Taggarkiv: musikk fra 2000-tallet

Et tilbakeblikk på bok om norsk musikks utseende

I serien (som jeg ikke vet om egentlig er en serie) «bokanmeldelser av litt eldre bøker» tar vi i dag for oss Norske plateomslag. Et tilbakeblikk på norsk musikks utseende. Boka ble utgitt i 2008. Verket som selvfølgelig kommer i kvadratisk format og drøye 250 sider ble skrevet av en redaksjon på fire, som blantFortsett å lese «Et tilbakeblikk på bok om norsk musikks utseende»

Intervju med Marit Brovig (Dømt, Plaster)

Før intervjuet hadde jeg minimalt å holde meg til, kun denne beskrivelsen fra bassist Johanna Nes: «Plaster var et 4 piece band med kvinnelig frontfigur på gitar/vokal. De fleste låtene var i skapunkens ånd, dog uten blåserekke. Men vi brukte stemmer, koringer, kazoo og gitarsoloer for å få ska-soundet, kan du si». Da vi gikkFortsett å lese «Intervju med Marit Brovig (Dømt, Plaster)»

Diverseste ska-band

I motsetning til det jeg har hevdet (håpet) i tidligere rapporter, jobber jeg fortsatt med boka Ska-punk i Norge. Her kommer en ny post der jeg omtaler diverse band jeg har funnet i samlinga, men som enten er for nye, ga ut for lite eller ikke er relevante nok til å komme med i bokji.Fortsett å lese «Diverseste ska-band»

Nok et parti rare musikkanmeldelser

Musikkanmeldelser er en sjanger som har interessert meg like lenge som jeg har fulgt med på samfunnet rundt meg. En sjanger med ganske særegne konvensjoner og trekk. Det at man kan gå temmelig hardt ut, betyr slett ikke at det er åpent for band og artister å gå hardt ut også: Drammens Tidende er omtaltFortsett å lese «Nok et parti rare musikkanmeldelser»

Interpunk er ikke mer

Interpunk er borte. Dette var en nettbutikk for, du gjettet det, punk. Tenkte aldri over at dette foretaket hadde en eier som det var synonymt med, men det hadde det. Han het Bob Schermerhorn — og han døde 9. desember. Ifølge et minneord hadde han egentlig en bachelorgrad i meteorologi, så kanskje man kan siFortsett å lese «Interpunk er ikke mer»

Det er nok ikke sånn man bør gjøre det

Linnea Myhre (2021). Gi meg alle detaljene. Vega forlag. Bokanmeldelse Linnea Myhre tar for seg underholdningshistorie fra 2000-årene. Det er bra, for det er det ikke mange som har tatt tak i ennå — selv om enkelte ting i boka fant sted for over 20 år siden. 2000-årene er «tidenes mest undervurderte tiår» ifølge Myhre,Fortsett å lese «Det er nok ikke sånn man bør gjøre det»

20 år med Til ungdommen

Nei, det er verken kommunist-poesi eller kjendis-føleri, men det første og eneste albumet til Geniale Griser. Skiva hadde release på Gamla 19. mars 2004 og sin egentlige, åndelige, release på Musikkflekken 20. mars. Geniale Griser var et rockeband, punkband i heldige stunder, med fire grep og tekster på norsk. Samtidig hadde de to ting somFortsett å lese «20 år med Til ungdommen»

Dogpile endelig utgitt

Dogpile kom med Dogpile EP i 1998, utgitt av Tiger. Tiger-sjefen Tor André Karlsen likte det han hørte, men da Dogpile spilte inn EP nummer to, ble den refusert av Karlsen, og deretter tapt. Fram til i dag er det veldig vanskelig å finne den første også, og etter en brakk-periode kom bandet sammen igjenFortsett å lese «Dogpile endelig utgitt»

Advarte mot familieband

Kelly Family hadde mange fans, men også mange som ikke var fans. Hør gjerne på utdraget under, som er fra den splitter nye boka Innfall fra 90-tallet. Les boka her. Når noen selger mye, kommer det gjerne liknende acts på banen. Et av dem var Little Sista. Bandet hadde «bare» sju søsken. Etter Kelly FamilyFortsett å lese «Advarte mot familieband»