Aksel Arstal og jødene

Tilfeldigvis fant jeg en artikkel av Aksel Arstal som advarer mot styret i Sovjetunionen. Dette ble skrevet i 1927, og gjaldt egentlig ikke Sovjet men den norske stortingsvalgkampen. Arbeiderbevegelsen hadde vokst seg «sterk ved den fanatisme de har hat altfor let spil med at puste ind i den minst oplyste del av folket, særlig deFortsett å lese «Aksel Arstal og jødene»

Statsmannen Norge gikk glipp av?

Moritz Rabinowitz var en klesfabrikant i Haugesund som også brukte mye krefter på det som i dag kalles å være «samfunnsdebattant». Når jeg leser om Moritz Rabinowitz gjør jeg meg noen tanker om hva slags ettermæle han hadde hatt i Norge, dersom holocaust ikke hadde skjedd. Han er ikke ukjent i dag, men hadde hanFortsett å lese «Statsmannen Norge gikk glipp av?»

Om boka Jøde fra 1933

I 1933 var en norsk lektor og reporter i Berlin og møtte en tysk nazist. De hadde møttes tidligere, men nytt av året var at reporteren kunne «gratulere ham med seiren». Nasjonalsosialismen hadde siden sist blitt statsbærende ideologi i Tyskland. For reporteren fikk også samtalen med tyskeren en fornyet aktualitet: «I Hitlers Berlin – som iFortsett å lese «Om boka Jøde fra 1933»

Arbeiderredaktøren og Zions vises protokoller

Det er altså ute en artikkel som heter «Arbeiderredaktøren og «pengejødene»». Arbeiderredaktøren er Johannes Stubberud, redaktør i Oppland Arbeiderblad og flere andre aviser i mellomkrigstida. Hva mente han da Marta Steinsvik i 1924 tok turen til Gjøvik for å spre antisemittismens budskap? 6. mai 1924 skulle hun foredra i Folkeakademiet om «Sions konge, de beryktedeFortsett å lese «Arbeiderredaktøren og Zions vises protokoller»

Arbeiderredaktøren og «pengejødene»

Mens antisemittismen florerte i bondepressen i midten av 1920-årene og Bondelagets leder Johan E. Mellbye gjorde utfall mot «jødekapitalen» fra Stortingets talerstol, fikk Mellbye konkurranse fra et hold som for mange vil være uventet. En redaktør i hanseget nærområde beskyldte Mellbye for å støtte salg av norsk eiendom til nettopp jødekapitalen. I stedet for sliktFortsett å lese «Arbeiderredaktøren og «pengejødene»»

Møt Axel Irgens Bergh Møller

Axel Irgens Bergh Møller bodde på Stabekk og startet I. B. Møller kjemisk fabrikk i 1915, Keramosfabrikken i 1930 , begge disse i Oslo, Møller og Ringstad kjemisk fabrikk i 1952 i Sandvika sammen med Ole Marius Ringstad. Han skreiv også dette: Like før jul utga jeg en artikkel i Årbok for Arbeiderbevegelsens historielag iFortsett å lese «Møt Axel Irgens Bergh Møller»