Takk til svensk historiker

Håkan Blomqvist er en svensk historiker og, viser det seg, hedersmann. I 2020 skreiv jeg en artikkel ved navn «Arbeiderredaktøren og ‘pengejødene’», om antisemittiske uttrykk i arbeiderpressen på 1920-tallet. Dette har det tradisjonelt vært skrevet lite om, men i Sverige tok særlig Blomqvist tak. Jeg fant vel referanser i antologien Antisemitism in the North. BlomqvistsFortsett å lese «Takk til svensk historiker»

Et tiår med lokalhistorie

Desember er her igjen, med ny utgave av Årbok for Asker og Bærum historielag. Her pleier jeg å skrive, faktisk fast siden 2010. Det har blitt en greie å alltid bidra der, hvorfor ikke gå for 50 år på rad? 12 utgaver har det nå blitt, og jeg fikk lyst til å reflektere litt rundtFortsett å lese «Et tiår med lokalhistorie»

Hva er nå egentlig jappetida?

Denne teksten skal også ha stått i bladet Historikeren. I 1987 kom bokverket Norge i krig, et flerbindsverk om andre verdenskrig. En viss tidsmessig distanse gjorde et slikt verk, selv med sine svakheter, mulig. 1987 var også toppen av jappetida i Norge. Det er i år 34 år siden. Det begynner å ligne på enFortsett å lese «Hva er nå egentlig jappetida?»

Et hjertesukk

«Drep meg konge, men ikke med graut eller forsøksvis fiffige, men altfor kronglete artikkeltitler»Et hjertesukk Vitenskapsfolk har i ei tid syslet med å lage «spretne» artikkeltitler, og framfor alt lengst mulige titler. Nå er det på tide å slutte. Tidligere har man hørt om vitenskapsfolk i diverse fag som vil by på seg selv, viseFortsett å lese «Et hjertesukk»

Doktorgrad på toppen av karrieren?

Er det sant at doktorgrader inntil ganske nylig var «en krone på verket etter et langt virke som forsker»? I antologien Universitetskamp som kom i 2019 er bidragsyterne særlig opptatt av hvordan forskning forflates når det vektlegges publiserings-kvantitet i engelskspråklige organer. Uten å ta stilling til dét spørsmålet beit jeg meg merke i to forfatteresFortsett å lese «Doktorgrad på toppen av karrieren?»