- september hadde P2s Ekko en omtale av Animal Farm. Føre ordet gjorde en akademiker ved Universitetet i Agder, som overstadig hyllet boka.
I filmverdenen har man skjønt hvordan man skal lage interessante filmer. Snille karakterer har problematiske sider, og kanskje har slemme karakterer gode sider?
Har så Animal Farm ingen svakheter? I hvert fall ikke ifølge akademikerens kjempekjedelige omtale. Her var det ditt og datt om hvilke fantastiske innsikter boka ga.
I mine øyne er Animal Farm en utpreget ungdomsroman. Voksne som leser den vil få en slett leseropplevelse med overtydelig symbolikk. Et interessant oppfølgingsspørsmål til akademikeren ville i så måte vært: «Hvorfor har du orket å lese boka flere ganger?» Men verken det eller andre kritiske spørsmål ble stilt.
Overtydelig og flatt er tydeligvis karakteristikker som er satt opp som generelle idealer for NRKs radioprogrammer. Tydeligvis henger det en plakat i kulturprogrammenes studioer hvor det står: «Når dere introduserer en ny gjest, gi alltid en overstrømmende hyllest, gjerne basert på ukonkrete kvaliteter som «fin», «best» eller «kul». (Host, host, Kulturstripa!)
Se for deg at programlederen i et debattprogram introduserte deltakerne på samme måte. «Jeg har lenge hatt en drøm om å få møte en av Norges flinkeste politikere, og i dag er jeg så heldig at han kommer, han som er så godt likt fordi han er sååååå kuuuul: Trygve Slagsvold Vedum!» Det hadde selvsagt ikke gått, for i politiske programmer skal programlederne være kritiske. Hvorfor ikke i kulturprogrammer?
Hvorfor må programlederne der være fans av alt de tar med i programmet sitt – eventuelt overlate mikrofonen til enetale av en annen person som er blodfan? Tanken er sikkert at en «personlig» stil skaper «varme» og dermed «entuiasme» som igjen gir «motivasjon» for lytterne til å konsumere kulturproduktet som omtales. Står kulturen så svakt på egne bein at forsøkes gjort overtydelig hvor bra det er? (Og i parentes bemerket, det er jo ganske vanskelig å fylle hver dag hele året med omtale av programinnslag som genuint hever seg over det middelmådige. Det meste er dømt til å være nettopp middelmådig)
Da jeg selv forsøkte å lete etter kritikk av Animal Farm, kom jeg over at boka nå og da har blitt sett på som «upassende» i USA. Det syntes jeg var litt morsomt for ei bok som i ett og alt er antikommunistisk. Det skulle jeg likt å vite mer om.
Haaves historier 