Å bli beskyldt for å synge om samer

… når man ikke gjør det, er en tvilsom affære. I 1989 ga det norske bandet Bony Maronie, som spilte litt i Backstreet Girls-gata, ut sin første LP. Så skriver Sunnmørsposten i anmeldelsen at Bony Maronie sang om ildfulle kvinnfolk fra Mexico, sjømenn, «samer, heimebrent, gebiss og lignende ‘artige’ saker». Det eneste som varierte her,Fortsett å lese «Å bli beskyldt for å synge om samer»

Hvordan kan en utgivelse på Dritt Records være?

«For å være ærlig er jeg noe i villrede om hvordan jeg skal anmelde denne platen. Beckman indikerer på sett og vis selv hvordan han forventer å bli mottatt hos det norske folk, ved bl.a. tittelen på innspillingen og også ved å døpe plateselskapet til Dritt Records». Det skreiv Jazznytt i sin anmeldelse av HeltFortsett å lese «Hvordan kan en utgivelse på Dritt Records være?»

Verdens minst lesverdige musikkanmelder

Hva om jeg begynner som musikkanmelder og lar det gå sport i å skrive så kort som mulig? «Dette er et av bandets album. Terningkast 3». «Dette er et av hans album. Terningkast 2». «Dette er et av hennes album. Terningkast 1». Dette er faktisk stilen til en av verdens mest «produktive», men også mestFortsett å lese «Verdens minst lesverdige musikkanmelder»

De som hatet tidenes beste norske album

«Tidenes norske rockealbum» blir det sagt om Apocalypse Dudes. Blant annet av «samlede norske kritikere» i 2003. Men det var det til tider vanskelig å tenke seg hvis man så på mottakelsen av det i 1998. Rett skal være rett, albumet fikk terningkast 6 av Håkan Moslet i Dagbladet – mannen som seinere skreiv bandbiografien.Fortsett å lese «De som hatet tidenes beste norske album»

Enda flere rare musikkanmeldelser

Tidligere satset norske avisredaksjoner på å trykke musikkanmeldelser, i større grad enn de gjør nå. Det gjelder særlig segmentet under de mestselgende artistene. På for eksempel 90-tallet kunne norske artister vente å bli anmeldt i minst 10–15 aviser, slik det fortsatt er tilfelle for norske kinofilmer. Men jeg kommer ikke med noe entydig litani, forFortsett å lese «Enda flere rare musikkanmeldelser»

Flere rare musikkanmeldelser

Fra tid til annen når jeg av en eller annen rar grunn tråler gamle aviser, finner jeg veldig rare tekster inkludert musikkanmeldelser. Her er tre rare musikanmeldelser jeg har lagt ut tidligere, og her er tre til. Kommentarene til tekstene trenger ikke være lange. 1) ÅKKKEEEEEEEIIIIIIIII 2) Jaéy-Z er en litt rar feilstavelse, men ikkeFortsett å lese «Flere rare musikkanmeldelser»

Attitude i musikkanmeldelse

Slayer-albumet Undisputed Attitude er 25 år i år, noe som kan få enkelte til å jubilere. For min del er det tilfeldig at jeg fant denne anmeldelsen fra Finnmark Dagblad, som jeg ville dele på grunn av sine perler: «kan få frem det værste i folk» «Dette er det bandet som ligner minst på Vikingarna,Fortsett å lese «Attitude i musikkanmeldelse»

Tre rare musikkanmeldelser

Rett på sak: her er en anmeldelse som sammenlikner Admiral P med «Bombadilla Life og smurfene». Denne er tatt med for sin vanvittig høye grad av framsynthet, om «80-tallsfenomenet» hip hop. Og så overskriften da. Til sist en som ga terningkast 1 til Seigmen, med retoriske elementer som mor og far, krampelatter og kviser. BonusFortsett å lese «Tre rare musikkanmeldelser»