Tilfeldigvis fant jeg en artikkel av Aksel Arstal som advarer mot styret i Sovjetunionen. Dette ble skrevet i 1927, og gjaldt egentlig ikke Sovjet men den norske stortingsvalgkampen. Arbeiderbevegelsen hadde vokst seg «sterk ved den fanatisme de har hat altfor let spil med at puste ind i den minst oplyste del av folket, særlig de større byers løsere eksistenser» — drevet av «klingende mynt» fra «Moskvamakten».
Det jeg la mer merke til hos Arstal, som jeg kun kjenner ved at han var redaktør i det første Oslo byleksikon, var en passasje om sovjetstyrets mentalitet:
Kanske disse mennesker med sit slavisk-orientalske (jødiske) naturel virkelig ser himlen ‘skyfri’, skjønt det gjærer i alle sind, eksploderer i syd og vest, og de maa anvende et spionerende rapportsystem utad og indad som gaar skjælvende tyranners en høi gang, og i den dypeste fred domstoler der fungerer som standretterne i krig.
Herved blåses i gang en low-key jakt på flere antisemittiske uttalelser av Aksel Arstal.
Haaves historier 