Banale anbefalinger

Jeg har hørt mer på radio i coronatida, og da P2. Foreløpig sliter jeg med å skille mange av programlederne fra hverandre, Vera Kvaal, Lisbeth David-Andersen… men uavhengig av person er det stort sett greit innhold. Så lenge det lages reportasjer, vel å merke. Noe annet er det når P2 skal ta for seg konkrete kulturprodukter; bøker, filmer, serier.

I Kulturstripa med Mona B. Riise er kritisk kulturjournalistikk er erstattet med heiarop, ja rene interjeksjoner. Sitrende «åååå» som barn sier på julaften. «Den er så kul!» er det første som sies om en krimroman, og tonen er satt. Spellemannspris ble utdelt i programmet, og da mottakeren ble glad, ble det fulgt av programlederens «åååå så fint» og lignende følelsesutrop — når noen får en pris er det vel ikke prisutdeleren som burde ta plass?

Merk at kritisk kommentar, som er det eneste intelligente å by radiolyttere på, også kan innebære god kritikk. Ros må gjerne deles ut. Men hvor mye er egentlig bra av det som lages av kulturuttrykk i 2020? Er det mulig å finne én serie per uke som faktisk er bra — som ikke glemmes dagen etter den er sett, og som holder seg også 10 år seinere? Vil Tiger King huskes om ti år? Det sier seg selv at det ikke lages 52 bra serier i året, 90 % er dømt til å være middelmådig.

Men ifølge Kulturstripa skal det ikke så mye til for å la seg imponere:

Der det bærer galt av sted er når selve premisset er at kulturproduktet som skal omtales, nødvendigvis skal anbefales. En kan hoppe videre til programmet Studio 2, som rett og slett harposten «anbefalingspanelet». Der legges tidvis lite arbeid ned i å begrunne hvorfor noe er anbefalingsverdig. En radiopersonlighet som skal slippe å få sitt navn nevnt, trakk for eksempel fram en bestemt tv-serie. Hvorfor? Fordi «den var veldig godt laget». Når anbefalingene skal øses ut i det tempoet som radioprogrammene fordrer, tvinges de også til å promotere middle-brow, middle-brow, middle-brow.

Andre medier, hvor jeg mistenker Dagbladet og Aftenposten for å trone på topp, lider av den samme anbefalingskulturen. Skal man ta for seg anbefalingskulturen under ett, ville det bli en stor jobb.

Natt og dag formulerte seg slik 4.5.2020:

PS. Jeg har selv lagt ut noen relativt ubegrunnede anbefalinger, av teite filmer. Selvfølgelig synes jeg det er superannerledes siden jeg ikke får betalt og det ikke er jobben min.