Dette er en historie fra rapporten Kapitler om antisemittisme i Norge, og du kan lese mer i nettopp den rapporten.
Et av kapitlene tar for seg Brønnøysunds Avis over tid — hvorfor, framgår av rapporten — og her hopper vi i rett inn i starten av 1920-tallet.
Over tid ble det gitt inntrykk av at bolsjevismen i Sovjetunionen definitivt var en sivilisasjonstrussel, og at jødene sto bak. Det ble sagt ganske tydelig i 1921, i den nevnte artikkelen «Ruslands virkelige herrer», som BA antakelig sakset fra ei osloavis. At jødene styrte Russland og den internasjonale kommunismen, var angivelig en kjensgjerning.
En kunne bare se på kommunismens sentrale aktører. Der var det bare å telle opp ulike etnisiteter, så hadde man fakta svart på hvitt. Norske aviser slapp faktisk å gjøre opptelling av jøder, for det hadde allerede tyskeren Ernst von Reventlow gjort i sitt nye blad Der Reichswart.
Det seinere NSDAP-medlemmet Reventlow fant at Lenin var bare én av to russere blant de 22 som satt i Folkekommissærenes råd, bolsjevikstyrets svar på regjering. Maxim Gorki var den eneste russeren av de 42 «som arbeider i sovjetregjeringens tjeneste», og de resterende 41 var jøder. Ifølge opptellinga som ble gjengitt, var jøder i absolutt flertall så godt som overalt, med stort og smått – til dels veldig smått: «gjenreisnings-kommissionen for byen Jaroslaw bestaar av 2 jøder».[1]
I ettertid er det lett å se at Ernst von Reventlow ikke engang gjenga riktig hvem som satt i Folkekommissærenes råd, og i hvert fall ikke hvilken nasjonalitet de hadde.
Noen eksempler:
- Alexander Schlichter var tysk-ukrainer og ikke jøde, og var folkekommissær for jordbruk en kort periode, ikke for gjenreisningen, som Reventlow påsto.
- Yakov (Fenigstein) Doletsky var jøde, men var kjent som sjef i nyhetsbyråer, ikke som «kommissær for flyktningernes borttransport», en post som heller aldri fantes.
- Ingen «E. Lilina (Knigissen)» satt som «kommissær for den sociale uavhængighet». Begrepet sosial uavhengighet gir heller ikke så mye mening.
Men ganske riktig satt det en kvinne som folkekommissær for sosiale saker/velferd, og det var den velkjente Aleksandra Kollontai. I og med at Folkekommissærenes råd var bolsjevikenes svar på regjering, var Kollontai verdens første kvinnelige regjeringsmedlem. Det var ikke «E. Lilina (Knigissen)».
Ikke desto mindre lever lista videre i dulgte trykksaker som The Barnes Review,[2] på blogger og i bøker utgitt på egne forlag. Originalkilden i så godt som alle disse tilfellene ser imidlertid ikke ut til å være Reventlow, men briten Robert Wilton.[3]
Briten utga den angivelige dokumentarboka The Last Days of the Romanovs i 1920. I boka finnes ei liste over jøder i sovjetstyret, men den skal ha kommet med først i den franske utgaven.[4] Antakeligvis skjedde dette fordi Wilton selv måtte finne lista hos Reventlow.
Wiltons nevnte bok kom også på dansk i oktober 1921.[5] Den danske utgaven er oversatt fra engelsk, så lista er ikke med. Dog skriver Wilton nok av andre ting om jøder, som hvordan Tyskland ville ødelegge Russland ved å sende «Lenins bande av jøder» inn i landet:[6]
«De valgte dem som Redskaber til Ødelæggelsen. Hvorfor? Fordi Jøderne ikke var Russere og Ruslands Ødelæggelse for dem kun var Forretning, revolutionært eller financielt. […] Mordet paa Tsaren, med Overlæg planlagt av Jøden Sverdlov, (der kom til Rusland som betalt tysk Agent) og fuldbyrdet av Jøderne […] er ikke det russiske Folks Gerning, men disse fjendtlige Indvandreres.
Det jødiske Herredømme i Rusland støttes af visse Russere […] De tjener allesammen blot til Skærmbredt eller Straamænd, i Ly af hvilke Sverdlov og Sovdepias tusinde og en Jøder driver deres Ødelæggelsesverk […]
Sovjetvældet har kanoniseret tre Heroer, som de har rejst Monumenter: Karl Marx, Judas Iscariotes og Leo Tolstoj, de tre navne, som symboliserer Revolution, Frafald og Anarkisme; to af dem var jøder».
(Ifølge ryktet skulle Judas-statuen ha stått i den lille landsbyen Sviyazhsk, seinere også en statue i Tambov.)
Oversetteren til dansk kostet derfor også på seg en kommentar om at Wilton «skriver du fra et udpræget antitysk og antijødisk standpunkt, og flere af hans Ræsonnementer bør derfor læses med Forbehold».[7]
Oversetteren Povl Engelstoft fortsatte sin kommentar med å klargjøre «at de enkelte Politikere af jødisk Afstamning, der har raadet og delvis endnu raader i Moskva, ikke havde nogensomhelst Forbindelse med de jødiske Organisationer eller Menigheder i Rusland og i andre Lande».
Dagsposten i Trondhjem anmeldte boka i tråd med oversetterens kommentar: «Det er naturlig, at den engelske forfatter skriver ut fra et antitysk og antijødisk standpunkt. […] Det er neppe heller rigtig at la alle jødiske organisationer og menigheter i Rusland og andre lande undgjeælde for de misgjerninger og grusomheter som enkelte av deres stammefrænder har gjort sig skyldige i som ledere og utøvere av terrorismen i Rusland».[8]
[1] «Ruslands virkelige herrer», Brønnøysunds Avis 18.8.1921. Opprinnelig trykt i Morgenbladet 20.7.1921?
[2] The Barnes Review 9/2003. Dette bladet ble startet av Willis Carto, som tidligere startet Institute for Historical Review, som også gjenutga The Last Days of the Romanovs i 1993.
[3] Britton, Frank L. (2012 [1952]). Behind Communism. Ny utg. London: Ostara Publications, kap. 18; Bradberry, Benton L. (2012). The Myth of German Villainy. Bloomington, IN: AuthorHouse, s. 81-86.
I tillegg kommer alt som står skrevet på fremmede språk, som jeg ikke har tilgang til. For eksempel viser Google Books til boka Ordular masonlar komünistler av Necdet Sevinç, utgitt i Tyrkia i 1971. Det blir for utilgjengelig til å gjennomgå her, men er selvfølgelig et interessant fenomen.
[4] Fahey, Denis (1940 [1938]). The Rulers of Russia. Amer. utg. Royal Oak, MI: Social Justice Publishing, s. 5-11
[5] Notis, Norges Handels og Sjøfartstidende 14.10.1921.
[6] Wilton, Robert (1921 [1920]). Den russiske Kejserfamilies sidste Dage [The Last Days of the Romanovs]. København: Bureau International, s. 141-142.
[7] Wilton, Den russiske Kejserfamilies sidste Dage, s. 10
[8] Bokanmeldelse av H., Dagsposten 12.11.1921
Haaves historier 