Sverige har slitt mer enn Norge i disse koronatider, men Allsvenskan starter likevel før Eliteserien. Nærmere bestemt i dag. Budskapet i denne teksten er et lenge leve ÖSK, Svartvitt, Örebro Sportklubb.
Allsvenskan var en liga jeg aldri hadde fulgt spesielt mye med på. Jeg kjente bruddstykker av historien og få av spillerne. Det hjelper heller ikke med svenskenes mange -son-navn som får ting til å flyte inn i hverandre. Jeg er likevel glad i Sverige og de er gode i friidrett. Mellom cirka 2006 og 2011 da jeg var som dypest inne i friidretten ble det ei rekke turer til Göteborg, Strömstad, Karlstad, Örebro, Västerås, Stockholm, Malmö og sågar Vellinge — hvor «friheten är större och skatterna lägre», ifølge kommuneslagordet.
Örebro virker vel som en anonym by, men kjører man bil til Stockholm lønner det seg å ha et overnattingssted. Og da er Örebro perfekt plassert, dertil barnevennlig med et framifrå badeland. Friidrettskonkurransen da vi var der, var bare søsteren min med på, så jeg frekventerte ei bra platesjappe ved navn Banana Moon Records. Her gjorde jeg en hel del musikalske oppdagelser for min del, dette var rundt 17 års alder, som The Suicide Machines og Voodoo Glow Skulls.
Grunnen til at ei slik platesjappe er her, kan ha noe å gjøre med statusen som musikkby. Bandet Millencolin er derfra, og labelen Burning Heart Records holder til der. I Norge er de mest kjent for å utgi Turboneger, men har blitt en go-to-label selv for skånske band som Liberator og Satanic Surfers. De er rett og slett best på svensk punk.
I påsken i fjor hadde jeg lyst til å finne på … noe, og så så jeg en notis om at Tarik Elyounoussi skulle spille match for AIK — i Örebro. Dette kunne være en artig ekskursjon, selvfølgelig med en tur innom Banana Moon også. AIK sendte naturlig nok bortefans, siden det ligger nærme, som bidro til en stemning. Jeg havnet på hemmaklacken, og kunne ta inn stemningen da ÖSK gikk opp til 1–0 ved årets spiller 2018, Filip Rogic. Jeg var offisielt nøytral, kan man si, men åpen for inntrykk.
Svartvitt lå sist på tabellen akkurat da, og AIK i den andre enden. Ikke særlig overraskende da Elyounoussi utligna like etter. Og sånn var det til overtida, da Rogic, særlig overraskende, satte 2–1. På en merkelig måte fikk jeg følelsen av å ha vært med på noe, vært vitne til en prestasjon og bragd. Matchen var sikkert en av de større overraskelsene i Allsvenskan 2019, og jeg kunne fortsette å suge inn stemningen som bredte seg i sluttminuttene og rett etter kampen. AIK hadde faktisk en kjempesjanse til å utligne seinere i overtida, da en spiller kom aleine med keeper etter en dødball. Heldigvis var det AIKs keeper mot ÖSKs keeper! Og da var ikke skuddet plassert, så seieren var sikra.
En finner Youtube-sammendrag på kontoen «AIK Highlights», uten at dette akkurat var noe highlight for dem. Men det ble det for meg, på den måten at en interesse var sådd. Etter dette ble det på tale å se matcher også i Göteborg, derbier og så videre. En ny interesse gjorde, som andre interesser, livet rikere.
14. juni 2020 starter altså Allsvenskan igjen, og hvilken match? Hva annet enn ÖSK — AIK? På http://oskfotboll.se kan støttebilletter kjøpes. Örebro har ikke mistet en eneste viktig spiller siden sesongslutt i fjor, og har heller skaffet 3-4 klare forsterkninger. AIK har jo mista både Elyounoussi og nesten-scoreren fra i fjor, keeper Oscar Linnér…
Allsvenskan ellers? Sammenliknet med Eliteserien vil jeg si at topplagene er flere hakk bedre, og bunnlagene dårligere enn de i Norge. Under ser dere hvor jevnt det var mellom Hammarby, Malmö, Djurgården og AIK i 2019. (Djurgården vant.) I Norge i 2019 tipper jeg at Molde maks kunne klart på en fjerdeplass.
Plass 5-7 gjorde Häcken, IFK og Norrköping opp om. Også de hørte egentlig til toppen. Jeg var selv på Rambergvallen og så Häcken kjøre over et sjanseløst Hammarby. Midtsjiktet 8-9 besto dermed kun av Elfsborg og Örebro, mens under der fantes bunnlagene.
Kan Örebro bli noe annet enn et midtsjiktlag som Kristiansund er i Norge? Det har de ikke økonomi til per i dag, men en kan håpe på at de beholder de unge talentene Jake Larsson, Helmer Andersson og Jack Lahne (lånespiller fram til sommeren, huff det ble ingen vårkamper!) så lenge som mulig og at spillerne de eksporterer, feiler massivt, og at de kommer tilbake igjen. Örebro har også en av ligaens beste keepere, Oscar Jansson.
Post scriptum: i andre match slo ÖSK regjerende seriemestere, gitt. Følgende Youtube-kommentar må tas med:
Haaves historier 