Meningsjournalistikk på høyt nivå

Direkte «stygge» var de ifølge lokalavisa, ishockeyspillerne som sparte ansiktshåret som en gimmick i 1998. Spillerne på Frisk skulle anlegge helskjegg til de var oppe på 15 poeng, og deretter ta skjegget og spille med bart i én kamp. Journalisten i lokalavisa var i en sjelden storform da han skulle rakke ned på utseendet. UtdragFortsett å lese «Meningsjournalistikk på høyt nivå»

Friskt pust og total nøytralitet

En av mine kvinnelige tv-helter er Anne Grosvold. Men jeg trenger ikke tenke lenge etter for å finne ut grunnen: hun er noe for seg selv, en karakter. (Særlig i Det svakeste ledd.) Men man trenger ikke være rar for å bli tv-helt. Lisbeth Skei vet jeg ingenting om, hun har aldri framstått med fakterFortsett å lese «Friskt pust og total nøytralitet»

Ikke så woke fagbok

Se for deg at du er afrikanskættet i Norge i 1999. Skolebiblioteket bugner ikke over av bøker som kanskje reflekterer dine erfaringer, men så finner du fagboka Nordmenn i Afrika — afrikanere i Norge. Forventningene stiger, endelig noen som har tatt innover seg at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn og har hatt innslag avFortsett å lese «Ikke så woke fagbok»

Ejlert Bjerke i full mundur

Det har de siste par årene vært litt heat rundt Ejlert Bjerke. Jeg skal ikke gå inn på spørsmålet om æresretten i Den norske forfatterforening etter krigen var riktig (men uten å ha lest bøkene, bare aviser, fester jeg mest lit til trioen Rem, Fløgstad og Søbye). Den Ejlert Bjerke vi skal kikke på her,Fortsett å lese «Ejlert Bjerke i full mundur»

Video-viderverdigheter #2

På tidlig 1970-tall var man redd for at ungdom skulle sniffing, likeledes bruke LSD, kanskje også bli radikalere. På tidlig 1990-tall var tagging en betydelig skremsel, likeledes satanisme. På midten av 1980-tallet, i hælene på sataniske sangtekster og aids, fikk videofilm mye oppmerksomhet. Filmer kunne nå ses hjemme, for så vidt sammen med foreldrene, menFortsett å lese «Video-viderverdigheter #2»

Video-viderverdigheter #1

Som sagt skulle filmsensorene i Norge forhåndsse alle filmer for å sile dem overfor publikum. Arbeidstiden på annenhver dag skyldtes at filmene var så rå og rystende at de trengte en dag på rekonvalesensen. Jeg henviser videre til en masteroppgave. Men også på 1980-tallet fantes noen som ofret seg i denne rollen, og da iFortsett å lese «Video-viderverdigheter #1»