Kreft, roid rage og mørke nett

Nå er det om lag et år siden den fulle invasjonen av Ukraina. (Sånn sett er dette innlegget i forkant, eventuelt litt i etterkant av en oppsummering av 2022.) Hvordan vil mediedekningen fra starten av invasjonen stå seg? Dette er et tema som typisk vil bli utredet grundig innen medievitenskapen, og har kanskje blitt detFortsett å lese «Kreft, roid rage og mørke nett»

Jeg kan slutte å mase om Dagbladet.no og vekt-saker

Men jeg kan også fortsette. Jeg hadde nemlig halvveis lovt meg selv å følge opp bloggposten Godt nyttår med Dagbladet.no — det vil si å melde fra når Dagbladet supplerer sin endeløse strøm av slankestoff med hysteriske artikler som sier at slankestoff er skadelig. Og allerede nå var det mulig å man huke av forFortsett å lese «Jeg kan slutte å mase om Dagbladet.no og vekt-saker»

De kan få sagt det

Det er klart at i første rekke blant VM-kontroversene må man sette øl-nekt. Det skulle tatt seg ut om man prioriterte annerledes på lista. Tenk at kontroversene startet allerede før første kamp, dere. Så tidlig kan det altså skje. Hva blir det neste? Og rasende kapteiner? Fra og med i går kveld har alle glemtFortsett å lese «De kan få sagt det»

Å dekke landskamp er tross alt kjempevanskelig

Oppfølger fra 7. oktober. 7. oktober spilte Norge landskamp mot Brasil. Forrige landskamp mot Brasil var på old boys-nivå, og fikk stor pressedekning. Men nå når det var kvinnelandslagets tur, på hjemmebane, fant Dagbladet.no det ikke verdt å nevne landskampen med et eneste ord. Man kan skjønne hvorfor. Det er ikke så lett å væreFortsett å lese «Å dekke landskamp er tross alt kjempevanskelig»

Craptember i Dagbladet

Refs, slakt og skam. Vi mangler bare «skandale», som vi selvfølgelig likevel har i form av at disse oppslagene har kommet på trykk.. Mer refs som sikkert «amounts to a hill of beans», en «full krangel» som sikkert er utrolig tamt for den som gidder å klikke på det, pluss at Dagbladet som så ridderligFortsett å lese «Craptember i Dagbladet»

Også en måte å starte en artikkel på

Vladimir Zhirinovskiy hadde en ekstrem retorikk på 1990-tallet, i Russland etter Sovjetunionens oppløsning. Han vant dumavalget i 1993, med nesten 1/4 av stemmene, og norsk presse var opptatt av at mannen var farlig. Dette skyldtes både overdreven retorikk fra Zhirinovskiys side (stikkord: styrke gir rett) og overdreven frykt i Norge, men for å si detFortsett å lese «Også en måte å starte en artikkel på»