X vet ikke hvem Y er

Noe som alltid har slått meg med de som ler når Paradise-deltakere ikke vet hvem Pol Pot var: Hvor mye vet de egentlig selv om Pol Pot? Det vil alltid finnes et (mange) forum der vår kunnskap kommer fullstendig til kort. Før eller siden når vi alle vårt inkompetansenivå.

Men bevares, det er morsomt likevel. Her er «anonym» sitt hjertesukk fra 1964:

Dag og Tid 17.10.1964

PS. Hvem var Sivert Nilsen?

Bring back Bodøs banan

Bodø/Glimt har solgt Kasper Junker for millioner av kroner. Nå er det på tide å investere pengene i å få tilbake banan-skulpturen. Bodø er ingenting uten den, og de prøvde vel ei tid med en overdimensjonert gul tannbørste, men jeg tror den også er gått ut av bruk.

En gang i tida hadde Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Hamar alle hver sin banan i stål, og da i regi av Bama som brukte dem til å pynte lagerbygninger. Oppslaget under er fra 17.6.1998, og det var Norges nest siste banan som der gikk dukken. Oslo-bananen ble tatt ned allerede i 1994, men gjorde et sterkt comeback og står nå i Bærum.

10 selvpubliserte bøker med real talk

Dette er ei liste jeg skreiv for gøy i 2017 ved å se etter kuriositeter på forlagslista til selvpubliseringsforlag. Heldigvis tok jeg skjermdump av vaskesedlene, da noen av bøkene nå er borte fra forlagenes sider. Jeg sendte inn teksten til Natt og Dag, som ikke trykte den, men i stedet sin egen liste over rare bøker før jul i 2018.

En fri presse er flott å ha, men enda friere og dermed bedre er forlagene som tilrettelegger for selvpublisering. Her kan alle som «har en historie å fortelle» sende inn manus og deretter smelle det ut mellom to permer.

Kunder av disse forlagene, hvor Kolofon Forlag er det mest kjente, kan også kjøpe «ekstratjenester» som korrekturlesing.

Ikke alle gjør dette.

Bra, for da hadde vi kanskje mistet muligheten til å få lese verdens «eneste» bok om å leve med glassøye. Her er ni forfattere med ti bøker som setter skapet på plass.

9. Dennis Holmberg: Mitt liv som hest – dyrenes budskap

Akkurat som i pressen har noen forfattere bedre kildenettverk enn andre. Så er tilfelle med Dennis Holmberg: «En stor del av boken bygger på samtaler som Dennis har hatt med dyr».

Vi skal også merke oss at forlaget det gjelder, Kolofon Forlag, har plassert denne i kategorien «andre». Det passet liksom ikke under biografi.

8. Harald N. Røstvik: Hyrde meg hit og hyrde meg dit. Samtaler med billedhugger Roland Lengauer

Det er sannsynligvis altfor få bøker som består av «en samling meningsutvekslinger». Det samme med det oversette temaet «kommunal ramponering». Denne boka er imidlertid en av de som består av disse tingene, og mye av boka handler om ett bestemt verk av en tysk billedhogger i Stavanger. Godt er det at forfatteren har telt opp antall kunstoppdrag som har gått til andre billedhoggere (og tar et lite forbehold om at det kan være enda flere enn 17!!). Ikke noe misunnelse der, nei.

Kjepphester om enkeltsaksbehandlere trekker enda mer opp på evalueringsskalaen (som ikke bare er dulgt og hemmelig, men ikke engang formulert) som er brukt i denne bok-rangeringen:

«Mens andre billedhuggere i oljebyen ble tildelt opptil sytten oppdrag i de kommunale uterom fikk Lengauer bare ett, Hyrden ved Våland skole. Dette ene verket ble skaltet og valtet med av kommunen, ramponert og flyttet uten hans tillatelse. Saken ble tatt opp med kommunen og Mary Miller i Stavanger 2008 ble også forsøkt involvert i denne kultursaken. Hun svarte ikke engang».

7. Hans Eirik Olav: Det store selvbedraget. Hvordan statsmakt ødelegger menneskeverd og velferd

Etter å ha startet egenreklamen med egen pågripelse og varetektsfengsling, lover mr. Olav: «Denne boken er inspirert av denne hendelsen». I neste setning handler det derimot om «økonomisk overbudspolitikk» i Norge. Kanskje inspirasjonen består i at fortellingen er – fengslende?

«Fengslende» beskriver i hvert fall coveret som forestiller Stoltenberg og Gerhardsen sammen med Mao, Hitler, Lenin og Stalin på en noget grell bakgrunn. Kumpaner, alle de seks ja, visste vi det ikke!

6. Randi Enger: Urett

Vaskeseddelen på denne boka starter med helt random info. Kanskje har det noe med urett å gjøre. Her er det bare å gripe fatt i den fysiske boka for å skjønne noe om noe.

Forsida inneholder bare ett ord, Urett. Ingen forfatter. Men for denne flotte tittelen er det spandert en svart bakgrunnsfarge med svært så pikselert oljeflekk-grafikk. Resten av dette monumentalverket på 571 sider er selve definisjonen på TL;DR. Heldigvis faller høydepunktene tett før brødteksten begynner.

«Denne boka er ikke skrevet eller utgitt med støtte fra Fritt Ord», utbasuneres det raskt. Mer av det!

Et sted i boka står et manifest for å bevare bygdesamfunnene, før det plutselig kommer utdrag fra en skolestil skrevet «i 1977 eller 1978». Til slutt innrømmes det at forfatter ikke orket å fullføre verket, men ga det ut likevel.

Stoffet blir jo litt for overveldende. Men urett er sikkert begått, ja vi tror det så gjerne, så gjerne, når vaskeseddelen slutter med: «Det er ikkje noko fint bilete som vert teikna» (uten punktum – kunstnerisk!).

5. Roar Henriksen Thobroe: La en morgen våkne

Design og cover er også blant ekstratjenestene man kan kjøpe på Kolofon Forlag. Det får vi håpe at forfatteren her ikke har gjort, for det ville være en grov fornærmelse mot blinde å påstå at en blind person har designet dette. Ellers påstår jo forfatteren å ha et visst håndlag i form av håndverksjobbing i «egen be drift».

Hva med innholdet: «I 1993 fikk Geths familie billighetserstat­ning av Stortinget på grunn av mange år med trakassering. Store avisoppslag fortalte om en kommune som mobbet. I stedet for å møte familien med utstrakt hånd, fraskrev kommunen seg alt ansvar og beskrev forfatteren av denne boken som «ensidig», «subjektiv», «provoser­ende», «ærekrenkende», «ondsinnet», «kvalifisert infam», «klart injurierende» og «direkte kverulerende».

Jeg skal ikke spoile grunnen til at Geth ble forfulgt på denne måten, men nøye oss med å lokke med realt drama som en konsekvens av ugjerningen: «nærmiljøet straffet etterkommere og deres familier med gatejustis, fornedrelse, skytedramatikk og drapsforsøk.»

4. Eline Jenssen: Livet gir og livet tar

Som leseren har skjønt så skal egenreklamen helst være vag på Kolofon Forlag, og bøker bli kjøpt på bakgrunn av utilfredsstilt nysgjerrighet.

«Jeg opplevde en kan kalle det ” Barne Sorg”», er blant tingene som vaskeseddelen på denne boka frister med. Det legges opp til at forfatter skal avsløre alt fra eget liv.

Men på forside står et annet forfatternavn, samt det at «fortellingen er ikke direkte sann». Men det står ikke direkte usann heller.

3. Kari Brit Wennevold: Myter, sannhet og løgn. Er kontakt med avdøde i Åndeverdenen mulig? og Engler eksisterer … !

Dette er en av Kolofons mest aktive forfattere med åtte utgivelser bak seg. Personlig bakgrunn legges vekt på i egenreklamen: «Vi startet salg av frukt, grønnsaker, eget kioskutsalg, blomster, planter og alt som hører til i et Hagesenter, i 15 år. Her banket metafysikken på min dør i 1998».

Og dermed banket Wennevold på litteraturens dør. Legg spesielt merke til målgruppa:

«Virkeligheten kan på mange fronter overgå selv den livligste menneskelige fantasi. Menneskets fantasi strekker ikke til, den kan ikke på noen måte forestille seg hvordan denne Verden faktisk er, med fysiske og ikke-fysiske dimensjoner. Derfor oppstår det vel også så mange myter om sannhet og løgn. Boken er skrevet for deg som er tvilsom […]»

For deg som er tvilsom også i englespørsmålet kommer en betimelig og nødvendig bok som bygger på følgende bakgrunn:

«På grunn av mye usakelig kritikk som offentlig kom frem etter lansering av prinsessens Engle-skole, kritikk mot Synsk Evne, Healing Evnen, kontakt med avdøde slektninger, om Engler i det heletatt eksisterer, er det betimelig og nødvendig å motgå kritikken med andre synspunkter, forklaringer, oppklaringer».

2. Ivan Hag: Spor i sjelen. Offentlige systemer – den 12. landeplage

Jeg er solgt allerede ved det som loves å være hovedtemaet i denne boka. Men boka inneholder så mye mer: Raskt går forfatteren videre til en sann bredde i tematikk – privatliv skal med:

«Dette er den eneste boken i hele verden som beskriver hvordan det er å leve med et glassøye i sytti år etter en ulykke i barnealderen. Forholdet til det annet kjønn måtte få en bred plass fordi et glassøye midt i ansiktet ikke akkurat styrker selvbildet til den som bærer på glassøyet. […] Deler av boka beskriver også opplevelsene forfatteren hadde i forbindelse med konas tragiske selvmord».

Offentlige systemer er jo nevnt i tittelen og sikrer en helhetsopplevelse. Mange pluss for coveret, som jeg lenge trodde forestilte en dårlig croppet solsikke. Men det er vel heller et slags dyreøye. Gult og litt oransj.

En bonus er jo selvsagt at Kolofon av en eller annen grunn har tatt boka av plakaten, så den finnes bare andre steder på nettet.

1. Freddy Kristoffersen – Mafiaen i Eiker

Vinner på coveret, pluss at konspirasjonsteorien som trekkes opp er så global og så utrolig lokal på en gang.

«Den folkekjære trekkspilleren og sangartisten Freddy Kristoffersen ble borte fra offentligheten i begynnelsen av 1990-tallet.

Så ble det bråstille! Trekkspillet lå lydløst på hylla. «Mafiaen i Eiker» hadde satt en stopper for den glade musikanten. Noen hadde rett og slett tatt Freddy Kristoffersen. Knekt ham for godt.

Impliserte finner vi både i bank, kommune og rettsvesen. Mange er også frimurere».

Bonus post scriptum – ei bok jeg ikke fikk med meg den gangen:

Min utrolige forvandling. UTSOLGT. Finnes som lyd- og e-bok - Runar Halonen

Gratulerer til Belli

Matias Belli Moldskred ble tatt ut på landslaget til Nicaragua, og visst ble det mål.

Motstanderen var Turks and Caicos, et lag som ikke akkurat kommer til VM. Det gjør nok ikke Nicaragua heller, men spillerens historie er likevel av verdensklasse.

Han gikk i en klasse på NTG (hvor yours truly var vikarlærer) med følgende spillere som debuterte på a-laget til Stabæk: Andreas Hanche-Olsen, Cornelius Bencsik, Edvard Race, Marcus Mehnert og Marius Østvold. Men ikke Belli, han ble sendt videre til juniorlaget til Asker. De rykket ned, og det ble juniorfotball i Bærum. Det ble endel mål (han var spiss), men ingen seniorkontrakt der, og i stedet overgang til Ready med 2-3 andre av klassekameratene som ikke slo helt gjennom. Ble deretter hentet til Raufoss av tidligere NTG-trener Christian Johnsen og var med på å spille laget opp i 1. divisjon, før to gode sesonger ble gjennomført i den ligaen. Jeg hadde på følelsen av at han ville bli hentet i 2021, og ble det av Start… ja jo, steget oppover kunne vært større, men så ble det altså et ganske overraskende landslagsspill.

PS. I denne VM-kvaliken, se opp for Surinam. De har et splitter nytt lag fullstappet med nederlendere.

Rar artikkel om trekkspill

Omtrent alt er galt og rart i denne VG-artikkelen fra 21.3.1996. Teksten er rar og intervjuobjektet er en rar person. Rytmen sitter i halebeinet? Så det er det halebeinet er til? Trekkspill med pesing? Utringet kjole og hatt? «Trekkspillstjerne?» Og hva var oddsen (hint: lav) for at av alle uttalelsene til Berit Lillevold, kom akkurat det med i overskriften?

Ifølge Discogs ble det ingen flere album enn Ecstasy. Så karrieren ble en bad trip.

Test av noen produktnyheter

Rundt 1. mars eller lignende kom ei rekke nye produkter i dagligvarebutikkene. Mange vil forsvinne fort igjen, så internettbefolkningen bør utføre tester slik at det finnes spor av produktenes eksistens.

REIGN BCAA DRINK 500ml Razzle Berry | Tommi Nutrition - Kosttilskudd til  alle

Energidrikker. Vel begynner det å bli mange av dem. Men dette merket er the bomb. Har aldri smakt noe som ligner så mye på den sårt savnede Urge Intense lilla som fantes fram til cirka 2008. Terningkast: 6

Nå kan du nyte lakris-is i en helt ny... - Ronnys.no - Spill, Leker &  Godteri | Facebook

Dette er en meget merkelig idé. Men godteriet smaker faktisk lakris-is. Ikke lakris, men lakris-is som stort sett har vært å få kjøpt av isbilen. Plusspoeng for kreavititet, minus for overprising. Terningkast: 5

Stor test av snacksnyheter - vinneren er overrasket

Den mest trashy snakksen — med sjokolade i tillegg. En ide som høres helt insane ut. Helt til man smaker det. Og ideen er brukt før. For dette er nemlig Smash. Bare mindre og mer larveformet. Ubrukelig produkt. Koster 50 kroner på bensinstasjonen. Terningkast: 2

Digitalarkivets folketelling-slipp. Ble nesten analogt til koronavaksinene: Skulle komme en bestemt dato, og så pipler det i stedet inn en dose her og en dose der, mange måneder seinere. Riktignok har folketellingen ingen kjente bivirkninger for indre organer. Men man kan bli sliten i hender og øyne av å bla seg gjennom. Terningkast: 1

Lidenskapelig, men med piano

Hva er den største forskjellen mellom debatten om seksualundervisning i 1950 og 2021? Det er at før debatten i 1950 ble klaveret traktert av Tore Sinding som spilte sine egne komposisjoner Sonatine og Mot ballade. Etter at den klassiske musikken var ferdig, var synspunktene til forveksling like mye av det man møter i dag.

Scenen er et folkemøte i Bærum med debatt om seksualundervisning. To personer skulle innlede, Alex Brinchmann og lærer i faget Sonja Wangerud. Etterpå ble ordet tatt av såvel personer i relevante yrker, som herr og fru det og det.

Brinchmann var lege med barnesykdommer som spesialitet og underviste ved Rosenvilde (i tillegg til mye annet). Brinchmann mente at lærere i dette emnet måtte ha både «etiske og moralske forutsetninger» samt «personlige og menneskelige egenskaper» på plass. Egentlig kommenterte han ikke skoleundervisningen så mye. Brinchmann var like opptatt av læren som ble spredt hjemme. Han hadde tiltro til at den nye foreldregenerasjonen i 1950 (det vil si foreldrene til sekstiåtterne) «ser seksualdriften som en naturlig funksjon og hvis foreldrene selv ikke forstår dette eller blir lært opp til å forstå det, vil barna uvilkårlig få en grumsete oppfatning av seksuallivet».

Å lese hans ord er som å lese Anna Fiskes bok Hvordan blir en baby til. Når barna begynte å spørre hvor de kom fra, mente Brinchmann det var naturlig at mor lot «barnet få se den ytre fødselsvei. Vi må ikke ha moralsk nedvurdering av visse organer – fremforalt ha for øyet at organene er naturlige også fra et barns synspunkt. Naken frimodighet innen hjemmet er også sundt og bra for de små». Brinchmann «advarte også mot å ha religiøs innblanding i seksuallæren. Onani er ikke syndsbetonet».

Pastoren i Østre Bærum hadde ifølge lokalavisa det «friskeste» frasparket. «En lege har ikke kompetanse til å uttale seg om hva som er synd, det sorterer ikke under legestanden». Pastoren «minnet dr. Brinchmann om at det var politiforbud for ubluferdig opptreden».

Nå har jeg for så vidt ikke fått med meg at noen har opponert mot Anna Fiskes nevnte bok. Men hvis de gjør det, er det antakelig i tradisjonen etter nevnte pastor.

Tittelen på avissaken var «Lidenskapelig forplantningslæremøte på Stabekk». Referatet sluttet slik: «Møtet varte i 3 stive klokketimer».

Greit å vite

I bokverket Norges leger skulle, ja, Norges leger sende inn opplysninger om seg selv for å lage et biografisk oppslagsverk. I «disse koronatider» kjenner vi alle til tanken om det å stå i førstelinje når epidemien blomstrer. Er det risky for den enkelte? osv.

Epidemier var det nok av også i levetida til Nils Frederik Hauff (1856–1934), så han erklærte for offentigheten at:

Greit å vite!

Burde det også stå når man for eksempeli vår tid skal velge fastlege? Hehe!

Utsette for å utrede

3. mars: Bærum kommunestyre vedtar å utsette sak om bygging av ny Nadderud stadion. Stabæk Fotball er i harnisk, kommunestyredebatten «vekket mange følelser» og «ligner på en parodi». Spesielt ille er det at politikerne vil utrede enda mer, herunder alternativ som tidligere er forlatt.

10. mars: Årsmøtet i Stabæk Fotball diskuterer om VM i Qatar bør boikottes. Styret foreslår et vedtak som blir det endelige, og som lyder: «Stabæk Fotball […] vil [..] arbeide aktivt inn mot NFF, relevante organisasjoner som LO, Amnesty o.l., andre Eliteserieklubber og NTF for å fremskaffe ytterligere informasjon om forholdene i Qatar»

¯\_(ツ)_/¯