En ubetydelig kamp på Marakana

Alle fotballinteresserte som har ei liste over stadioner de kunne tenke seg å besøke, bør ha Marakana på lista. Jeg er nå så heldig å kunne krysse den av, stadionen til Røde Stjerne i Beograd. Det var riktignok ikke byderbyet jeg så, men likevel…

Litt flaks gjorde at kampen passa med turen. 30. og siste serierunde i Serbia før det hele avgjøres av et sluttspill, selv om Røde Stjerne allerede er ganske langt foran. Denne matchen var desidert topp mot desidert bunn. Jeg så en odds for hjemmeseier på 1.02, og ganske astronomiske tall for borte seier, ja selv uavgjort. Og så ble det nesten det.

Men jeg kom selvsagt for totalopplevelsen. Det var med ganske store forventninger jeg ankom mektige Marakana. Å si at de ble delvis innfridd er nesten litt raust. I ultras-seksjonen var det noe oppmøte, ellers besto bare tilskuerne av spredte personer og grupper, som på en norsk 2. divisjonskamp.

Jeg tippa 2000 tilskuere etter å ha myst bort på curva ord. På internett oppgis tilskuertallet til cirka 3500. De relativt få på hovedtribunen ble passet på av minst 50 opprørspoliti med skjold og hjelm. En og annen kunne blitt igjen på stasjonen. På 2–1 gikk det av fire–fem «pjäser» som ga ganske greie drønn i den gryteformede stadion, men selvsagt skjedde det borte hos ulltraene.

Av bortesupportere var det bokstavelig talt ikke en eneste. Spartak hadde hatt en slett sesong sportslig, men tross alt er Subotica en tidligere serbisk hovedstad. Den statusen hadde byen dog ikke i fjor, og ikke i forfjor. Lokal fankultur er også underutvikla; serbiske byer og landsbyer utenfor hovedstaden deler seg mellom å heie på en av de to store (som med de tre store i Tyrkia).

På en quiz for over 10 år siden vant jeg en Røde Stjerne-drakt i premie. Den har ikke gitt meg noen mytisk dragning mot Gazprom-sponsede Røde Stjerne, som ikke er noe naturlig førstevalg. Jeg var nøytral i denne kampen, og finner det ikke meningsfullt å ta avstand fra Røde Stjerne heller, selv om en god del av fansen er nasjonalistiske og høyrevridde. Jeg er gjest i landet, og da går jeg stille i dørene.

Å ikke stikke seg ut er en grei plan, men en vanlig rød genser var på grensa til å gjøre det. For fansen er det tydelig helt noldus å kle seg i noe annet enn svart. Kanskje går man ikke i klubbfarger i Beograd by på grunn av rivaliseringa med Partizan, og at folk kan tenkes å denge hverandre for fargene. (Jeg ble rådet til å ikke si hvilket hotell jeg bor på, fordi hotellet ligger i et Partizan-område.) Samtidig er det jo altså svart fansen går i, og det er Partizans farge.

Røde Stjerne, som for øvrig ikke varmet opp på banen, stilte med noen unge spillere, og overbeviste ikke. Begge lag holdt ganske lavt tempo og var dårlige til å flytte laget etter. Til dels var det mye press på Spartak, men dette borte- og jumbolaget var veldig effektive på kontringer. Faktisk hadde de 4 baller i nettet. Målet til 3–3 på overtid ble annullert etter noen minutter med VAR-sjekk. Om noen spilte på uavgjort til de astronomiske oddsene, ble de VAR-hatere der om de ikke var det allerede.

Morsomme feilmeldinger, del 3

404-feilmeldinger. Det er det som kommer opp når man skriver inn eller trykker på internettadresser som ikke finnes, er feilstavet og lignende. Dette kan de som driver nettsidene gjøre med den nødtørftigste beskjed, eller man kan legge inn litt humor eller noe underfundig, rett og slett et lite easter egg. Nå som det fortsatt ikke er så lenge siden påske, passer det å kikke litt på easter eggs.

For noen dager siden kikka jeg på våre politiske partier og eliteserieklubber. Nå har jeg brukt 5 minutter på å kikke på våre nettaviser.

For noen år siden løste Morgenbladet dette i form av en omdirigering, med beskjeden: «Din transcendens til Morgenbladet.no er immanent». En utrolig bra selvironisk referanse til avisartikkelen «Transcendensen i immanensen», som er kjent som en representant for Morgenbladets «vanskelige» og utilgjengelige periode. Den beskjeden finnes ikke lenger, men det gjør disse:

Dagbladet – terningkast 6

Selvironisk melding. Markskrikeri med sjokk og akkurat nå-banner.

Morsom variant fra Aftenposten, som sammenligner nettsaker man ikke finner med papirsaker som er borte. At Aftenposten kunne hatt slike hull i papiravisa uten at

Slapstick fra både VG og NRK, men kunne hatt mer med VG og NRKs identitet å gjøre. I forrige del om fotballag brukte jo Vålerenga «teknisk feil»-displayet fra NRK på 80-tallet.

Denne figuren representerer Klassekampens klipp- og nid-spalte, «På teppet».

Typisk karakter 3- på Dagsavisen her, de har «spritet det opp» noe, men ikke mye.

DNs tilpasning av feilmeldinga er så kort unna «ingenting» som det går an å komme for å kunne kalles «noe».

Morgenbladet var gøy før og er kjedelig nå:

Det samme er Nationen, de burde hatt noe bondegreier. Hva med denne selvironiske: «Sida du prøvde å finne har noe til felles med landbrukssubsidier: Hvor ble de av?»

Alle Amedia-aviser ser ut til å følge den siste malen.

Nesodden med første seier

Etter nedrykk i 2021 er Nesodden tilbake i 4. divisjon. Ikke det høyeste nivået, men det krever sitt. Jeg holder på med en artikkel om klubben/laget som blir publisert hvis alt klaffer.

Det klaffet ikke i redebuten i 4. div hvor laget fikk stryk, men i kveld slo de Manglerud/Star borte. Det blir nok mye slik i sesongen, litt opp og litt ned. Målet blir å stabilisere seg på nivået.

Det som er litt morsomt er at Kim Viken har satt alle tre Nesodden-mål hittil i år. Han debuterte på A-laget i — 2001. Helt til 2002 måtte man vente før han ble lagets toppscorer. En såkalt «målsnik» som alltid har vært tro mot samme klubb.

Akershus Amtstidende 4.9.2002
Akershus Amtstidende 9.10.2002

Norske veinavn i Beograd

Da jeg gikk på skolen, sto det i norskboka at Bjørnstjerne Bjørnson har gater oppkalt etter seg i Polen og Slovakia. Men ikke bare han. I Beograd er det Edvard Grieg og Edvard Munch som har fått æren.

Edvarda Griga ligger langt sør i Beograd. Det står at det er 4,5 timer å gå derfra til Edvarda Munka, som ligger ute ved flyplassen.

Her har Edvard Munch naboskap av noen andre malere, med gater som Rubensova, Van Goga og Vasilija Kandinskog. Kandinsky hadde særegne, abstrakte bilder. Så har vi Leonardo da Vincija der, ja han malte i høyeste grad. Albrehta Direra, Albrecht Dürer er kjent for tresnitt. Bili Branta sniker seg inn som en oddball i nabolaget – det er Willy Brandt. Krysser man en hovedvei finner man enda flere malere i form av Rembrantova og Rene Magrita – men også Isaka Singera. Isaac Singer er han som fant opp Singer symaskin.

Litt lenger nord ligger Hemingvejeva – som ender i Abebe Bikile! Hemingway har jo vei i navnet, si. Barbeintløperen Abebe Bikila var den første olympiske gullvinneren fra et afrikansk land utenom Sør-Afrika. Hva om vi oppkalte veier i Norge etter alle afrikanske friidrettslegender? Et kvartal ovenfor blir det litterært igjen – Servantesova.

Landet Norge har også en vei. Ikke så altfor langt fra Edvarda Munka ligger Norveška, som skifter navn til Grčka.

Visstnok finnes det bare en svenske og en danske med vei i Beograd, Alfred Nobel og Niels Bohr.

Skattepliktige ytelser på jobb

«Din side» har en artikkel 1. april (hm…) om skattepliktig gaveytelse hvis ansatte på en arbeidsplass mottar påskeegg. «Min side» har flere jobbtips om hvordan DU bør føre det på skattemeldinga hvis du mottar gaver eller tjenester på jobb.

Jeg holdt døra oppe for en kollega en gang. Heldigvis husket hun å føre i selvangivelsen at arbeidsplassen ytte piccolo-tjenester. Minstelønna for piccoli er 175 kroner timen. Delt på 60 minutter, delt på 12 for å få verdien av 5 sekunders utført tjeneste gir 24 øre. Det er penger, det også, som kemneren pleier å si.

En gang på jobben fikk jeg plutselig ei skikkelig hostekule. En mellomleder sa «oisann, du høres ikke helt frisk ut». Hun ytte da medisinske konsultasjonstjenester og det er snakk om langt høyere timelønn enn i piccolo-eksempelet.

I lunsjen fortalte en kollega om en ny Farris-smak som er elendig. Da har vi som overhørte meningsytringen mottatt kundeveiledning. Det er rett og rimelig at de som mottar ytelser av denne størrelsesorden, bidrar litt til å utjevne forholdene, når folk som ikke har det samme godet på arbeidsplassen, står overfor potensiell tapt arbeidsinntekt når de må bruke av sin egen tid til å oppsøke slik informasjon.

Morsomme feilmeldinger, del 2

404-feilmeldinger. Det er det som kommer opp når man skriver inn eller trykker på internettadresser som ikke finnes, er feilstavet og lignende. Dette kan man gjøre med den nødtørftigste beskjed, eller man kan legge inn litt humor eller noe underfundig, rett og slett et lite easter egg. Nå som det er påske, passer det å kikke litt på easter eggs.

For noen dager siden kikka jeg på våre politiske partier, nå i anledning seriestart har jeg brukt 5 minutter på våre eliteserieklubber.

Her får man som regel opp ei likelydende melding: «Vi har nettopp lagt om til nye nettsider. Det gjør at en del sider ikke dukker opp i Google-søk. En del gamle lenker vil ikke lenger peke til riktig side. Dette er normalt og vil justere seg etterhvert som Google indekserer sidene på nytt».

At disse klubbene «nettopp» har lagt om, er tull. Alle klubber i de to øverste divisjonene har samme leverandør av hjemmesider, ut ifra en avtale toppfotballen har, og har hatt de samme sidene lenge.

Litt over halvparten av lagene i Eliteserien får terningkast 1 for å vise den samme feilmeldinga (som altså heller ikke medfører riktighet), mens de andre klubbene jeg omtaler her, har lagt inn et lite easter-egg:

Fredrikstad har standardbeskjeden, men først en fotballspesifikk «innledning»:

Molde har ikke tatt med fotballbegrepene, bare en lokal tittel:

Start har et artig bilde og har justert den dumme standardformuleringa noe:

Tromsø og Vålereng har standardbeskjeden, men med et henholdsvis fotballrelatert og et historisk Oslo-relatert bilde:

Til alle som er lei av at Bodø/Glimt gjør det bra; dessverre gjør de det også best i denne 5 minutter lange testen. En dialektal tittel, et bilde og en endring på standardformularet som nærmest harselerer med det.

Morsomme feilmeldinger, del 1

404-feilmeldinger. Det er det som kommer opp når man skriver inn eller trykker på internettadresser som ikke finnes, er feilstavet og lignende. I gamle dager sto det gjerne bare 404 not found og ikke noe mer, disproporsjonalt med datidas generelle behov for en pedagogisk forklaring på hvorfor brukeren ikke kom fram til ønsket side. Seinere har feilmeldingene blitt mer forseggjorte, med litt andre typer tekst, forbedrede forsøk på å lede i riktig retning, kanskje små figurer, små easter eggs rett og slett.

Nå som det jo er påske, vil jeg lete etter easter eggs, og håper det blir en miniserie på flere deler. I denne delen ser jeg på våre politiske partier våren 2026. Hvorfor? Kort sagt fikk jeg ei feilmelding på hjemmesida til et parti. Jeg syntes meldinga var morsom, noe som sikkert sier mye om mitt liv. Og enda mer sier det nok at jeg i neste omgang ville finne ut hva alle partiene har som feilmeldinger. Det brukte jeg 10 minutter på og her er resultatet. Jeg rangerer dem også og gir dem terningkast, i synkende rekkefølge. Vant testen gjorde…

Venstre

Bilde av Odd Einar Dørum «på data», minner den tida da lite var å finne – og nåde deg om du glemte http://www foran domenenavnet (selve bildet er nok pre-internett). Svært snedige referanser til at de mener politikken fører landet framover.

Terningkast 6

Miljøpartiet De Grønne

Feilmeldinga spiller på slagordet fra forrige valgkamp, det er mulig.

Terningkast 5

Høyre

Litt morsom vri med å gå seg vill (men hadde vært enda bedre å bruke metaforen med å stjele klær til noen som bader). Erna Solberg er likevel ikke den man skal gå til lenger, og bildemotivet er også litt uryddig.

Terningkast 4

Fremskrittspartiet

Bare saklig. Etter å ha sett visse andre partiers varianter (se nedenfor), får denne pluss for å informere litt mer samt bruke partiets farge.

Terningkast 2

Arbeiderpartiet

Mye av det samme her, farge er bra, og relevante lenker i stedet for bare en henvisning til ei startside. For unge er det viktig med så lite tekst som mulig, og det er Ap «bedre» på enn FrP.

Terningkast 2

Rødt

Kort og greit, men lite informativt. Hva hvis det var ei side man trodde skulle eksistere, hvor skal folk gå da? Minus for emoji, som kun bør brukes i personlig kommunikasjon

Terningkast 1

Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og Pensjonistpartiet

Bare saklig, uten noe. Tok med Pensjonistpartiet for å vise hvem de andre partiene burde klare å toppe.

Terningkast 1

Sosialistisk Venstreparti

Nok en kjedelig variant. Og hvem sier «fremsiden»? Dette er partiet som skapte en mindre debatt (!) i 2000-årene for sitt språklige kompromiss, «framtiden». De skulle da kombinere det folkelige «fram» og det borgerlige «tiden».

Terningkast 0

Al Hilal er ute

22. mars røk Al-Hilal Omdurman ut av CAF Champions League. Jeg skreiv om laget nylig i Josimar og anbefaler først og fremst den artikkelen. «Hjemmekampen» ble spilt i Kigali, Rwanda mot marokkanske RS Berkane. En Mounir Chouiar scora i 90+10 i det første oppgjøret, og nå i 90+3 i det andre.

Ellers er, nesten sjokkerende nok, begge de egyptiske lagene ute, til fordel for FAR Rabat og Espérance Tunis. Mamelodi Sundowns fikk et relativt enkelt møte med Stade Malien og er siste lag i semi. Jeg vil råtippe at Espérance vinner.

Nå får Al-Hilal gå tilbake til tilværelsen som gjestelag i Rwanda, og motstanderne der som blant annet Gorilla FC. CL-matchene har gjort at Al-Hilal nå har fire kamper mindre spilt enn APR og ligger bak på poeng. De to lagene møtes 7. mai.