Meget vellykket – bare to besvimte

Noen ganger må bare kilden tale for seg selv.

Hadeland 30.9.1958

Kilden får likevel ikke tale for seg selv 100 %, for den kan settes i en litt bredere sammenheng. Film har lenge vært et sterkt medium. Derunder har filmsensur vært et hett tema i over hundre år, som det er skrevet en del akademisk om. Da jeg tok mitt første — og eneste — universitetsfag i medievitenskap lærte vi at filmsensorer kun jobbet annenhver dag, fordi de måtte ha en hel dag på å komme seg etter alle sjokkene.

I was a teenage

Green Day har gjort mye bra. Og så har de gitt ut nytt album nå.

En musikkanmelder trekker fram de ulike låtene. Ei av låtene heter «I Was a Teenage Teenager» og anmelderen sammenlikner med Weezer. Det er sikkert sant, dessverre, og bedre er det ikke på Genius.com hvor det heter at «I Was a Teenage Teenager» er en referanse til «I Was a Teenage Anarchist» av Against Me! fra 2010.

Kilden (som jeg kommer tilbake til) gjør meg usikker på om Green Day har husket albumet I Was a Teenage Teenager av Moral Crux fra 1994. Samme år som Green Day slo gjennom. «I was a teenage» hadde for lengst blitt en liten catchphrase i pop punk-sjangeren. I Was a Teenage Rocker er en annen utgivelse, av den italienske gruppa The Manges. En kjent variant av uttrykket har vi i Screeching Weasels låt «I Was a High School Psychopath».

Så er det på tide å jukse litt, og ikke overraskende viser det seg at «I was a teenage»-uttrykket stammer fra 1950-tallets filmbransje. I Was a Teenage Werewolf fra 1957 ble raskt fulgt av I Was a Teenage Frankenstein, og deretter talløse referanser. IWTW ble forresten utgitt i tospann med filmen Invasion of the Saucer Men, en tittel som går igjen som låt på The Lillingtons’ album Death By Television, nå er vi tilbake i pop punken igjen.

Her kommer vår hovedkilde, Billie Joe Armstrong i Green Day, inn. Han forklarer om å skrive om tenårig tenåring: «I wanted to write a song about what it is like to grow up as an ordinary guy. There are so many extreme teenagers in art, whether werewolves, anarchists, or vampires.»

Han gir med andre ord et lite nikk til I Was a Teenage Werewolf fra 1957, I Was a Teenage Anarchist» fra 2010 og (nå gjetter og jukser jeg drøyt mye) filmen I Was a Teenage Vampire fra 1959. Ser ikke noen bevisst referanse til Moral Crux der.

Da gjenstår det bare å trille terningkast. «I Was a Teenage Teenager» av Green Day: terningkast 1. «I Was a Teenage Anarchist» av Against Me!: terningkast 1. I Was a Teenage Teenager av Moral Crux: terningkast 4.

Albumet NOFX har begravd

Da er billetter kjøpt til showet Punk in Drublic på Spektrum i juni, med NOFX, Pennywise, Circle Jerks og andre. Blir bra det. NOFX forventer jeg lite fra, men at de kjører mange classics (og instant crassics) er sikkert. Statistikken er klar, det spilles alltid mye fra Punk in Drublic. So Long and Thanks for All the Shoes får også kjørt seg, men låter fra skiva som kom i mellom, Heavy Petting Zoo må man svært langt ned på lista for å finne. Hvorfor?

Sidene: 1 2

Mer rasjonelle departementer

Departementene i Norge må organiseres mer rasjonelt. Med Erna Solbergs slagord «Nye ideer, nye løsninger» sier det nærmest seg selv hva som må gjøres.

Olje- og energidepartementet er kanskje det som kommer til å endres mest i tiårene framover. Man oppnår et bedre fokus hvis det splittes. Alt som har med petroleum å gjøre flyttes til Karbondepartementet. Hit kommer også alle de ansatte i Landbruks- og matdepartementet som har med korn og poteter å gjøre. Det må være én statssekretær for hydrokarboner og én for karbohydrater.

Resten av Landbruks- og matdepartementet som har med melk, egg, kjøtt, sjømat og kjøtt-etterlignende vegetarmat å gjøre, går inn i Proteindepartementet. Hit flyttes også alt som har med styrketrening å gjøre fra Helse-, Kultur- og Kunnskapsdepartementene.

Ta et konkret eksempel: På Norges Idrettshøgskole legges styrkerommene og de som forsker på denslags under Proteindepartementet.

Resten av Idrettshøgskolen legges under Bevegelsesdepartementet sammen med hele Samferdselsdepartementet og skips- og flyinnkjøp i Forsvarsdepartementet. Videre blir det plass til de som jobber med bevegelse i mer overført betydning, altså moderniseringsdelen av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det som er igjen av Kommunaldepartementet sysler jo vesentlig med kommunesammenslåing. De danner Fusjonsdepartementet og får med seg alle i Utenriksdepartementet som jobber med sammenslåing av stater. Den delen av Barne- og familiedepartementet som jobber med å bevare familier kommer også med her.

De i Barnevernet som har ansvar for å splitte familier, går derimot sammen med de i Utenriksdepartementet som jobber med løsrivelse av nye selvstendige stater. Fisjonsdepartementet blir navnet på nydanningen, som også tar med seg Konkurransetilsynet, de administrativt ansatte i jernbanen og Posten. Siden atomforskningen naturligvis også kommer med her blir departementet tverrfaglig og spennende. Høyresiden vil antakelig skrive i sine partiprogrammer at også NRK skal inn under dette departementet.

4 x Teigen

Jahn Teigen fikk ikke bare Mini til å endre navnet fra Jan til Jahn, som opptil flere medier så samfunnsoppdragende har påpekt. Teigen var mildt sagt med på mye, og her er fire, om ikke høydepunkter, så i hvert fall punkter fra hans karriere.

1. Stjerner i sikte. Konkurransen på TV 2 der folk skulle synge likt som og se ut som kjente artister. Vinneren gikk videre til en europeisk versjon. Trigger warning: inneholder blackface. Legendarisk sammensetning av dommerpanel med Anita Skorgan (!), Trond Myhre og Arild Rønsen. Jahn Teigen var programleder og sang også åpningsmelodien i sjangeren eurodance:

Med stjerner i sikte

Høyt over regnbuen

Skinner som sola

Med stjerner i sikte

Vanlige mennesker

Gjør drømmen til virkeligheeet

Med stjerner i sikte!

2. Burde vunnet Melodi Grand Prix i 1996 med låta «Ariel».

VGs telefonbarometer tilsa også klar Jahn Teigen-seier, se tallene til høyre, men se ikke minst til venstre hvor Vidar Theisen er krystallklar på at Teigen burde vunnet.

3. Bølleringing i Kjetil og Kjartan show på radio.

4. DET ER JAHN TEIGEN i Misjonen på radio.

Tredje best i verden

  1. februar ble medaljekampene spilt i bandy-VM i Windy City, ikke Chicago, men Oslo. Når ens egen nærmeste by avholder et VM har man å møte opp. For norske tilskuere viste det seg også å bli en fest, dette oppgjøret mot Finland hvor vinneren fikk VM-bronser. Etter å ha slitt seg til en 2–1-seier i gruppespillet gikk det mye lettere her. 5–1 til pause og 6–1 til full tid.

Det er bandy-VM for kvinner som ga meg anledning til en liten hyllest. Jeg hadde allerede tenkt å hylle de som stiller opp og holder idretten levende, eksemplifisert gjennom lokaloppgjør som Øvrevoll Hosle–Høvik i Eliteserien for menn hvor førstnevnte gikk gjennom en blytung seriesesong med 1 poeng. Lag som dette bidrar på sin måte til å opprettholde en idrett der Norge er topp 5 i verden for begge kjønn. Sverige er ideallandet som inspirerer, og de tok seg av dette kvinne-VM også. I motsatt ende av mesterskapet finner vi B-puljen hvor Japan, Estland og Sveits kjempet.

Kina trakk seg på grunn av virus og Canada trakk seg av ukjent årsak (!) Spredningen av idretten til nye nasjoner er flott, og jeg vil hylle de som stilte opp som tilskuere i B-puljen. Tilskuertallet lå stabilt på 15–20 før det til slutt sank noe, ganske mye faktisk, til 2 på Estland–Sveits.

Norge-matchene var noe annet. Og det ble altså avsluttet med bronsemedaljer. For 300 kroner fikk man en plass innenfor det gjennomsiktige gjerdet på Frogner stadion. Til sammenlikning kostet forrige landskamp i fotball skjorta, hvis det er snakk om ei skjorte til 200 kroner. Men dette er tross alt VM!

Klokka var fem på elleve. Speaker ga seg til kjenne gjennom en smule ustabil høyttaler. Anledningen var vel så god som noen til å takke balljentene og nevne hva de heter til fornavn. Også fint å overrekke plakett til en spiller som var minutter unna sin 25. landskamp. «Kan du komme fram?» spurte speaker. Hun gjorde det, og 10 minutter etterpå fikk vi til og med vite spillerens navn. Nasjonalsangene var en selvsagt ingrediens. Kampen startet bare fem minutter seinere enn oppsatt. Finland var komplett sjanseløse mot Norge og VM er over for denne gang.

Hvilken razzia?

I tjukke leksikon kan man lese om hvem som satt i fengsel og fangeleir under okkupasjonen av Norge. Hvorfor de satt i fengsel er ikke alltid like klart.

Standardverket, om ikke perfekt, er Nordmenn i fangenskap fra 1995/2004. Men allerede i 1946 ble Norsk fangeleksikon utgitt. Undertittelen Grinifangene skulle antyde at det fulgte flere bind som Falstadfangene, Vollanfangene, Berg-fangene og så videre, men de kom aldri. Uansett skiller Norsk fangeleksikon seg fra Nordmenn i fangenskap på to store måter: grunn oppgis for fangenskap og lista er kronologisk sortert.

Overfor ser vi Oddvar Hellerud hvor arrestasjonsgrunnen oppgis til rassia. Javel? Hvilken rassia, for ikke å si razzia?

Først ser man yrkestittelen redaksjonssekretær. Kan det ha noe å gjøre med en razzia mot pressen? Et overgrep mot det frie ord?

Tilfeldigvis kjente jeg helt grunnleggende til Hellerud, eller snarere var det derfor jeg søkte ham opp, og jeg visste at han hadde sluttet i sin tidligere avis. Riktigere sagt fikk han sparken av NS-myndighetene som politisk upålitelig. Det skjedde såpass lenge før arrestasjonen at det nok ikke hadde noen sammenheng. Om jeg visste det eller ikke ville jeg gått fram på samme måte: søkt etter Hellerud på nb.no.

Her framgår det i Dagningen 12.5.1942 at han ble reisende distriktsinspektør i Landslaget for Norges ungdomsherberger. Men han fortsatte å titulere seg som redaksjonssekretær, ser vi i personaliaspalten i Nationen 20.11.1942. Pressen er altså utelukket, redaksjonssekretær var bare noe han kalte seg som et minne om noe som hadde vært. Var det så under en razzia mot et ungdomsherberge at han ble tatt?

Siden Norsk fangeleksikon er kronologisk kan vi se om flere ble innbrakt fra razziaen:

Med to personer fra Porsgrunn og en fra Eidanger like utenfor Porsgrunn er vi på sporet av en sammenheng. Også på foregående side finner vi flere fra Oslo, Skien og Eidanger. Jeg lar meg ikke da lure av at det ikke står «rassia» der (slik det heller ikke gjør på Halvorsen.) Datoene viser at det åpenbart er snakk om samme episode.

Søket etter Oddvar Hellerud ga ikke noe mer, men kanskje det er omtalt hvorfor de andre ble fengslet? Rolf Knudsen blir for vanskelig å søke på, men Kristian Young Halvorsen er lettere. Et minneord fra 1997 dukker opp. Her fortelles det om at Young Halvorsen var XU-mann. Var det da en razzia mot et motstandsreir?

Ja, men det var en annen arrestasjon. Første arrestasjon forløp som følger: «Uten noen spesielt påviselig grunn ble han først tatt av tyskerne på Bandak Hotell i Dalen. Rikskommissær Terboven bodde på hotellet, og sendte like godt de fleste av gjestene til Grini».

Her har vi fått et godt søkegrunnlag. Bandak Hotell og Josef Terboven. Jeg ender raskt opp med Berit Nøklebys biografi om Josef Terboven.

Vi lar «piken» ligge litt og hopper nedover på sida, hvor det står at det var alle de yngre gjestene på hotellet som ble plukka ut til Grini-opphold. Razziaen gjaldt altså Hardangervidda og Telemark generelt, og rent arbitrært ble gjestene på et hotell plukka ut. Det tyskerne ikke visste var at de faktisk hadde fått med seg en av tungtvannssabotørene. Claus Helberg var på hotellet og ble tatt med i retning Grini, men rømte fra bussen.

Oddvar Hellerud kom seg for øvrig gjennom dette og returnerte til pressen. Det ble NTB hvor han ble innenriksredaktør i 1966. Han ledet Oslo journalistlag i 1952–61 og var nestleder i Norges presseforbund 1958–62. Blant annet. Mer om ham, og om «piken» som Nøkleby skriver om, blir det ikke i denne sammenheng.