Jeg hørte Heidi Linde snakke på radio, og bestemte meg for å prøve romanene hennes. Begynner man, er det crazy hvor fort de går unna. Etter å ha fullført Nu jävlar 7. september dunka jeg ned tre romaner til innen 11. september. Det sier nok mer om forfatteren enn om leseren, men uansett hvordan man tolker dét, er forfatterskapet en del av allmenndannelsen
Vanlige bestanddeler:
- hovedpersonene har ikke eliteyrker
- de bor på Østlandet og har linker til Sverige
- der konsumeres alkohol med liv og lyst — og spys med liv og ulyst
- unge kvinner som skaper en falsk fasade overfor personer som kanskje kommer til å stå dem nær
- hemningsløs hopping i tid (eller i Nu jävlar, mellom flere hovedpersoner)
- tydelige tiår-signaturer (80-tallet i Juggel og Agnes i senga, 90-tallet i Under bordet)
- barndommen er ei tid man opplever dødsfall
- forholdet til mor og mormor, såvel som mor/mormor imellom, står ofte sentralt
- herunder generasjonskonflikter som går på nøysomhet versus spending
- kvasi-linker mellom bøkene (for eksempel dukker bøker av Richard Sennett opp i Under bordet og Nu jävlar, men uten at karakterene som leser bøkene har noen link til hverandre — fotballaget Kongsvinger dukker opp i flere bøker, men ingen av de samme spillerne — navnet Agnes går igjen osv.)
- startene, startsetningene, startkapitlet, er ofte ikke så godt men det tar seg opp
Haaves historier 
Har dunka ned Norsk sokkel også. Den krysser av på følgende elementer:
ikke eliteyrker
alkoholisme
hemningsløs hopping i tid
forholdet til mor og mormor
Mye foregår i intetsigende omgivelser på Østlandet, herunder arketypen på et slikt sted Jessheim, men ikke alt.
LikerLiker
Så, etter å ha dunka ned Talte dager kan det konstateres at denne krysser av på følgende elementer:
* forholdet til mor – ikke bare x1, men x2
* barndommen er ei tid man opplever dødsfall
* navnet Agnes brukes nok en gang
* spying og alkohol forekommer, men ikke som et like bærende element
Som Nu jävlar og Norsk sokkel hoppes det friskt mellom personer. Denne gangen forenes personenes «skjebner», i en slutt som er relativt forutsigbar takket være overtydelige frampek.
Handlingen foregår i Sogn, som i et av kapitlene i Norsk sokkel.
LikerLiker
Var lang venteliste på å få dunke ned Hva hun snakker om når hun snakker om husarbeidet, men etter å ha gjort det kan det konstateres at dette var velkjent Heidi Linde-stil.
hovedpersonene har ikke eliteyrker, noe som hamres greit inn
de bor på et intetsigende sted på Østlandet
forholdet til mor og mormor står sentralt
alkoholen må selvsagt med
hopping i tid, ja, jo
1980-tallet kommer opp, dog med færre tidstypiske markører
En kan også krysse av for et element jeg har glemt å nevne tidligere, nemlig at Linde i alle sine bøker ha med beskrivelser av folk som ha mat mellom tennene
LikerLiker