Amateur hour i VG

VG skriver en føljetong om Durek for tida, og finner det verdt å oversette et intervju med hans søster og halvbror til engelsk. Forsøket virker noe amatørmessig. Dette er altså bare en kommentar om behandlingen av språket (slik det sto 11.4. kl. 17) og ikke realitetene i saken. For allerede i overskriften skurrer det. «Durek’sFortsett å lese «Amateur hour i VG»

Transkribere eller ikke

Her er en liten refleksjon rundt det å sitere muntlig tale i bokform, og hvor nøyaktig det «kreves» at forfatteren er, utløst av en ganske haltende utlegning jeg hørte på radio i dag. Haltende utlegning er inkludert. Når jeg holder på med boka Ska-punk i Norge intervjuer jeg ganske mange som har hatt befatning medFortsett å lese «Transkribere eller ikke»

Pussig urban myte

Noen kan avkrefte dette. Jeg har også hørt det samme som en fun fact som funfactfolk kommer med. Historien kommer selvfølgelig av at ananas heter noe annet på andre språk vi kan, engelsk og spansk, og dermed kunne Bama være de som fant på navnet i Norge. Ananas heter nok ananas av en annen grunn.Fortsett å lese «Pussig urban myte»

Dagbladet Magasinet på klisjéseminar

Dagbladet Magasinet har tydeligvis holdt seminar i klisjéer, og resultatet kom på trykk 8. april. Teksten jeg henviser til her, er en slags «se og lær» i forslitte kjærlighets-metaforer. Skribenten, hvis navn forbigås i stillhet, tilhører bladet KK, hvor den muligens har stått på trykk før. «Presidentsønnen og middelklassejenta» heter teksten, og ingressen fastslår omFortsett å lese «Dagbladet Magasinet på klisjéseminar»

Enda, enda flere fortjente oversettelser

Tittelen henspiller på at man får som man fortjener. Og når man ser filmer av en lavere klassifikasjon, følger det med at oversettertjenesten heller ikke aspirerer til oversetternes egen Oscar, hva nå den heter. Men i dette tilfellet bærer tittelen også den betydning at jeg selv, etter at 2022 var vel i boks, syntes jegFortsett å lese «Enda, enda flere fortjente oversettelser»

For sært

Etter artikkelen om kryssordkongen tok jeg på meg å lese forskningsmonografien Språket i kryssord av Laurits Killingbergtrø (1994) — så du slipper. Dette er en utgivelse for spesielt interesserte. Det teller jo positivt for målgruppa! Selv merker jeg at jeg er litt mer interessert (!) i kryssordets fenomenologi, hvordan det oppleves å løse dem, ogFortsett å lese «For sært»