Christer Falck og C+C Records gir ut en serie om norske musikkalbum, utkårede klassikere som får sin historie fortalt i samme stil som 33⅓-serien. En av de nyere bøkene handler om Backstreet Girls’ Boogie Till You Puke fra 1988. Boka kan deles inn i fire: to lengre intervjuer med to Backstreet Girl-er, korte intervjuer medFortsett å lese «Anmeldelse av Boogie Till You Puke-bok»
Stikkordsarkiver:Oslo
En ble olympisk idrett, den andre ikke
Eek-a-Mouse i Norge
Årets konserthøydepunkt ble Eek-A-Mouse på Ingensteds i høst. Med norsk backingband, som jeg ønsker å komme tilbake til en annen dag, leverte han 15 låter som ble trukket ut til det dobbelte av sin opprinnelige spilletid. Det var en utholdende og vellykket oppvisning i å holde på interessen, overfor en fin blanding av et publikum,Fortsett å lese «Eek-a-Mouse i Norge»
Quiz som en faktisk konkurranse
Quiz er noe man gjør på jobben i pausen. Avisene har gjerne noen korte spørrerunder, av varierende vanskelighetsgrad. En quiz i Oppland Arbeiderblad hadde spørsmål om stjernetegn, med passende illustrasjonsbilde. Du har jo også pubquizene. All ære til de som møter opp og holder ut med 5/25 riktige per omgang. Man møter jo venner, da.Fortsett å lese «Quiz som en faktisk konkurranse»
Å dekke landskamp er tross alt kjempevanskelig
Oppfølger fra 7. oktober. 7. oktober spilte Norge landskamp mot Brasil. Forrige landskamp mot Brasil var på old boys-nivå, og fikk stor pressedekning. Men nå når det var kvinnelandslagets tur, på hjemmebane, fant Dagbladet.no det ikke verdt å nevne landskampen med et eneste ord. Man kan skjønne hvorfor. Det er ikke så lett å væreFortsett å lese «Å dekke landskamp er tross alt kjempevanskelig»
Landskamp, nei hvorfor skal vi skrive om det?
Er det ikke litt rart at Dagbladet ikke har skrevet om dagens landskamp i fotball? Slik går det videre nedover på dagbladet.no/fotball. Jeg lar meg ikke overraske av mye, men dette er faktisk der oppe…
All aboard the Lagwagon!
«I think my older brother used to listen to Lagwagon». Dette var en meget treffende EP-tittel som Lagwagon brukte for noen år siden, som har å gjøre med det å ha hatt sin tid. Og for min del også sant. Bortsett fra at det var mine eldre fettere, ikke bror. En eller annen sommer tokFortsett å lese «All aboard the Lagwagon!»
Hvorfor identifikasjon på match?
Hvorfor må man opprette bruker hos NFF for å kjøpe billett til Norge — New Zealand? Hvilken glede skulle jeg ha av å registrere meg for å «access their services»? Når den såkalte servicen ikke er til noen glede for meg som kunde, men heller skaper irritasjon over å måtte opprette bruker #199 (eller noeFortsett å lese «Hvorfor identifikasjon på match?»
Ja, hvis ikke…
… billetten kostet 500 kroner. Men i det minste er det billigere enn billettene til Norge–Sverige, som kostet 600 kroner.
Filmanmeldelse: Lords of Chaos
Å anmelde Lords of Chaos fra 2018 må ses på som litt i overkant forsinket i 2022, men her er en anmeldelse likevel. Filmen er bygd på boka med samme navn, handler om deler av norsk black metals historie, og har Øystein Aarseth og Varg Vikernes som hovedpersoner med Pelle Ohlin som viktigste biperson. (OgFortsett å lese «Filmanmeldelse: Lords of Chaos»
Haaves historier 