Nerder har det godt når de kan finne ut av ting som dette

Jeg koste meg med 10 minutters nerding rundt pronomen her om dagen. Og nei, ikke personlige pronomen, men det relative pronomen. Ordet «som» heter på engelsk «that«, men også «who«, eller erstattes med «which» som vi jo har i det gammeldagse «hvilket». («keeperen er nødt til å være god, hvilket han er».) Which bruker manFortsett å lese «Nerder har det godt når de kan finne ut av ting som dette»

En glemt tabbe fra Jagland-regjeringen

Thorbjørn Jagland og hans regjering var ikke så flinke på politisk kommunikasjon. Det de måtte ha av gode tiltak, druknet i novelty-ministre, politisk støy og meningsløse slagord. Her var det selvsagt en blanding av Jaglands faktiske evner som spilte inn, og den vondviljen som mediene møtte ham med. Andre statsministre har blitt møtt med enFortsett å lese «En glemt tabbe fra Jagland-regjeringen»

Gerd Dannevig til minne

I 2013 gikk jeg ut som nyutdanna lærer i historie og samfunnsfag. Men hvem var min lærer i de samme fagene? Det var Gerd Dannevig (14.2.1940–23.6.2025). Ja, faktisk i både samfunnslære, eldre historie og nyere historie. Dette var på Nadderud videregående skole, hvor hun ble ansatt i 1992. Etter at jeg gikk ut, fortsatte hunFortsett å lese «Gerd Dannevig til minne»

Bør fellesfag erstattes av programfag i VGS?

Noen, deriblant ungdomspartier, vil fellesfagene i videregående skole til livs. Her er et eksempel fra nettstedet til Grønn Ungdom: «Innføre flere valgfag og flere praktiske læringsmetoder. Skal vi få verdens beste skole krever det mindre pugging og mer lærelyst». Hva er så fellesfag? Det er fagene som alle har, som på norsk videregående er samfunnskunnskap,Fortsett å lese «Bør fellesfag erstattes av programfag i VGS?»

Da skoledagbøker var en stor greie

xx Dekningen av skoledagbøkene var imponerende. I 1993 finner jeg store oppslag i Telemark Arbeiderblad, Østlands-Posten, Halden Arbeiderblad, Bergensavisen, Nordhordland, Aftenposten, VG og Vårt Land. Dette til tross for at skoledagbøkene ikke akkurat var breaking news. Det var et gjentagende fenomen som også fikk en liknende dekning i 1992 og 1994. Jeg dekker da ogsåFortsett å lese «Da skoledagbøker var en stor greie»

Da skoledagbøker var en trussel i klasserommet

Laila Riksaasen Dahl er pensjonert biskop i Tunsberg. I 1991 hadde hun som misjon å få slutt på trusselen mot den gudegitte orden i klasserommet: skoledagbøker. De lå i sekken, og de hadde tegneserier, sitater og lister i seg. De innbød til «andre aktiviteter». Det var ikke bra, noe Dahl mente med støtte fra sineFortsett å lese «Da skoledagbøker var en trussel i klasserommet»

Den offentlige samtalen avgjør

I dag faller «dommen» om Ingvild Kjerkols masteroppgave. «Dommen» er helt uten betydning. Masteroppgaver er altså i vinden. Det er den offentlige samtale som kan gi den beste bedømmelsen av disse, ikke bare interne kommisjoner og i hvert fall ikke bare jurister. En masteroppgave slutter å være et internt sensor-anliggende idet teksten publiseres åpent. DaFortsett å lese «Den offentlige samtalen avgjør»