Ny Tid er ei avis som tradisjonelt har dyrka den gode overskriften. I oktober 2008 skreiv Pål Veiden på Minervas nettside, tilsynelatende nå utilgjengelig, at han ved en gjennomgang 1975-1990 fant et endeløst svartsyn i avisa. Dette toppet seg i overskriften «Urolige sosionomer i nord sier nei». Her om dagen gikk jeg gjennom Ny TidFortsett å lese «Alarmistiske overskrifter i Ny Tid»
Taggarkiv: om journalistikk
Når avisene sier at en kjendis har fått ny kjæreste og du ikke veit hvem som er kjendisen og hvem som er kjæresten
Under er kanskje begge kjendiser? Jeg veit ikke? Til høyre har vi jo en Johnny Knoxville-lookalike, men ham er det neppe. Den neste er også ei nøtt for meg. Kan være begge. Hvem av de to som er CSI-stjerne kunne jeg også trengt litt hjelp med For ikke å snakke om hvem «hun» er. ForFortsett å lese «Når avisene sier at en kjendis har fått ny kjæreste og du ikke veit hvem som er kjendisen og hvem som er kjæresten»
Sommer i nettavisene
Jeg misliker jo det at noen alltid skal klage på språk, men siden ingen er perfekte, er heller ikke jeg det, og her kommer noen klager på språk fra meg. Det som motiverer meg til å skrive dette, er det faktum at hver eneste dag står det en eller annen feil i norske saker omFortsett å lese «Sommer i nettavisene»
«I disse koronatider» som uttrykk i pressen
Det er på tide å se året 2020 under ett og undersøke begrepet «i disse koronatider», et uttrykk jeg er glad i, om ikke like glad i selve fenomenet. Ord og uttrykk kan meget raskt bli folke-eie, uten sanksjonering fra Språkrådet og eksperter. Det skjedde med «i disse koronatider», og selv om det ble rasktFortsett å lese ««I disse koronatider» som uttrykk i pressen»
Helt på trynet av Dagbladet
På et tidspunkt har Dagbladet bestemt seg for å navngi familiemedlemmer av personer som skriver kronikker. «Kona til Stian»! Skal dette forestille ethos-bygging rundt skribentens argumenter? At vi som leser, trenger å få vite navnet til skribentens familie for å øke innlevelsen i temaet? Intimitetstyranni! Slutt med det med en gang!
Herlig journalistikk
Jeg hadde gleden av å intervjue Norges mest særegne journalist, Håkon Gundersen, for noen år siden. Han kom inn på gammeldags journalistikk der penneføreren oppsøkte samfunnet på mer eller mindre måfå. Hva rører seg i dag? Siden også andre mennesker, til dels kjente mennesker, beveget seg gatelangs, kom journalisten i prat med dem og sakerFortsett å lese «Herlig journalistikk»
Jeg raser mot ordet krever
Klarer Dagbladet å lage én sak uten at de forsterker — og dermed svekker — språket ved å ty til ord som slakter, refser og raser, sjokk og skandale? Sist ute er verbet «krever». Tromsø IL er selvsagt ikke i posisjon til å «kreve» boikott av VM i Qatar, og gjør det heller ikke. IFortsett å lese «Jeg raser mot ordet krever»
Lønnings absurde leserinnlegg
I 1994 hadde musikerne i Gartnerlosjen en lite prosjekt der de skulle få leserinnlegg på trykk i Arbeiderbladet, så tåpelige som mulig. Av mange leserinnlegg som kom på trykk kommer her innleggene til Lars Lønning, seinere vokalist i Black Debbath. Tematikken får en kalle for «de små ting i livet». Noe av det er littFortsett å lese «Lønnings absurde leserinnlegg»
Dagbladet.no bør bli årets verste stemme
Natt og Dag kårer Årets verste stemme 2020. Folk kan stemme på dette, den viktigste kåringen av avisas mange årets-kåringer. I år er Dagbladet.no nominert, og da trenger man ikke vite navnet på de andre nominerte. Jeg blir både lei og litt trist av den endeløse clickbaiten hos Dagsvadet. Det er sjokk, slakt, skandale, refs,Fortsett å lese «Dagbladet.no bør bli årets verste stemme»
Meningsjournalistikk på høyt nivå
Direkte «stygge» var de ifølge lokalavisa, ishockeyspillerne som sparte ansiktshåret som en gimmick i 1998. Spillerne på Frisk skulle anlegge helskjegg til de var oppe på 15 poeng, og deretter ta skjegget og spille med bart i én kamp. Journalisten i lokalavisa var i en sjelden storform da han skulle rakke ned på utseendet. UtdragFortsett å lese «Meningsjournalistikk på høyt nivå»
Haaves historier 