 1 googletreff da jeg skreiv denne posten. Nå er det 2 treff.