Ny Tid er ei avis som tradisjonelt har dyrka den gode overskriften. I oktober 2008 skreiv Pål Veiden på Minervas nettside, tilsynelatende nå utilgjengelig, at han ved en gjennomgang 1975-1990 fant et endeløst svartsyn i avisa. Dette toppet seg i overskriften «Urolige sosionomer i nord sier nei». Her om dagen gikk jeg gjennom Ny Tid for første halvår 1994, og kårer nå de mest alarmistiske overskriftene jeg fant. Kåringa står i stigende rekkefølge. Først kommer noen oppslag med «uro» som en tributt til nevnte klassiker, deretter noen mer dramatiske.
«Hanna frykter tap av folkestyret» 29.4.
«Uro blant kvinneforskere» 4.2.
«Ny EU-uro blant norske forfattere» 22.4.
«Total krig utenfor massemedias linser: Jemen revner» 20.5. (Det ble borgerkrig, men utfallet ble det motsatte av revning)
«- EU går mot oppløsning» 4.3.
«Ukraina mot sosialt sammenbrudd og krig» 25.2.
«- Første konflikt i Europas nye verdenskrig» 29.4.
«Livssyn mot rasisme» 14.1. (Saken handlet om at Norge kunne forgå i rasisme, og spesielt hvis man opprettholdt kristendomsfag i skolen: «Vi kan ennå forhindre katastrofen, men tiden er knapp»)
«World Watchs dommedag er her!» og «Varsku her!» 21.1.
«Blodig kaos truer Slovakia» 11.2.
At Ukraina har opplevd borgerkrig i ettertid, gir ikke nødvendigvis poeng for de som spådde det i 1994. Ny Tid skreiv helt klart om disse tingene i presens. Slik sett vil hele jorda ubønnhørlig ophøre å eksistere, det er bare så mange år til det skjer.
Jeg er enig i mange ting som sto, blant annet at det ikke burde være et eget kristendomsfag i skolen, så det er ikke det. Poenget mitt er ordbruken med «katastrofe», kaos og dommedag.
Haaves historier 