«Jøden» i bergenspressen

Madsen, Henrik (2021). «Jøden» i bergenspressen. En undersøkelse av den bergenske dagspressens omtale av jøder 1916–1940. Masteroppgave, Universitetet i Bergen

Å anmelde masteroppgaver er kanskje litt voldsomt. Dette er jo gjerne det aller første som publiseres av en student som kanskje fortsetter som historiker, kanskje ikke. Samtidig har ganske mange avhandlinger føyd seg inn i forskningsfronten på norsk antisemittisme. De blir ganske ofte sitert, herunder forskjellige undersøkelser gjort på masternivå av Aftenposten og Nationen. Det kan med andre være god grunn til å se nærmere på hva som gis ut før siteringsmaskinen går varm.

En hel bys presse gjennom 25 år er ingen liten oppgave å ta på seg. Jeg husker selv en ambisjon om å skrive masteroppgave om et bestemt tema i årene 1914–1939, og det endte opp med perioden 1913–1914.

Samtidig er det jo tilfelle at man vil ha visse forhåndsoppfatninger om knippet Arbeidet, Bergens Arbeiderblad, Bergens Tidende, Dagen, Bergen Aftenblad og Morgenavisen. Det er interessant å teste oppfatningene om stemmer. I tillegg kom Gula Tidend ut seks dager i uka, men mangler på grunn av svært mangelfull digitalisering — for ja, det virker som om researchen er heldigital her. Det kommer vi også straks tilbake til.

Hovedlinjene slik de kommer fram i masteroppgaven virker vel greie: at antisemittismen kom klarest til utløp i Morgenavisen og Bergen Aftenblad, men også eksisterte i Bergens Tidende og arbeiderpressen. Blant annet har Madsen et underkapittel Arbeiderbevegelsen og «pengejøden». «Til forskjell fra andre antisemittiske forestillinger, er den [pengejøden] ikke begrenset til Bergens borgerpresse, og blir videreformidlet i arbeiderpressen», konkluderte Madsen (s. 79-84, 86-87). Det er fint at «pengejøden» blir tematisert, som det også har blitt ei rekke andre steder de siste årene.

Konklusjonen om arbeiderpressen skjer riktignok ut ifra ganske spredte eksempler. For eksempel inneholder eksempellista ingenting om pengejøder i Bergens Arbeiderblad de første fire-fem årene denne avisa eksisterte.

Madsen viser at hans metode er ordsøk i Nasjonalbibliotekets database, og for å gjøre en lang historie kort, er det ikke så vanskelig å finne saker og ting han ikke har funnet.

For eksempel må en inkludere alt fra gamle stavemåter («jøderne», «semitisk», «fashisme») til gale ordskanninger («jodisk», «jcdisk»). Her er masteroppgavens søkeresultat om fascisme i arbeideravisa (DNA til 1923, deretter NKP) Arbeidet, sammenliknet med tall med det jeg mener er en bedre søkemåte:

Kjempefallet i omtalen av fascisme kan skyldes ikke-angrepspakten med Tyskland, skrives det i masteroppgaven. En annen grunn til at Arbeidet omtalte fascisme mindre i årene før krigen, er jo at avisa stoppet i desember 1938. Den kom igang igjen 31. mars 1939, men da kun som ukeavis før den bukket under 9. august 1940 (Arbo Høeg, s. 42).

En mer detaljert og sikkert kjedelig gjennomgang av digitaliseringen viser i tillegg fram hull i Nasjonalbibliotekets samling, som søket er gjort i. Endel utgaver finnes ikke der, noe man finner ut ved å søke på ordet «er». Under er det lett å se hullene:

Hull nummer 1, Arbeidet for halve 1924 mangler.
Hull nummer 2, her mangler enkeltnumre innimellom. Det kan bekreftes ved å se på nummeret som hver avis har i tittelhodet.

Det skal også nevnes at kildeføringen i masteroppgaven er meget slett, og i tillegg kunne teksten poengtert skillet mer mellom redaksjonelle og eksterne artikler. Et korrespondenttelegram blir til «Bergen Arbeiderblad anerkjenner» (s. 27). Så omtales leserbrev som en del av det redaksjonelle vi: «I Frimodige ytringer (Bergens Tidende, 10. mars 1927) er man noe mer kritisk mot hennes ytringer om katolikker» (s. 71). Dette er veldig tydelig et leserinnlegg.

Skriverier i avisene kunne også vært bedre knyttet til realhistorien. I en gjennomgang av 1938 hoppes det fra januar til november uten å nevne at artikkelen fra november som siteres, reagerte på krystallnatten én uke tidligere (s. 38). Redaktører og redaktørskifter får vi heller ikke høre om, her er avisene tilsynelatende uforanderlige gjennom to tiår.

Periodiseringer for avisenes del kan være interessant. Kom antisemittismen fram i visse perioder, og hvilke foranledninger fantes det? Den russiske revolusjon medførte teorier om «jødebolsjevisme» og økonomiske kriser førte til mer om «pengejødene». Andre hopp i skriverier om antisemittisme på 1920-tallet skjedde i forbindelse med Eivind Saxlunds bok, Martha Steinsviks foredrag og stortingsdebattene om jødisk slaktemåte.

Saxlunds bok kan være verdt å nevne. 1922-utgaven ble annonsert med hakekors. Denne annonsen finner jeg bare i konservative Bergens Aftenblad. Ingen ser ut til å ha anmeldt boka, men den var da heller ikke ny. Da Saxlund året etter tapte et injuriesøksmål han hadde startet, omtalte alle avisene det i form av telegrammer, mens Arbeidet tok noe mer tak i det. De fulgte opp med en lederartikkel «Jøderne». Her het det at Saxlunds tap i injuriesaken måtte føre til at vi var «færdig med hr. Saxlund som quasividenskabelig forfatter og selvbestaltet jødeforfølger». Lederen var signert M.M., som fulgte opp med «Antisemitismen i Norge» som støttet jødene og ytterligere tekster som diskrediterte antisemittismen.

I Morgenavisen og Bergens Aftenblad, som kunne ha utfall mot jøder, finnes også intervjuer der journalisten søker bekreftelse av at Talmud legger grunnen for jødisk konspirasjon — men motsies av intervjuobjektet fra Israelmisjonen — eller innlegg til støtte for schächtning. Dette er bare noen eksempler på ting som ikke nevnes i «Jøden» i bergenspressen. En undersøkelse av den bergenske dagspressens omtale av jøder 1916–1940.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: