Slankbladet

For ikke så lenge siden skreiv jeg om Dagbladets avsløringer om vekt i idretten. Det vil si, jeg skreiv ikke noe, jeg bare plasserte bildet om deres nyeste vekt-avsløringer sammen med alle de andre nyhetene Dagbladet har om vekt på sin nettside. Samtidig hadde de nemlig tre saker om dette på sin forside, to av dem med ordbruken «vektras». Lenger «inne» i nettavisa finnes en egen seksjon for slankeskriverier.

Omtrent på denne tida satt jeg også med noen gamle ukeblader for å undersøke falske slankeprodukter. (For en spinoff, se Rareste tips om 500 kalorier) Det slo meg: Ukebladene skreiv mye om slanking i hvert nummer, og solgte slankeprodukter villig vekk, men samtidig kom det en gang i mellom en nyhet om at alle er bra som de er. Et slags pliktløp Med det premiss at disse to typer nyheter er selvmotsigende, kan man gruble litt rundt årsakene til dobbeltkommunikasjonen:

  • at de formidler litt av begge deler for å selv føle seg bedre
  • at de formidler litt av begge deler fordi de faktisk tror leserne føler seg bedre
  • at de formidler ulike budskap overfor to avgrensede publikum
  • at de mener slanking er best tross alt, gitt at mengden slankesaker er mye større enn mengden bra-som-du-er-saker, dog «alt med måte»

Også i Dagbladet er slankesakene flere enn avsløringene om slanking. Akkurat nå er Anne-Maries «vektras» fortsatt på forsida, sammen med en ny sak om at slanking av musikkstjerner også er bra:

Her er det vel ett eller annet av det samme. Men sikkert ikke noe annet enn det alle skolebarn lærer i mat-timene. Selvfølgelig er disse greiene pluss-saker alle sammen.

Kanskje tanken er at vektfokus er bra så lenge man kommer til en slanke-avgjørelse selv og ikke blir presset til det? Men idrettsutøverne holder også på med idretten sin helt frivillig.

Jeg synes fortsatt at Dagbladet framstår litt latterlige ved å sitte på en høy hest angående slanking.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: