Kan man spise…

Folk spør Google om hva man kan spise, og Google fullfører setningen for deg. Her skal jeg ta deg gjennom mesteparten av alfabetet.

Spørsmål som gjelder hva gravide kan spise, er ikke tatt med, for det er vanlig mat i en spesiell setting. Det samme gjelder «kan man spise x» på lavkarbo- eller keto-diett. Her er vi ute etter uvanlig mat. Har derfor også droppet rå, støtt eller gamle versjoner av vanlig mat.

De 5 øverste søketreffene uansett bokstav er: popcorn gress, løvetann, syriner, trane (!), pukkellaks. (Som du ser endrer jeg ikke rettskriving, men gjengir det slik det står i Google.)

A – albueskjell, aloe vera, abbor, appelsinskall, andeegg.

B – blomsten på gressløk, bever, bjørn, bregner.

C – chia spirer, castor oil, kiwi skall (!).

D – det hvite i granateple, det hvite på brie (?), delfin, due.

E – eikenøtter, engkarse, eggeskall.

F – fisk med kveis (?), fjesing, frøene i vannmelon.

G – gjedde, granskudd, grevling, geitrams, gress, glassmanet, georginer, gullfisk.

H – hestehov, hasj, horngjelm, hvitveis, hoggorm, hai.

I – isbjørn, ingefær (!), insekter.

J – jord, japanske kirsebær.

K – kiwi skall, kråkebolle, kløver, kokain.

L – løvetann, lavendel, løvetannblad, lakseskinn, lama.

M – måke, mus, maur, mort.

N – nise, natt og dag, nellik, norsk frosk, natron.

O – orkideer, oter.

P – popcorn gress, pukkellaks, poteter med spirer. Alle disse finner man også på topp 10 sammenlagt.

R* – raps, rev, reinlav, ren hasj, roser, rognebær, roseblader, rognkjeks, rotte, rosmarin, rovdyr, rur, russekål, ryllik.

S – syriner, stillehavsøsters, stemorsblomst, spekkhogger, svane, sjøstjerne.

T – trane, trekløver, tang, tulipaner, tagetes, tomatblader.

U – ulv, ulke.

V – vannmelon skall, vannmelon frø, vårkål, villsvin, veps.

W – weed, wasabi, waldorfsalat til and.

Y – yucca.

Z – zebra, zinnia, zucchini, zink.

Æ – denne bokstaven forsto Google ikke.

Ø – ørn, ørretrogn, ørevoks.

Å – ål.

* på R ble mesteparten av plassen tatt opp av rå …., noe jeg ikke ville ha med, derfor fylte jeg inn en vokal også.

Youtube uten algoritmene

Algoritmene på sosiale medier som Youtube blir ofte utskjelt. Her er ett eksempel:

NRK.no 1.11.2019

Men får man godt innhold uten algoritmene? Dette er hva jeg fant på toppen av Youtube uten min vanlige bruker den 13. juli.

En helt latterlig thumbnail av Mr. Beast. En 42 minutter lang video med et, i beste fall, lite representativt bilde. 10 minutter om en plante med skrikende person som ikke frister. Nummer 6 er et bilde jeg tviler på at noen har tatt.

Og vet du hva, når jeg søker mer på «10 Times Sea Animals Messed with the Wrong Opponent» får jeg styrket min tese. Kanalen 50M Videos finnes, men samme video ligger på kanalen Factfile, som daglig tømmer ut nonsens-innhold (av samme type som 50M Videos). Her er noe av det kanalen byr på:

Jeg har først limt dem inn i et Word-dokument og deretter hit.

Jeg klikker på det nest siste med det gigantiske angivelige strandede dyret. Videoen viser forskjellige «utrolige videoer fra virkeligheten», men ingen som har det minste med thumbnail-bildet å gjøre. En av videoene handler for eksempel om flylandingen på Hudson River.

Kommentarene er et annet kapittel for seg. Temmelig intetsigende innhold, men merk at alle brukerne har tall i navnet sitt. Hvis du lurte, er de fleste om ikke alle sammen bot-genererte kanaler. De abonnerer på ei rekke kanaler og kommenterer noe her og der, noe som gir økte inntekter for kanalene som blir likt, abonnert på og kommentert på.

Kanalen kan eventuelt slettes seinere, i tilfelle den ikke hadde copyright på de ulike bildene som vises i videoene. (Hint: Det har de ikke.)

Det hadde jo vært morsomt om de hadde lagd fiksjoner av tingene som thumbnailene forestiller, men det er de selvsagt ikke i nærheten av å gjøre.

Dette er altså noe som Youtube presser på de som ikke har egne brukere, og som ikke har algoritmer som jobber for seg. (Bare mot seg.)

Inspirasjon

Denne artikkelen var delvis inspirert av denne videoen fra Kyle Hill, som tar for seg falske og botgenererte vitenskapsvideoer på Youtube.

Eventyret Intertoto-cupen

Uskyldig sommermoro.

Det var én måte å se på Intertoto-cupen på. UEFAs nyeste og minste fotballturnering fant sted da Europa var på sitt sløveste, de fleste lagene var utenfor sesong og publikum var de fleste andre steder enn på et fotballstadion. For noen var Intertoto rett og slett irriterende. Men de som tok det seriøst kunne ha gode ting i vente.

Artikkelen som har stått her, er nå avpublisert fordi en kraftig forbedret versjon er utgitt i boka Mer fotball på 90-tallet (2026)!

Europa-fotball er vakkert

Europa-fotball er vakkert. For min del er det ikke finalene i Champions og Europa League som sjarmerer. Det morsomste skjer gjerne i innledende runder, som begynte denne uka.

Det vil si, prekvalifiseringen til kvalifiseringen var allerede ferdig. Mesterne fra Island, San Marino, Andorra og Montenegro møttes oppe på Island og hjemmelaget vant.

De tre taperne er nå inne i Conference League-kvaliken i stedet. Der er det små lag som holder på, flere fra hvert land. Og UEFA sender dem på kryss og tvers, hundrevis av kilometer. Et walisisk lag (det som slo ut Stabæk i 2016) skal opp til Akureyri. Det er helt utrolig at noen skal ha noe der oppe å gjøre. Et enda mer kuriøst møte er mellom mestrene fra Aserbajdsjan og Gibraltar. Opptil flere tidssoner. Keiser Trajan ville vært stolt.

Den europeiske opplevelsen ekspanderer stadig, for alltid er det noen som debuterer på det europeiske nivå. Latvias ferske cupmestere Auda er et av eksemplene i år. Auda! Fun fact #1: de var det første latviske laget med en norsk spiller. #2: jeg så faktisk Auda i fjor, og da med en trener som så ut som han skulle skrike og gestikulere på seg hjerteinfarkt. Han er ikke trener der lenger.

11. juli begynte det altså med Champions League, første ordinære kvalifiseringsrunde. Her stiller Luc Kassi opp for sitt nye færøyske lag KÍ Klaksvík.

Hvem som er keeperen til KÍ Klaksvík? Det er Jonathan Johansson. Han la opp etter 2020-sesongen. I 2021 hjalp han Ranheim ved å komme inn som reservekeeper, men spilte ikke. I 2022 måtte han nok en gang hjelpe en klubb, denne gangen Stjørdals-Blink. De hadde ikke keeper, så han måtte stille mot Stabæk, og at han var rusten, så man.

2023: Hva skal man gjøre? Kanskje begynne i en klubb, siden man uansett blir dratt inn igjen og igjen? Johansson sa ja og valgte Majorstuen FK i norsk 5. divisjon. Så meldte KÍ med sitt norske trenerteam seg. Mon tro om Majorstuen fikk hvalkjøtt i overgangssum? Overgangen var i hvert fall et faktum for mannen som fyller 32 om en måned. Klart det var på tide med en opptur i karrieren, dvs. rett inn og stå kvalik til Champions League.

Johansson er langt ifra den eldste keeperen KÍ har brukt i år. For det er Géza Tamás Túri. Han var fast keeper på Víkingur, men ga seg i 2016.

Greit det, i den respektable alder av 42.

Túri var likevel ikke helt ferdig i Víkingur, spilte en kamp og satt noen ganger på benken i 2018. Så kom stor-overgangen til KÍ i 2019. Fram til nå har han sittet 33 ganger på benken — og spilt 1 kamp, i mai i år, hvor han også holdt buret reint. Túri hadde da fylt 49.

For de fleste andre er sommeren sesong for treningskamper, og dette var en godbit fra 11.7.:

Obskur samle-CD med Fence

Østeråsklubben var stedet der jeg spilte min aller første konsert. Det var etter et show med A-team og Lax med laks, og et band til jeg ikke husker navnet på, at jeg gikk inn på «bookingkontoret» og fikk tildelt en dato av Henrik Seip. Henrik Seip spiller nå i Polardegos, tidligere i blant annet Terroristene og Fence.

Nettopp Fence viste seg å være med på en samle-cd laget nettopp på Østeråsklubben i 1998. Antakelig det første Fence ga ut? Balder Dash heter den og er temmelig obskur, men jeg gravde den fram via en gammel avis og et bibliotek.

Vi merker oss at Fence hadde større blåserrekke, med Brage Rognlien, Axel Vetlesen og «Anders Grønnseth» som jeg antar er saksofonisten Anders Lønne Grønseth.

Her er også Softcore, bandet som Egil Clausen og Olga Raftevold hadde noen år før Atomic Rubber Chickens. De fôr ned og spilte i Polen i regi av det kommunale ungdomssamarbeidet, og det er også to polske ungdomsband med på denne samleren. Har ikke hørt på dem ennå…

Hvorfor er det så vanskelig med Bekkestua?

På hytta hadde jeg et Budstikka liggende. Det er allerede gammelt, fra 19. juni i år. Her står det om Bekkestuas nye gågate og det at det er lagt kunstgress i den.

Kunstgress har vært upopulært blant enkelte, men i det minste får Bekkestua et nytt uteområde som kan brukes. Kanskje en eller annen gang, i det minste. Nå, midt i høysesongen for å sitte ute, er det derimot fortsatt avstengt gjerder og et par anleggsmaskiner. Det sto det ingenting om i Budstikka 19. juni. «Arbeidene på Bekkestua blir ferdige neste uke», sto det der.

Det ble de altså ikke.

Treneringen føyer seg inn i et mønster der også entreprenøren for området rundt Mega og biblioteket har brukt altfor lang tid på arbeidet. Det har tatt flere år. Kommunen skylder på entreprenøren og entreprenøren på kommunen. Resultatet er heller ikke særlig mye å skryte av; området utenfor biblioteket som kunne vært et fint stopp for barn er goldt og døllt og uten skygge.

Bekkestua er et ganske lite sentrum med seks innfartsveier. Nadderudveien, Gamle Ringeriksvei i to ender, Bærumsveien i to ender, Bekkestuveien og Jens Rings vei. Legg også til Fagertunveien for gående. Ved samtlige av dissene innfartene har folk vært plaget med utbygginger, rivinger, veiomlegginger, trafikkdirigering og veisperringer i flere år på rad, og mer skal det bli. Det bygges kjempeprosjekter vest i Bærumsveien i krysset Gamle Ringeriksvei/Bekkestuveien. Enda et kjempeprosjekt skal opp i Frøytunveien, i tillegg til at brannstasjonen skal ombygges eller flyttes. Området rundt Mega og Presterud allé er ikke ferdig.

Den nye gågata måtte altså også sperres nesten med en gang den var blitt til. (Oppdatering, sperringa er borte, men det tok likevel tre ganger så lang tid som det skulle.)

TV2 – spåkule eller tabbe?

Det er nok litt tidlig å dele ut kongepokal allerede etter første dag av friidrett, som TV 2 gjorde torsdag kveld. Jada, Karsten Warholm er vanskelig å toppe denne gangen, men konkurransen er fortsatt åpen fram til lørdag ettermiddag. Ikke minst for damer.

Andrea Rooth løp bra, for all del, men nesten 2 sekunder bak det Line Kloster løp på forrige helg. (56,38 vs 54,57.) Line Kloster satset på 100 meter torsdag, og ble nummer to gjennom alle tider på øvelsen. Så det er også sterkt.

Det ukjente Hopalong Knut-albumet

Boka Ska-punk i Norge er på vei og kommer i 2023 på PIY Records. Kort sagt handler boka om norske ska-punkband, internasjonale ska-punkband i Norge og lytting til ska-punk i Norge. Boka kommer til å avslutte med en humoristisk del, som jeg har generert gjennom en viss velkjent AI-modell. Humoren ligger da i hvor elendig AI svarer. I denne teksten skal jeg ta for meg et svar som AI ga om ska-bandet Hopalong Knut.

Aller første spørsmål dreide seg nemlig om de fem største norske ska-punkbandene. Jeg fikk tilbake fem band, hvorav det nyeste visstnok ble dannet i 2006, flere år etter at ska-punken var død. Hva med band fra den perioden ska-punk faktisk ble spilt?

Allerede her er det på tide med en liten realitetssjekk.

Ska-punk? Nei, bare ska. Midten av 1990-tallet? Nei, slutten. Energisk og festlig? Ja, det er sant. Populære låter som «I en sjokoladefabrikk»? Det høres i hvert fall festlig ut. Kunne ikke dette passe med Hopalong Knut, da.

Svaret er nei, men på dette tidspunktet blir det nesten nødvendig å få høre en begrunnelse, eller rettere sagt hvordan AI forsvarer å framlegge slik nonsens.

«Veldig spennende sporliste» er her brukt sarkastisk. Merk at AI bruker det som unnskyldning at kunnskapen bare går fram til 2021, men som sagt har AI påstått at albumet kom ut i 1998.

Her har det skjedd noe som nesten er verre enn å finne på album og sanger ut av det blå. Tidligere i «samtalen» hadde jeg nemlig spurt om AI kunne noe om Atomic Rubber Chickens, og om Ola Geir Raftevold spilte i det bandet (hvilket han gjorde). AI kjente ikke til Raftevold da, men nå forsøkte den å lære av samtalen mens den utspant seg — AI-modellen hadde «skjønt» at Raftevold hadde ett eller annet med ska-punk å gjøre, og kom dermed opp med ideen om at nettopp han var en drivkraft i Hopalong Knut.

At AI lærer aktivt, og fortsatt tar feil, er enda mer deprimerende enn at den fyller feilstoff i hullene på temaer den aldri har lært.

Jeg ga meg ikke helt, og neste spørsmål viser at AI faktisk kunne svare noe som var riktig om Hopalong Knut.

Ja, faktisk ble det to riktige svar på rad da jeg testet AI litt:

Hopalong Knut er vel litt mindre laidback enn The Slackers, men definitivt ikke så på tuppa som Voodoo Glow Skulls var. Dermed svarte AI riktig på et ganske komplekst spørsmål. Jeg vet ikke hvorfor AI plutselig klarte å komme med noe fornuftig — etter alle de horrible feilene. Likevel er det nok bedre at mennesker svarer på også slike spørsmål selv. Man kan jo for eksempel… høre på bandene.

Følg med for å få med deg den artige avslutningen på boka Ska-punk i Norge. Og selvsagt hoveddelen av boka Ska-punk i Norge.

Jenny Jordahl leser Alle kvinners blad

Boka som ifølge tittelbladet har det krøkkete navnet Er jeg snerpet? Det beste fra Alle kvinners 1938 er ikke splitter ny, den kom i fjor, men tåler likevel å bli anmeldt. Særlig fordi anmeldelsen — kanskje til en forandring fra vanlig — er positiv. Såpass kan jeg avsløre med én gang.

Litt eddik i begeret først: Jeg er i utgangspunktet ikke Norges største Jordahl-fan. Miljøbøkene er kakofoniske og for springende til at jeg gidder å lese dem for barna mine. Ski-fi er kanskje det dårligste jeg noen gang har lest som er utgitt i Norge, et elendig plott ispedd litt coattail-riding av Follo-musikere. Men her mener jeg hun har truffet godt.

For det første er det bra at Jordahl har skaffet seg en årgang av Alle kvinners blad for å gjøre jobben. Det gir en systematisk tilnærming. Alt er lest gjennom, snarere enn løsrevne biter her og der, og fra årgangen er det plukket stoff i mange kategorier som blir kommentert og tegnet. Da unngås nettopp det springende preget som i mine øyne roter til Grønne greier-stripene.

Boka handler ikke om storpolitikk foran verdenskrigen, men om mellommenneskelig oppførsel: Hva folk mener om hverandre, hva de sier til hverandre, hvordan de omgås, hva de forventer av hverandre, hvilke verdier de har. Det å være konservativ blir satt under lupen, både den gang og for så vidt i dag. Man ser ting som ikke var verdt å bevare, og at selv de konservative i dag — inkludert de «fryktede» tradwives-ene — har bevart heller lite av de mellommenneskelige forventningene fra den gang. På den måten lærer man også litt mer om dagens samfunn av å kikke på 1938.

Hvis noen synes tegningene understreker feil poeng ved tekstene, at tegneren for eksempel tar noen ord for bokstavelig, og gjør et for stort og kanskje for billig poeng ut av dét, endrer det ikke det faktum at originaltekstene også står i boka. Disse må man også lese for å få mest mulig ut av Det beste fra Alle kvinners 1938. Og dermed har leseren fått et innblikk i hvordan vanlige folk levde og tenkte før krigen, og hvor ofte skjer det? Særlig hvis vi ser bort fra meget slette historiske romaner og historiske tv-serier?

Av denne grunn har jeg heller ikke så mye å utsette på tegnestilen. Tegningene er uttrykksfulle, og muligens anakronistiske i så måte, men igjen, de er ikke så dominerende at ikke leseren får sin egen forståelse av det innlimte originalstoffet.

Til ære for NRK som innfører terningkast i sine bokanmeldelser, kommer det et her også: terningkast 5.