Helt siden Willy Brandt sa «Ich bin ein Berliner» foran holocaustmonumentet, har nordmenn hatt øynene åpne for Berlin som reisemål. Men flere er nok de som har vurdert å dra, enn de som faktisk har vært der. Mye av det skyldes den spente politiske situasjonen. Her skal jeg tipse deg hvordan du omgår disse problemene og hygger deg i Berlin.
La oss få elefanten i rommet av veien, først som sist: Tvers gjennom Berlin går jo skammens symbol, symbolet på illegitim deling, som for så vidt ikke bare er et symbol, men også en faktisk deling av byen. Berlinmuren ble reist i 1961, og tross gode intensjoner har det ikke lyktes å få rasert den ennå. Håper bare ikke den også gjenfinnes som en abstrakt mur i tyskernes hjerter?
Berlinmurens betydning skal likevel ikke overdrives. Antall avfyrte skudd fra grensetårnene har sunket betraktelig i det siste. For all del: Vær til en viss grad aktsom under ditt besøk, men ha grensetårnene mer i bakhodet enn at du tenker på dem hele tiden. Mer spesifikt har Berlin plassert ut ei rekke «gedenkstelle», steder hvor man nettopp skal få tankene på mer lystige ting enn det traurige jernteppet.
Krydr også besøket ditt med dyr. Etter at Berlin Zoo ble bombet under andre verdenskrig forsøkte tyskerne å bygge opp igjen en gedigen og storslått dyrehage i byen. Denne gangen med det mindre iøynefallende navnet Tiergarten, som rett og slett betyr dyrehage, men som likevel går under radaren, særlig for amerikanere som ikke er så stødige i fremmedspråk (og som er de mest sannsynlige kandidatene til å bombe Berlin påny). Etter at du har besett landdyrene i Tiergarten, kan du oppsøke de mange sjeldne fiskene og amfibiene som svømmer rundt i Kurfürstendamm.
Gjestfriheten i Berlin er spesielt stor, hele bydeler er oppkalt etter bygninger som tidligere har vært overnattingssteder med enerom: både Spandau og Moabit.
Og innbyggernes favoritt-turister er kanskje nordmenn. Det skyldes ikke først og fremst Rune Almenning Jarstein som har spilt fotball på Hertha Berlin lenge, men innled en samtale med en tysker om Bronselaget fra Berlin-OL i 1936, og du får deg nærmest en venn for livet. De bronsegutta satte spor etter seg. En annen som gjorde inntrykk var Ketil Stokkan. Etter hans Grand Prix-opptreden med «Brandenburger Tor» i 1989 valgte bystyret i Berlin å oppkalle en mindre bygning etter sangen. Brandenburger Tor, bygningen altså, er på ingen måte noen sentral del av Berlin, og neppe aktuelt som turistmål for deg, men som en liten nasjon skal vi være glade for alt vi kan få med oss.
Kanskje berlinerne også kjenner seg knyttet til Norge på grunn av lik geografi. Ikke uten grunn er de stolte av alle åstoppene som Berlin har, herunder Prenzlauer Berg, Kreuzberg og Berghain. Kun for én av åsenes del (nærmere bestemt Linden) har de bygd det opp finere under åskammen (Unter den Linden) enn oppå.
Haaves historier 