Mest meritterte spillere på Åråsen

Jeg møtte nylig min kamerat og medhistoriker Thor Stian Sæther, som er veldig glad i spansk fotball. Vi snakka litt om en kamp jeg var på nylig, Lillestrøm mot Real Sociedad. Han sa at Petter Veland kalte Mikel Oyarzabal for den – og her er ordvalget ganske avgjørende – mest meritterte spilleren som noen gang har satt sin fot på Åråsen.

Samtidig er jo ikke dette Lillestrøms første tur ut i Europa. Så jeg måtte sjekke, da.

Lillestrøms første kamp i Europa var mot Ajax i 1977. Omtales ofte for hva Tom Lund presterte. Men kampen var for det første på Ullevaal, og for det andre uten Cruijff og de andre virkelig historiske nederlandske spillerne. Bevares, det var mange gode der, Ruud Krol er navnet jeg føler jeg har hørt mest om, men ikke gode nok til å slå Lillestrøm som vant 2-0.

To ganger har Bordeaux dukka opp. I 1987 var Jean Tigana på laget. Europamester 1984 og VM-bronse 1986 — turneringens lag begge steder — andreplass i Ballon d’or 1984 (bak Platini — og på tredjeplass Preben Elkjær!) og andre individuelle priser. Greit merittert! Og kampen gikk på Åråsen, ifølge Weltfussball.de. En meget seriøs konkurrent til Oyarzabals «tittel», etter min mening.

Og i 1994 var Zinedine Zidane med i Bordeaux-troppen, ja ikke bare med, han var selvfølgelig toneangivende. Her skulle vi sagt «god natt, Petter Veland»… men også den kampen gikk på Ullevaal! Bixente Lizarazu og Christophe Dugarry var også med fra laget som seinere vant VM 1998.

Flere store lag på Åråsen? Benfica kom på besøk i 1986. Ingenting som umiddelbart stikker seg ut (og heia Sporting!). Ei heller fra Werder Bremen i 1989, sorry Rune Bratseth, så god var du ikke. Og det samme gjelder Dan Eggen som kom dit med Brøndby framfor bare 1090 tilskuere i 1995. Han kom forresten også tilbake i 2000, den sesongen han nådde helt til Uefa-cup-finalen med sitt Alavés.

Torino i 1993 og Nantes i 1996 hadde heller ikke de ultimate kanonene på plass. Stikker seg mest ut gjør Robert Jarni (men han vant bare en VM-bronse samt interkontinentalcupen i sin ene sesong i Real Madrid), en av datidas største flopper i England Andrea Silenzi, og Benito Carbone som gjorde det bedre. Apropos England, i 2006 kom Newcastle til byen som kanskje en gang var den lille versjonen av Strømmen. På dette Newcastle-laget er jo James Milner en rekordholder, og dessuten CL-vinner, som også Nicky Butt var, men på landslaget hadde de det tråere med titler…

Erling Braut Håland var sist til stede på Åråsen 5.8.2018 for Molde. Scora ikke.

Mikel Oyarzabal har spilt for Real Sociedad hele livet, og har vunnet to spanske cuper, men ingenting annet på klubbnivå. I motsetning til det har han jo da EM- og VM-gull med Spania — samt et OL-sølv! Håland er på sin side både en større profil og mye mer merittert på klubbnivå, men har nada med landslaget (og slik vil det nok dessverre forbli).

Så «mest merittert» blir et definisjonsspørsmål. Men det er i hvert fall enkelt å sette opp topp 3 her. Vel å merke hvis ikke jeg har oversett noen på det groveste!

Nerder har det godt når de kan finne ut av ting som dette

Jeg koste meg med 10 minutters nerding rundt pronomen her om dagen. Og nei, ikke personlige pronomen, men det relative pronomen.

Ordet «som» heter på engelsk «that«, men også «who«, eller erstattes med «which» som vi jo har i det gammeldagse «hvilket». («keeperen er nødt til å være god, hvilket han er».)

Which bruker man åpenbart om «ting». That kan alltid brukes, men også om mennesker må det brukes hvis det er snakk om store og upersonlige grupper, masser. Det er nærere og mindre grupper man bruker who om.

Dette ifølge en guide publisert av de som opprettholder MLA, en siterings- og layoutstil i akademia. Det koselige ved å lese guiden lå blant annet i at det var folk som hadde tenkt på akkurat det samme, og kommet opp med ei rekke svar innenfor temaet.

For hva med dyr? Her er det også slik at dyr med «personlighet» kan få who brukt om seg. Nære dyr, dyr med navn. Har de ikke det, er dyrene å regne som «ting» i denne grammatiske sammenhengen. Ukjente og tilfeldige dyr i gatebildet, ville dyr, og ikke minst insekter.

Det legges til at i mer formelle sjangre, holder ikke who om dyr mål. Kanskje en kampsak for veganerne.

Her er guiden: https://style.mla.org/relative-pronouns-who-and-that/

Kåring av beste metrostasjoner i Xi’an

Xi’an i Kina har stasjoner som Angu, Chanhe og Banpo. Men de har også noen ganske andre. Her er kåringa av de ti beste:

10. Zungguzungguguzungguzeng

9. Aoxiangxiaozhen

8. Xidiankedananxiaoqu

7. Qingshaonianzhongxin

6. Fengxiwenhuagongyuan

5. Qinchuangyuanzhongxin

4. Weixingcekongzhongxin

3. Ligongdaqujiangxiaoqu

2. Xi’anguojiyixuezhongxin

  1. Fengdongchengshiguangchang

Zungguzungguguzungguzeng var en spøk. Men de andre er ekte.

Også her deltar jeg

Årets siste slamsession for min del blir på Annas hybel 4. november!

Som oppvarming, her er et vers jeg framførte på Angst i Oslo 25. oktober.

Dette verset vil du huske som Oddvar Brås stavbrekk

En viking fra Stabekk gir en god start, et avbrekk

Det er vanntett som en taktekker, når Morten, baklengs Netrom,

sørger for å lade dette rom med elektron får man hakeslepp

Vi ække på Blå som Max Mekker, vi er på Angst, det er max lekkert

Hvor vi kan le sammen, gruble sammen, kanskje sette sinn i brann

Krydre hverdagen som timian eller spicy frø

Slam kan være terapi for traumer som å finne sin nabo død

Glimter til, jeg treffer mål, det er så heite rim her du skålder deg

Utfolder meg, aldri stått her før, men dere vil nok beholde meg

For ord å bryne seg på gnistrer som lyn her nå, sterk som King Kong

svinger som faen når ord går veggimellom som pingpong

Som man ser med et årvåkent øye, er dette bare en ordlek med navnet på 11 norske fotballag; verset heter dermed Fotballscheme. Her kan du se for å jukse: det dreier seg om Odd, Viking, Stabæk, Start, Tromsø, Brann, Bodøglimt, Molde, Bryne, Lyn og Kongsvinger. Noen særlig høyere mening enn det, har det ikke.

Et bjeff om flaggdager

Det er snakk om å avskaffe flaggdagen som har vært på kong Haralds bursdag.

Det er en selvfølge, men man bør gå grundig til verks og stryke alle de kongelige bursdagene. Deres bursdager vedkommer ikke folk. Trenger du et bevis, så se hvem som faktisk flagger de dagene. I tillegg er ikke 1. juledag noe jeg forbinder med flagget eller nasjonen, ei heller 1. nyttårsdag, påske og pinse. De har ikke noe med nasjonen, altså flagget, å gjøre. Olsok er også mildt sagt utdatert – selv som historiker mener jeg det. (Avskaff i tillegg pinse og kristi himmelfartsdag som fridager, flytt dem til juleferien som er for kort i dag.)

Behold 1., 8. og 17. mai, 7. juni og samefolkets dag. Den kraftige oppryddingen jeg nevner ovenfor vil minske inflasjonen i flaggdager, som i dag jo har gjort at så godt som ingen flagger på for eksempel unionsoppløsningsdagen. Kanskje kan det også flagges for en utvalgt hendelse etter 1945. Hva med 22. juli, en samholdets markering?

Jeg deltar her også!

Og for anledninga, her er en skøyete tekst jeg framførte på min første slam i september. Er det et ekte barndomsminne fra Bærum?

French Open og fransk åpning er ikke det samme

Vi er i andre sett, tankene vandrer lett

Jeg sa ja til å stå her uten angrerett

Hamrer lett ned noen minner ifra oppveksten

Jeg vil dele dem med dere her i denne teksten

Om game, sett og match, noen spretne vers

Om der en lobb er en ball som går rett til værs

For hvis din jobb gir et salg som gir tett med cash

Kan du få en tenniscoach og lære racket-smash

Som vi gjør vest for fjorden, ække noen Asker-dude

Jeg er fra Bærum, baby, akkurat som Casper Ruud

Klasker du ikke tennis der, går du vel atten hull

For golfbuddies deler tips om å skatte null

Står på hybelen og jatter tull med underholdningsfaktor

Som tennisproff ville jeg hatt au pair og børstraktor

Levd jettsett, et fengslende liv som på Bredtvedt

Men var dødsslett med racket, ballen gikk støtt rett i nettet

Øvde hjemme, men det skar seg som med Dennis the Menace

Da jeg knuste naboens rute, var håp ute for min tennis-

karriere, kun noen utsikter til karrig ære

Når å bli den nye Björn Borg er en uoverstigelig barriere

(Men å bli den nye Benny Borg, det er det fortsatt mulighet til!)

Referansepolitiet rykker ut

Jeg var og så Havok m/oppvarmingsband i Oslo, og fatta interesse for miksebordet. Altså, jeg likte også musikken. Men noe bilde av bandene kommer ikke her, for jeg pleier ikke ta bilde av bandene og i hvert fall ikke ta film — å stå med mobilen finner jeg direkte forkastelig, men nok om det. Jeg ville derimot dele den morsomme referansen til Dennis Nedry som lydfolkene hadde digitalsnekra sammen. Wayne Knight briljerte der som ellers, og hvis du tar referansen er du nok over en viss minimumsalder.

HDR

Bærum MDG har fått ei super valgliste

… til kommunevalget i 2027. Den ble valgt på nominasjonsmøte 13. oktober.

Hans Heen Sikkeland ble valgt til førstekandidat. Nikki Schei som har vært Bærum MDGs førstekandidat i 16 år, står nå på tredjeplass. En relativ nykommer i lokalpolitikken, Anja Bergstrøm, har andreplassen mens sittende kommunestyrerepresentant Line Jernæs står på fjerde. Femte kandidat som også er den siste forhåndskumulerte er Haakon Li Dragland.

Bærum trenger nå å styres av noen andre enn Høyre.

Jim og bøttene

Jim Bakker er død 80 år gammel. Han var en televangelist og dommedagspredikant med et brokete liv som endte i eget TV-show. Nærmest et talkshow som var en tynn ramme rundt TV-shop-delen av programmet: salg av forsyninger og først og fremst mat til de som trodde på dommedag. Bakker reklamerte da klokelig nok med å forkynne at dommedag var ganske så nær. Da måtte man kjøpe hans gigantiske bøtter med suppe, stuing, gryter og alt mulig annet – for eksempel Mexico-pakka med 196 porsjoner. Han hadde også tipset klart for de som ikke hadde plass til 1000 liter med mat hjemme: sett bøttene i en ring i stuen, dekk den med ei plate og en duk, så bruker man det som bord og møbler – helt til dommedag. At han selv konsumerte sin egen mat på privaten, holder jeg for usannsynlig, for den inneholdt jo ultramye konserveringsmidler. Klippet der han prøver å smake på sin egen potetsuppe er nesten et amerikansk «Dan Børge brekker seg»-øyeblikk:

Rekviem for Raufoss

Nå har en avgjørelse blitt utsatt lenge. Går Raufoss konkurs og følger Lyn og Øygarden?

Mye av problemet til klubben er at folk bryr seg ikke lenger. Ekstreme utskiftninger i troppen er en av grunnene. Det er det første folk fra stedet sier til meg når jeg har sett Raufoss–Stabæk og de heller ikke da ville se klubben «sin».

Svak økonomistyring er nok folk også oppgitt over, og dette har lengre historie — i 2007 ble Raufoss kasta ut av 1. divisjon. Jeg skriver også i min bok Mer fotball på 90-tallet om at de også på 90-tallet rota bort penger. Raufoss solgte Pål Strand til Lillestrøm, og siden han ble god der var de misfornøyd med summen, så de klarte å få overgangsprosenter på både Fjeldstad og Strand da Lillestrøm kjøpte Sveinung Fjeldstad. Men så ble ingen av dem solgt videre! En meget spesiell historie.

Det har lenge vært sterk fotballkultur på Raufoss, men i dag har de ingen lokale faste spillere, det nærmeste er to fra Gjøvik og Lillehammer. Spillere er det grunnlag for, de rekrutterer fra hele Gjøvik og Toten, 60 000 innbyggere, men ikke fans. For en borger av Gjøvik by er det unaturlig å slutte opp om Raufoss.

Jeg siterer ofte Tommy Hansen, som jeg hadde som fotballtrener og seinere som kollega, at i Innlandet har det vært litt kultur for at man godter seg mer over at naboen mislykkes enn at man selv lykkes. Jeg bodde i Gjøvik i 2013–15 og hadde en elev som fikk mange kamper for Raufoss. Da de bygde seg opp under Christian Johnsen, signerte de også noen tidligere Stabæk-juniorer som jeg også hadde hatt på NTG en periode. Jeg har sympatisert med Raufoss av den grunn, ikke når de har møtt Stabæk selvfølgelig, og det var flott å se en borteseier på Nammo stadion nå i år, mens Stabæks åpningskamp på ny stadion som endte med tap mot Raufoss kan bli strøket. Merkelig, merkelig.