Koselig med sponsor

22. desember 2016 sto en helsides annonse i flere aviser. Det var ikke den siste. En ideell organisasjon har kjørt en kampanje fra da og til dags dato *, og millionene har rent ut. Hvem følger egentlig med på ideelle organisasjoners bruk av prosjektpenger som spinner ut av kontroll?

* Teksten ble skrevet 21.8.17 og har vært upublisert til nå.

Du har sikkert sett den: En litt sjaber tegning av kongefamilien og en meitemark, som kom til fordi noen en gang hadde trodd at kongefamilien hadde «mark» og ikke «makt». Vedkommende hadde lest feil, hun var dyslektiker. Velkommen til kampanjen Dyslektikere med selvironi (DMS).

Interesseorganisasjonen Dysleksi Norge (DN) kjørte i gang kampanjen som besto av en Facebook-side, i tillegg altså til et gigantisk batteri av avisannonser. En liten video basert på «mark»-annonsen ble lagt ut, og meningen var at videoen skulle få følge av flere. Flere dyslektikere måtte da ha opplevd en liten tabbe som de selv kunne le av? «Send inn din historie på Dyslektikere med selvironi sin Facebook-side og bli med på kampanjen! Kanskje blir din historie vår neste reklamefilm!» het det lokkende.

Et antall personer sendte inn, og i januar og februar 2017 ble det lagt ut seks nye videoer. Egentlig var de mer for stillbilder å regne; den korteste «videoen» varte i to sekunder. Men de fikk i hvert fall over 10 000 facebookvisninger på to av videoene.

«Hele» Norge hadde nå fått høre om kampanjen. DMS la sin elsk på lokalaviser. Ikke bare min lokalavis Budstikka hadde annonsen, men i Nasjonalbiblioteket er også dokumentert aviser fra Fædrelandsvennen i sør til Avisa Nordland i nord. Et spesielt fokus var på Rogaland en periode, med oppslag i Strandbuen, Sandnesposten, Solabladet, Jærbladet med mer (de har sikkert felles annonsesalg). Nyttårsaften 2016 gikk DMS større ut. Schibsted-avisene, deriblant Aftenposten, ble tapetsert med helsider. Derfra kjørte bare DMS på videre.

«Kanskje blir din historie vår neste reklamefilm!» Muligheten var der fortsatt. I februar 2017, etter at siste film var lagt ut, kjørte DMS fire helsider i Budstikka. Fikk de inn for få historier ettersom de måtte hamre inn budskapet sitt igjen og igjen? Ville kampanjen ebbe ut på grunn av for dårlig crowdsourcing (altså at en folkemengde bidrar med innhold)?

Ikke med DMS, nei! De kunne jo gå ned på annonsestørrelse for å utnytte pengene annerledes. Mellom 29. mars og 8. april 2017 kjørte de derfor hele fem halvsider i Budstikka.

Ja, for nå var det mennesker i Asker og Bærum som skulle nås. Disse store kommunene måtte da være hjem for mange historier bak de tusen kjøkkengardiner. Og trillet ikke historiene inn via Facebook, så skulle de knas og vristes ut av leserne. Fem helsider i august og september. Tre i oktober og november. Flere halvsider over nyttår. Prøv et par i Strandbuen igjen også, den leser kanskje Hadia Tajik (som er fra Strand). Hun er vel ikke dyslektiker, men kjenner mange som er det og kan få det opp på agendaen. Bruk deretter overraskelsesmomentet med nye helsider, en i april 2018 og en i juli – en uke siden i skrivende stund. «Kanskje blir din historie vår neste reklamefilm!»

Går man inn på Youtube er det ingen DMS-filmer der. Dysleksi Norge har en kanal med to filmer, deriblant en ny kampanje ved navn Usensurert. Den bygger igjen på crowdsourcing, hvor de flinkeste som sender inn en kreativ framstilling av det å ha dysleksi også får stille ut sitt produkt i Oslo. 142 Youtube-visninger på denne videoen er veldig, veldig lite, men så er det også gratis å legge ut på Youtube.

Det er det ikke å annonsere i aviser. Og her er vi selvsagt ved hovedpoenget med DMS-kampanjen, samt det mer generelle poenget om ideelle organisasjoners prosjekter.

Aviser elsker selvfølgelig å få inn helsides annonser, og lever etter prinsippet jo flere, jo bedre. Sidetallet kan lett utvides for å få plass til så mange slike annonser som annonsørene vil kjøpe, og jo flere annonser, jo flere sider med journalistikk kan også finansieres og produseres. Annonser er nemlig kostbart for den som setter det inn. En investering som kanskje kan tjenes inn igjen, ja, men 40–50 000 kroner er i hvert fall det man må ut med for å få foten inn. Jeg fant en Budstikka-prisliste fra 2013 som opererte med 42 000 kroner.

Tar vi for enkelhets skyld utgangspunkt i 45 000 kroner per i dag kan vi også telle opp antallet helsideannonser totalt i denne avisa, Budstikka. Nasjonalbiblioteket har dokumentert 20 helsider og 13 halvsider med den etter hvert så velkjente «markeannonsen».

Mitt meget enkle regnestykke ender da på 1,2 millioner. Og så er det alle de andre avisene i tillegg. Jeg gjetter en pris på en halv million for helsider i Schibsted-avisene på nyttårsaften 2016, og prisen er heller høyere enn lavere.

I tillegg til at den samme historien om en mark har blitt kjørt i snart to år, et tegn på kreativ katastrofe, virker jo kampanjen å være avsluttet for lengst. Ingen nye videoer produseres og nye kampanjer har både kommet og gått. Hvorfor er det så viktig å pumpe ut disse annonsene? Hvem sitter og gjør det? Kastes ti, hundretusener og millioner av kroner ut i det blå på ren automatikk?

Avisene utfører bare den tjenesten som blir kjøpt fra dem, å trykke en annonse, og ville levd et riktig så koselig liv med et knippe sponsorer som dette. Rent personlig gir lokalavisa meg mer glede enn dysleksiarbeid gjør, så en subsidiering den veien er bra for meg.

Men hvis jeg var medlem i Dysleksi Norge, som hører under Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, en organisasjon som i mine ører ikke skriker pengeoverskudd og ekstravaganse, ville jeg i høyeste grad ha reagert på hvor «mine» midler gikk. Jeg ville spurt etter en kost-nytte-kontroll, ja en totalrevisjon av prosjektet. DMS er sikkert skattefinansiert, så det er jo en grunn til at også allmennheten bør se nærmere på det, i tillegg til at noen åpenbart må skjermes for sine egne handlinger (jeg var inne på tanken om at DMS som ideell organisasjon fikk lov å annonsere gratis, men det slo jeg fra meg, da ingen avis vel ville subsidiert med over en million?).

DMS-prosjektet spant med andre ord ut av kontroll. Når og hvor skjer det neste gang?

Lenker:

https://nb-no.facebook.com/pg/dyslektikeremedselvironi/videos/?ref=page_internal

https://www.youtube.com/channel/UCZf7CGP_on6J3xKYgQX6AuA/videos

http://docplayer.me/20588999-2013-budstikka-annonsesider-tekstsider-guider-fargetillegg-magasiner-innstift-formatbegrensininger-tekniske-opplysninger-og-innleveringsfrister.html

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: