Ikke så woke med t-skjorte-turné?

I et tidligere innlegg omtalte jeg Hortens wet t-shirt-konkurranse i 1998, på et rusfritt arrangement for alle aldre og med premie på 500 kroner. Deltakerpoolen der gjorde kanskje konkurransen noe tvilsom. Samme år var det noen som tenkte større, og reiste rundt i hele Norge med den landsomfattende kåringa Miss International Wet T-shirt. Her erFortsett å lese «Ikke så woke med t-skjorte-turné?»

Fotball på 90-tallet

Det du her ser, er cover og bakside-beskrivelse av boka Fotball på 90-tallet, som er ute NÅ! Når du har lest dette skulle saken være grei, denne boka har du behov for! Boka finnes i nettbokhandler, for eksempel Haugen Bok! Eller her. Og sikkert andre bokhandler. Men jeg selger den gjerne direkte i Oslo-området. TaFortsett å lese «Fotball på 90-tallet»

Fem ting å savne fra landskamper i fotball

Jeg var på landskamp i går, Norge — Montenegro på Ullevaal. Sammenligna med storhetstida på 90-tallet har arrangementet blitt litt glatt, det burde vært mer folkelig og raggete. En fotballkamp er ikke et ordentlig public spectacle før det også skjer ting på tribunen som interesserer. Her er ting som må gjeninnføres. Ballhentere i altfor storeFortsett å lese «Fem ting å savne fra landskamper i fotball»

Sommer- og California-stemning laget av en tysker

Ekte sommer er barndommens sommer, med andre ord overnatting med fetter, ballspill, plastbadebasseng/spreder, Grand Theft Auto 1, jordbær, burgerhopping* og sist men ikke minst Pacific Blue. Denne tv-serien oppfyller få av dagens krav til, la oss si, representasjon. Men den er et tidsdokument, og nærliggende for undertegnede, idet jeg ikke fikk lov til å seFortsett å lese «Sommer- og California-stemning laget av en tysker»

Flere teitefilmer

Er man mye inne i en viss tidsperiode, for eksempel nå, behøver filmene man ser å være teitere enn ellers. Selvfølgelig ikke dårligere. Men kanskje ikke altfor bra heller. Det er fem filmer som ikke vil bli nevnt, fordi jeg har nevnt dem tidligere. Intolerable Cruelty. Coen-brødrene har lagd ei rekke komedier, noen er merFortsett å lese «Flere teitefilmer»

Video-viderverdigheter #2

På tidlig 1970-tall var man redd for at ungdom skulle sniffing, likeledes bruke LSD, kanskje også bli radikalere. På tidlig 1990-tall var tagging en betydelig skremsel, likeledes satanisme. På midten av 1980-tallet, i hælene på sataniske sangtekster og aids, fikk videofilm mye oppmerksomhet. Filmer kunne nå ses hjemme, for så vidt sammen med foreldrene, menFortsett å lese «Video-viderverdigheter #2»

Video-viderverdigheter #1

Som sagt skulle filmsensorene i Norge forhåndsse alle filmer for å sile dem overfor publikum. Arbeidstiden på annenhver dag skyldtes at filmene var så rå og rystende at de trengte en dag på rekonvalesensen. Jeg henviser videre til en masteroppgave. Men også på 1980-tallet fantes noen som ofret seg i denne rollen, og da iFortsett å lese «Video-viderverdigheter #1»

Meget vellykket – bare to besvimte

Noen ganger må bare kilden tale for seg selv. Kilden får likevel ikke tale for seg selv i så stor grad at jeg ikke har en litt bredere kommentar til den. Filmsensur har i over hundre år vært et hett tema, som det er skrevet en del akademisk om. Da jeg tok mitt første ogFortsett å lese «Meget vellykket – bare to besvimte»