Pokemon-spillene på Nintendo er ikke vanskelige. Det er som om man dras gjennom historien, og i de to siste spillene (Sword/Shield og Scarlet/Violet) lesses man ned med items. XP-share har blitt veldig sømløst, og dine pokemon får ganske høy level. Da runder man spillet, enkelt og greit.
Legg dessuten til at i Pokemon-spillene kan man heller ikke velge vanskelighetsgrad. (Med få unntak, som i Black 2/White 2.)
Her kommer «nuzlocke» inn, som et navn på selvpålagte regler og begrensninger som faktisk gjør spillet vanskelig. For eksempel av ens pokemon er ute av spillet hvis de fainter. Eller at whiteout betyr game over. Eller at man ikke kan kjøpe items, etc. Jeg omtalte nuzlocke i min bok som ble utgitt før jul, Forsøk på utkast til skisse av 90-tallet.
Nå kom jeg på at jeg kunne sjekke resten av den norske bokheimen om noen hadde omtalt dette. Det hadde ingen. Bortsett fra Historien om Pokemon, utgitt i 2021, som også var ei bok jeg tilfeldigvis fant mens jeg var i innspurten på min nok.
Boka er oversatt fra originalen The Story of Pokémon og utgitt i Tønsberg. Boka dekker spillenes generelle utvikling ganske tilfredsstillende. Vel å merke er boka noe hurtig oversatt enkelte steder, blant annet når ord som «overpowered» blir til «overladet» (s. 81). Eller hva med passasjen «vi måtte innrømme at egenskapen bytte monstre viktig bonus. var godt å se at Pokémon i det fremdeles var mot røttene med bytting» (sic, s. 84).
Likevel gir jeg props til dem for å være fus i omtalen av nuzlocke. Men min fotnote nummer 626 var and!
Haaves historier 