Albumet NOFX har begravd

Da er billetter kjøpt til showet Punk in Drublic på Spektrum i juni, med NOFX, Pennywise, Circle Jerks og andre. Blir bra det. NOFX forventer jeg lite fra, men at de kjører mange classics (og instant crassics) er sikkert. Statistikken er klar, det spilles alltid mye fra Punk in Drublic. So Long and Thanks for All the Shoes får også kjørt seg, men låter fra skiva som kom i mellom, Heavy Petting Zoo må man svært langt ned på lista for å finne. Hvorfor?

Mer rasjonelle departementer

Departementene i Norge må organiseres mer rasjonelt. Med Erna Solbergs slagord «Nye ideer, nye løsninger» sier det nærmest seg selv hva som må gjøres.

Olje- og energidepartementet er kanskje det som kommer til å endres mest i tiårene framover. Man oppnår et bedre fokus hvis det splittes. Alt som har med petroleum å gjøre flyttes til Karbondepartementet. Hit kommer også alle de ansatte i Landbruks- og matdepartementet som har med korn og poteter å gjøre. Det må være én statssekretær for hydrokarboner og én for karbohydrater.

Resten av Landbruks- og matdepartementet som har med melk, egg, kjøtt, sjømat og kjøtt-etterlignende vegetarmat å gjøre, går inn i Proteindepartementet. Hit flyttes også alt som har med styrketrening å gjøre fra Helse-, Kultur- og Kunnskapsdepartementene.

Ta et konkret eksempel: På Norges Idrettshøgskole legges styrkerommene og de som forsker på denslags under Proteindepartementet.

Resten av Idrettshøgskolen legges under Bevegelsesdepartementet sammen med hele Samferdselsdepartementet og skips- og flyinnkjøp i Forsvarsdepartementet. Videre blir det plass til de som jobber med bevegelse i mer overført betydning, altså moderniseringsdelen av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Det som er igjen av Kommunaldepartementet sysler jo vesentlig med kommunesammenslåing. De danner Fusjonsdepartementet og får med seg alle i Utenriksdepartementet som jobber med sammenslåing av stater. Den delen av Barne- og familiedepartementet som jobber med å bevare familier kommer også med her.

De i Barnevernet som har ansvar for å splitte familier, går derimot sammen med de i Utenriksdepartementet som jobber med løsrivelse av nye selvstendige stater. Fisjonsdepartementet blir navnet på nydanningen, som også tar med seg Konkurransetilsynet, de administrativt ansatte i jernbanen og Posten. Siden atomforskningen naturligvis også kommer med her blir departementet tverrfaglig og spennende. Høyresiden vil antakelig skrive i sine partiprogrammer at også NRK skal inn under dette departementet.

4 x Teigen

Jahn Teigen fikk ikke bare Mini til å endre navnet fra Jan til Jahn, som opptil flere medier så samfunnsoppdragende har påpekt. Teigen var mildt sagt med på mye, og her er fire, om ikke høydepunkter, så i hvert fall punkter fra hans karriere.

1. Stjerner i sikte. Konkurransen på TV 2 der folk skulle synge likt som og se ut som kjente artister. Vinneren gikk videre til en europeisk versjon. Trigger warning: inneholder blackface. Legendarisk sammensetning av dommerpanel med Anita Skorgan (!), Trond Myhre og Arild Rønsen. Jahn Teigen var programleder og sang også åpningsmelodien i sjangeren eurodance:

Med stjerner i sikte

Høyt over regnbuen

Skinner som sola

Med stjerner i sikte

Vanlige mennesker

Gjør drømmen til virkeligheeet

Med stjerner i sikte!

2. Burde vunnet Melodi Grand Prix i 1996 med låta «Ariel».

VGs telefonbarometer tilsa også klar Jahn Teigen-seier, se tallene til høyre, men se ikke minst til venstre hvor Vidar Theisen er krystallklar på at Teigen burde vunnet.

3. Bølleringing i Kjetil og Kjartan show på radio.

4. DET ER JAHN TEIGEN i Misjonen på radio.

Tredje best i verden

  1. februar ble medaljekampene spilt i bandy-VM i Windy City, ikke Chicago, men Oslo. Når ens egen nærmeste by avholder et VM har man å møte opp. For norske tilskuere viste det seg også å bli en fest, dette oppgjøret mot Finland hvor vinneren fikk VM-bronser. Etter å ha slitt seg til en 2–1-seier i gruppespillet gikk det mye lettere her. 5–1 til pause og 6–1 til full tid.

Det er bandy-VM for kvinner som ga meg anledning til en liten hyllest. Jeg hadde allerede tenkt å hylle de som stiller opp og holder idretten levende, eksemplifisert gjennom lokaloppgjør som Øvrevoll Hosle–Høvik i Eliteserien for menn hvor førstnevnte gikk gjennom en blytung seriesesong med 1 poeng. Lag som dette bidrar på sin måte til å opprettholde en idrett der Norge er topp 5 i verden for begge kjønn. Sverige er ideallandet som inspirerer, og de tok seg av dette kvinne-VM også. I motsatt ende av mesterskapet finner vi B-puljen hvor Japan, Estland og Sveits kjempet.

Kina trakk seg på grunn av virus og Canada trakk seg av ukjent årsak (!) Spredningen av idretten til nye nasjoner er flott, og jeg vil hylle de som stilte opp som tilskuere i B-puljen. Tilskuertallet lå stabilt på 15–20 før det til slutt sank noe, ganske mye faktisk, til 2 på Estland–Sveits.

Norge-matchene var noe annet. Og det ble altså avsluttet med bronsemedaljer. For 300 kroner fikk man en plass innenfor det gjennomsiktige gjerdet på Frogner stadion. Til sammenlikning kostet forrige landskamp i fotball skjorta, hvis det er snakk om ei skjorte til 200 kroner. Men dette er tross alt VM!

Klokka var fem på elleve. Speaker ga seg til kjenne gjennom en smule ustabil høyttaler. Anledningen var vel så god som noen til å takke balljentene og nevne hva de heter til fornavn. Også fint å overrekke plakett til en spiller som var minutter unna sin 25. landskamp. «Kan du komme fram?» spurte speaker. Hun gjorde det, og 10 minutter etterpå fikk vi til og med vite spillerens navn. Nasjonalsangene var en selvsagt ingrediens. Kampen startet bare fem minutter seinere enn oppsatt. Finland var komplett sjanseløse mot Norge og VM er over for denne gang.

Hvilken razzia?

I tjukke leksikon kan man lese om hvem som satt i fengsel og fangeleir under okkupasjonen av Norge. Hvorfor de satt i fengsel er ikke alltid like klart.

Standardverket, om ikke perfekt, er Nordmenn i fangenskap fra 1995/2004. Men allerede i 1946 ble Norsk fangeleksikon utgitt. Undertittelen Grinifangene skulle antyde at det fulgte flere bind som Falstadfangene, Vollanfangene, Berg-fangene og så videre, men de kom aldri. Uansett skiller Norsk fangeleksikon seg fra Nordmenn i fangenskap på to store måter: grunn oppgis for fangenskap og lista er kronologisk sortert.

Overfor ser vi Oddvar Hellerud hvor arrestasjonsgrunnen oppgis til rassia. Javel? Hvilken rassia, for ikke å si razzia?

Først ser man yrkestittelen redaksjonssekretær. Kan det ha noe å gjøre med en razzia mot pressen? Et overgrep mot det frie ord?

Tilfeldigvis kjente jeg helt grunnleggende til Hellerud, eller snarere var det derfor jeg søkte ham opp, og jeg visste at han hadde sluttet i sin tidligere avis. Riktigere sagt fikk han sparken av NS-myndighetene som politisk upålitelig. Det skjedde såpass lenge før arrestasjonen at det nok ikke hadde noen sammenheng. Om jeg visste det eller ikke ville jeg gått fram på samme måte: søkt etter Hellerud på nb.no.

Her framgår det i Dagningen 12.5.1942 at han ble reisende distriktsinspektør i Landslaget for Norges ungdomsherberger. Men han fortsatte å titulere seg som redaksjonssekretær, ser vi i personaliaspalten i Nationen 20.11.1942. Pressen er altså utelukket, redaksjonssekretær var bare noe han kalte seg som et minne om noe som hadde vært. Var det så under en razzia mot et ungdomsherberge at han ble tatt?

Siden Norsk fangeleksikon er kronologisk kan vi se om flere ble innbrakt fra razziaen:

Med to personer fra Porsgrunn og en fra Eidanger like utenfor Porsgrunn er vi på sporet av en sammenheng. Også på foregående side finner vi flere fra Oslo, Skien og Eidanger. Jeg lar meg ikke da lure av at det ikke står «rassia» der (slik det heller ikke gjør på Halvorsen.) Datoene viser at det åpenbart er snakk om samme episode.

Søket etter Oddvar Hellerud ga ikke noe mer, men kanskje det er omtalt hvorfor de andre ble fengslet? Rolf Knudsen blir for vanskelig å søke på, men Kristian Young Halvorsen er lettere. Et minneord fra 1997 dukker opp. Her fortelles det om at Young Halvorsen var XU-mann. Var det da en razzia mot et motstandsreir?

Ja, men det var en annen arrestasjon. Første arrestasjon forløp som følger: «Uten noen spesielt påviselig grunn ble han først tatt av tyskerne på Bandak Hotell i Dalen. Rikskommissær Terboven bodde på hotellet, og sendte like godt de fleste av gjestene til Grini».

Her har vi fått et godt søkegrunnlag. Bandak Hotell og Josef Terboven. Jeg ender raskt opp med Berit Nøklebys biografi om Josef Terboven.

Vi lar «piken» ligge litt og hopper nedover på sida, hvor det står at det var alle de yngre gjestene på hotellet som ble plukka ut til Grini-opphold. Razziaen gjaldt altså Hardangervidda og Telemark generelt, og rent arbitrært ble gjestene på et hotell plukka ut. Det tyskerne ikke visste var at de faktisk hadde fått med seg en av tungtvannssabotørene. Claus Helberg var på hotellet og ble tatt med i retning Grini, men rømte fra bussen.

Oddvar Hellerud kom seg for øvrig gjennom dette og returnerte til pressen. Det ble NTB hvor han ble innenriksredaktør i 1966. Han ledet Oslo journalistlag i 1952–61 og var nestleder i Norges presseforbund 1958–62. Blant annet. Mer om ham, og om «piken» som Nøkleby skriver om, blir det ikke i denne sammenheng.

Filmtittel-oversettelsene til heder igjen i seriealderen

Jeg snakket med en god venn om metal, og hva heter det kjente norske jazz metal-bandet igjen? Jeg hintet til at bandet hadde hett Ondskapens hotell hvis oversatt til norsk. De som kan sine filmoversettelser ser da at bandets navn er Shining. En tanke meldte seg om at Norge (?) ikke oversetter filmer og serier så ofte lenger. Ja, før ble nemlig serienavn oversatt: Venner for livet, Sex og singelliv, Frustrerte fruer, Akutten, og du trodde vel ikke jeg glemte Pizzagjengen. Var det noen grunn til at dette skulle slutte?

Det er jo ikke vanskeligere å starte igjen enn å bare lage nye oversettelser. Breaking Bads nye oversettelse er Slår seg vrang. Når det skal illustreres med det periodiske system får vi kombinasjonen Sl Se V. V står for grunnstoffet vanadium. Ikke hørt om det? Det kommer såpass tidlig som nummer 23. Se er som kjent selenium. Sl står ikke for noe, så det kunne kanskje henvist til s’lenium, men for varisjonens skyld får det være s’lisium.

Better Call Saul er unorsk både i ordvalg og form. Blant flere måter å fornorske uttrykket på bør man velge den som resonnerer best hos norske mottakere. «Du bør ringe Saul» vrakes til fordel for den høfligere «Du bør helst ringe Saul», men aller best blir «Vennligst ring Saul». Saul er ikke et norsk navn i det hele tatt, så det blir Pål. «Vennligst ring Pål». Goodman blir Goman, og dermed blir det også naturlig at de ulike advokatkontorene oversettelses til bakeri-relaterte navn (HHM blir til Baker Hansen, Hansen og Mat). Mat-tema passer i tillegg mye bedre med Gus Frings arbeidsplass.

Både Better Call Saul serie og Homeland kommer med nye sesonger i disse dager, men «Hjemland» klinger på ingen måte likt i norsk språk og kultur som «Homeland» i amerikansk. Heimland sender oss i riktigere retning (Heimebane?), men for å få den rette storpolitiske nerven må det nesten bli «Heimatland». Og siden serien da blir omhandlende den tyske nazismen, er det ganske mye annet som må oversettes tilsvarende for å passe. Nicholas Brody kan godt bli tatt til fange av Taliban i oversettelsen også, men kommer nå hjem til USA som nazist. Noe som gjør overgangen til «Heimatland» litt lettere er at sesong 5 foregåri Tyskland. (Oops, spoiler alert.) Oversetteren bør bake inn tidsriktig slang fra 1930- og 1940-tallet i karakterenes replikker.

Serien The Deuce fra prostitusjons- og pornomiljøet i New York spiller antakelig (?) på uttrykket «What the deuce?» kjent fra Family Guy. En proper norsk oversettelse av sistnevnte uttrykk blir «Hva behager?» og denne formen blir også valgt på serien i stedet for den korte, fyndige, «Behager». Selv om heller ikke denne formen ville vært helt borti natta.

Prison Break handler på sett og vis om en gruppe innsatte som tar en pause fra fengselet. En får håpe at pausen blir behagelig og energigivende slik at de føler seg klare og motiverte klare for en ny runde. «Fengselspause» klinger meget godt som navn på serien.

I USA finnes det mange kreasjonister, og det ville blitt håpløst i samband med Big Bang Theory å kalle big bang for noe annet enn en teori. Da ville kreasjonistene lagd bråk, kanskje også gått fysisk til verks overfor seriens studio. Men på norsk står vi litt friere. Vi kan omtale naturvitenskapen slik vi mener den bør. Serien må derfor hete «Det store smellet, teknisk sett en teori, men ikke desto mindre den vitenskapelig enerådende og eneste kredible teorien om universets tilblivelse».

Enklere og mer direkte blir det å oversette serier med bare ett ord, som serien fra tømrerbransjen House, serien om stålindustri The Wire, og kor-serien Sopranos.

Den presseetikken, den presseetikken

NRK hadde i dag en lengre sak «Det lengste løpet» med sidetittel «trener i Engerdal utsatte en rekke friidrettstalenter for overgrep». Det er da snakk om en trener med svært lang fartstid klubben Ren-Eng. NRK «bruker ikke navnet til overgriperen. Det fordi de fleste sakene han ble siktet for er foreldet, av hensyn til familien hans, og av hensyn til de som står fram, som ikke ønsker navnet offentliggjort».

For folk i friidrettsmiljøet kunne ikke treneren vært lettere å identifisere — jeg hørte om saken første gang ved å lese NRK i dag og ble sjokkert — men navnet skal vel skånes fra andre lesere. Artikkelen nevner likevel andre kjennetegn ved treneren, som kultursjef-jobb og tildeling av Kongens fortjenstmedalje. Det nærmer seg med stormskritt en de facto identifisering, og kan fort minne om saken om fotballspilleren som norske medier absolutt ikke skulle identifisere, men presiserte at det gjaldt en tidligere Molde-spiller som dro til Russland og deretter Saudi Arabia. Hvor mange kandidater var det da, mon tro?

(Josimar identifiserte for øvrig fotballspilleren i lang tid før blant annet TV 2 begynte med det samme i oktober 2019. VG begynte med det nå i februar 2020. Både TV 2 og VG benytta anledningen til å slå på paukene med intervjuer og store bilder av sine egne redaktører. Det kan minne noe om posering og spillfekteri.)

Tilbake til treneren som tilsto og ble dømt for overgrep i 2019: Hedmarksavisene Østlendingen, Hamar Arbeiderblad og Glåmdalen har alle identifisert treneren, for øvrig i flere runder med både rettssak, dom og tilbaketrekking av medaljer og priser. Det virker temmelig affektert av NRK å anonymisere saken.

(Men det gjøres ikke like pompøst som i Arnault-saken fra Sverige, med konstruering av kallenavn, da Arnault ble kalt «Kulturprofilen» og hans institusjon Forum for «Klubben» — for øvrig samtidig som ekte navn ble brukt i svenske medier.)

Framskrittene i pressen er selvfølgelig store fra tidligere tider da alle mistenkte kriminelle konsekvent ble identifisert med navn og bosted, men skal man anonymisere må det gjøres langt bedre enn dette.

NRK stenger ned over halve arkivet

I NRKs programarkiv finnes det ett treff på «muhammedanere». Det er et innslag fra barne-tv i 1978 hvor to pakistanske innvandrere intervjues av en programleder som er noget uerfaren med islam. Samtidig er hun åpen og interessert. Det er et innblikk i en helt annen tid, som jeg pleier å vise når jeg underviser i islam. Pleide å vise. Klippet er ikke tilgjengelig lenger, og hvem andre enn Natt og Dag har forklart hvorfor?

«I 1988 sendte NRK et program som het «Blått lys for Norge». Programmet var en merkelig blanding av fakta og fiksjon. […] I den fiktive dokumentaren prøver forskere å svare på spørsmålet: hvor gikk det galt? Blant dem, en viss 28 år gammel statsviter med navn Jonas Gahr Støre. […] Det er bare et problem. Programmet er ikke lenger tilgjengelig i NRKs nettspiller«, skriver Yngve Sikko i Natt og Dag. (Siden det er så stor ære for dem at jeg siterer saken, belønner jeg meg selv med å bruke illustrasjonsbildet deres.)

NRK svarer Natt og Dag at de nå begrenser seg til å vise «det som publikum i all hovedsak er interessert i og som vi registrerer at seerne er aller mest opptatt av». Men det må nok ikke forveksles med det viktigste innholdet! Går det an å si på en saklig måte at dette grenser til sensur?

Programmet Mønsterplantimen som jeg har omtalt tidligere, finner jeg ikke engang. Alt i alt er dette er en kraftig uppercut til norske historikere.