Hvilken razzia?

I tjukke leksikon kan man lese om hvem som satt i fengsel og fangeleir under okkupasjonen av Norge. Hvorfor de satt i fengsel er ikke alltid like klart.

Standardverket, om ikke perfekt, er Nordmenn i fangenskap fra 1995/2004. Men allerede i 1946 ble Norsk fangeleksikon utgitt. Undertittelen Grinifangene skulle antyde at det fulgte flere bind som Falstadfangene, Vollanfangene, Berg-fangene og så videre, men de kom aldri. Uansett skiller Norsk fangeleksikon seg fra Nordmenn i fangenskap på to store måter: grunn oppgis for fangenskap og lista er kronologisk sortert.

Overfor ser vi Oddvar Hellerud hvor arrestasjonsgrunnen oppgis til rassia. Javel? Hvilken rassia, for ikke å si razzia?

Først ser man yrkestittelen redaksjonssekretær. Kan det ha noe å gjøre med en razzia mot pressen? Et overgrep mot det frie ord?

Tilfeldigvis kjente jeg helt grunnleggende til Hellerud, eller snarere var det derfor jeg søkte ham opp, og jeg visste at han hadde sluttet i sin tidligere avis. Riktigere sagt fikk han sparken av NS-myndighetene som politisk upålitelig. Det skjedde såpass lenge før arrestasjonen at det nok ikke hadde noen sammenheng. Om jeg visste det eller ikke ville jeg gått fram på samme måte: søkt etter Hellerud på nb.no.

Her framgår det i Dagningen 12.5.1942 at han ble reisende distriktsinspektør i Landslaget for Norges ungdomsherberger. Men han fortsatte å titulere seg som redaksjonssekretær, ser vi i personaliaspalten i Nationen 20.11.1942. Pressen er altså utelukket, redaksjonssekretær var bare noe han kalte seg som et minne om noe som hadde vært. Var det så under en razzia mot et ungdomsherberge at han ble tatt?

Siden Norsk fangeleksikon er kronologisk kan vi se om flere ble innbrakt fra razziaen:

Med to personer fra Porsgrunn og en fra Eidanger like utenfor Porsgrunn er vi på sporet av en sammenheng. Også på foregående side finner vi flere fra Oslo, Skien og Eidanger. Jeg lar meg ikke da lure av at det ikke står «rassia» der (slik det heller ikke gjør på Halvorsen.) Datoene viser at det åpenbart er snakk om samme episode.

Søket etter Oddvar Hellerud ga ikke noe mer, men kanskje det er omtalt hvorfor de andre ble fengslet? Rolf Knudsen blir for vanskelig å søke på, men Kristian Young Halvorsen er lettere. Et minneord fra 1997 dukker opp. Her fortelles det om at Young Halvorsen var XU-mann. Var det da en razzia mot et motstandsreir?

Ja, men det var en annen arrestasjon. Første arrestasjon forløp som følger: «Uten noen spesielt påviselig grunn ble han først tatt av tyskerne på Bandak Hotell i Dalen. Rikskommissær Terboven bodde på hotellet, og sendte like godt de fleste av gjestene til Grini».

Her har vi fått et godt søkegrunnlag. Bandak Hotell og Josef Terboven. Jeg ender raskt opp med Berit Nøklebys biografi om Josef Terboven.

Vi lar «piken» ligge litt og hopper nedover på sida, hvor det står at det var alle de yngre gjestene på hotellet som ble plukka ut til Grini-opphold. Razziaen gjaldt altså Hardangervidda og Telemark generelt, og rent arbitrært ble gjestene på et hotell plukka ut. Det tyskerne ikke visste var at de faktisk hadde fått med seg en av tungtvannssabotørene. Claus Helberg var på hotellet og ble tatt med i retning Grini, men rømte fra bussen.

Oddvar Hellerud kom seg for øvrig gjennom dette og returnerte til pressen. Det ble NTB hvor han ble innenriksredaktør i 1966. Han ledet Oslo journalistlag i 1952–61 og var nestleder i Norges presseforbund 1958–62. Blant annet. Mer om ham, og om «piken» som Nøkleby skriver om, blir det ikke i denne sammenheng.

Filmtittel-oversettelsene til heder igjen i seriealderen

Jeg snakket med en god venn om metal, og hva heter det kjente norske jazz metal-bandet igjen? Jeg hintet til at bandet hadde hett Ondskapens hotell hvis oversatt til norsk. De som kan sine filmoversettelser ser da at bandets navn er Shining. En tanke meldte seg om at Norge (?) ikke oversetter filmer og serier så ofte lenger. Ja, før ble nemlig serienavn oversatt: Venner for livet, Sex og singelliv, Frustrerte fruer, Akutten, og du trodde vel ikke jeg glemte Pizzagjengen. Var det noen grunn til at dette skulle slutte?

Det er jo ikke vanskeligere å starte igjen enn å bare lage nye oversettelser. Breaking Bads nye oversettelse er Slår seg vrang. Når det skal illustreres med det periodiske system får vi kombinasjonen Sl Se V. V står for grunnstoffet vanadium. Ikke hørt om det? Det kommer såpass tidlig som nummer 23. Se er som kjent selenium. Sl står ikke for noe, så det kunne kanskje henvist til s’lenium, men for varisjonens skyld får det være s’lisium.

Better Call Saul er unorsk både i ordvalg og form. Blant flere måter å fornorske uttrykket på bør man velge den som resonnerer best hos norske mottakere. «Du bør ringe Saul» vrakes til fordel for den høfligere «Du bør helst ringe Saul», men aller best blir «Vennligst ring Saul». Saul er ikke et norsk navn i det hele tatt, så det blir Pål. «Vennligst ring Pål». Goodman blir Goman, og dermed blir det også naturlig at de ulike advokatkontorene oversettelses til bakeri-relaterte navn (HHM blir til Baker Hansen, Hansen og Mat). Mat-tema passer i tillegg mye bedre med Gus Frings arbeidsplass.

Både Better Call Saul serie og Homeland kommer med nye sesonger i disse dager, men «Hjemland» klinger på ingen måte likt i norsk språk og kultur som «Homeland» i amerikansk. Heimland sender oss i riktigere retning (Heimebane?), men for å få den rette storpolitiske nerven må det nesten bli «Heimatland». Og siden serien da blir omhandlende den tyske nazismen, er det ganske mye annet som må oversettes tilsvarende for å passe. Nicholas Brody kan godt bli tatt til fange av Taliban i oversettelsen også, men kommer nå hjem til USA som nazist. Noe som gjør overgangen til «Heimatland» litt lettere er at sesong 5 foregåri Tyskland. (Oops, spoiler alert.) Oversetteren bør bake inn tidsriktig slang fra 1930- og 1940-tallet i karakterenes replikker.

Serien The Deuce fra prostitusjons- og pornomiljøet i New York spiller antakelig (?) på uttrykket «What the deuce?» kjent fra Family Guy. En proper norsk oversettelse av sistnevnte uttrykk blir «Hva behager?» og denne formen blir også valgt på serien i stedet for den korte, fyndige, «Behager». Selv om heller ikke denne formen ville vært helt borti natta.

Prison Break handler på sett og vis om en gruppe innsatte som tar en pause fra fengselet. En får håpe at pausen blir behagelig og energigivende slik at de føler seg klare og motiverte klare for en ny runde. «Fengselspause» klinger meget godt som navn på serien.

I USA finnes det mange kreasjonister, og det ville blitt håpløst i samband med Big Bang Theory å kalle big bang for noe annet enn en teori. Da ville kreasjonistene lagd bråk, kanskje også gått fysisk til verks overfor seriens studio. Men på norsk står vi litt friere. Vi kan omtale naturvitenskapen slik vi mener den bør. Serien må derfor hete «Det store smellet, teknisk sett en teori, men ikke desto mindre den vitenskapelig enerådende og eneste kredible teorien om universets tilblivelse».

Enklere og mer direkte blir det å oversette serier med bare ett ord, som serien fra tømrerbransjen House, serien om stålindustri The Wire, og kor-serien Sopranos.

Den presseetikken, den presseetikken

NRK hadde i dag en lengre sak «Det lengste løpet» med sidetittel «trener i Engerdal utsatte en rekke friidrettstalenter for overgrep». Det er da snakk om en trener med svært lang fartstid klubben Ren-Eng. NRK «bruker ikke navnet til overgriperen. Det fordi de fleste sakene han ble siktet for er foreldet, av hensyn til familien hans, og av hensyn til de som står fram, som ikke ønsker navnet offentliggjort».

For folk i friidrettsmiljøet kunne ikke treneren vært lettere å identifisere — jeg hørte om saken første gang ved å lese NRK i dag og ble sjokkert — men navnet skal vel skånes fra andre lesere. Artikkelen nevner likevel andre kjennetegn ved treneren, som kultursjef-jobb og tildeling av Kongens fortjenstmedalje. Det nærmer seg med stormskritt en de facto identifisering, og kan fort minne om saken om fotballspilleren som norske medier absolutt ikke skulle identifisere, men presiserte at det gjaldt en tidligere Molde-spiller som dro til Russland og deretter Saudi Arabia. Hvor mange kandidater var det da, mon tro?

(Josimar identifiserte for øvrig fotballspilleren i lang tid før blant annet TV 2 begynte med det samme i oktober 2019. VG begynte med det nå i februar 2020. Både TV 2 og VG benytta anledningen til å slå på paukene med intervjuer og store bilder av sine egne redaktører. Det kan minne noe om posering og spillfekteri.)

Tilbake til treneren som tilsto og ble dømt for overgrep i 2019: Hedmarksavisene Østlendingen, Hamar Arbeiderblad og Glåmdalen har alle identifisert treneren, for øvrig i flere runder med både rettssak, dom og tilbaketrekking av medaljer og priser. Det virker temmelig affektert av NRK å anonymisere saken.

(Men det gjøres ikke like pompøst som i Arnault-saken fra Sverige, med konstruering av kallenavn, da Arnault ble kalt «Kulturprofilen» og hans institusjon Forum for «Klubben» — for øvrig samtidig som ekte navn ble brukt i svenske medier.)

Framskrittene i pressen er selvfølgelig store fra tidligere tider da alle mistenkte kriminelle konsekvent ble identifisert med navn og bosted, men skal man anonymisere må det gjøres langt bedre enn dette.

NRK stenger ned over halve arkivet

I NRKs programarkiv finnes det ett treff på «muhammedanere». Det er et innslag fra barne-tv i 1978 hvor to pakistanske innvandrere intervjues av en programleder som er noget uerfaren med islam. Samtidig er hun åpen og interessert. Det er et innblikk i en helt annen tid, som jeg pleier å vise når jeg underviser i islam. Pleide å vise. Klippet er ikke tilgjengelig lenger, og hvem andre enn Natt og Dag har forklart hvorfor?

«I 1988 sendte NRK et program som het «Blått lys for Norge». Programmet var en merkelig blanding av fakta og fiksjon. […] I den fiktive dokumentaren prøver forskere å svare på spørsmålet: hvor gikk det galt? Blant dem, en viss 28 år gammel statsviter med navn Jonas Gahr Støre. […] Det er bare et problem. Programmet er ikke lenger tilgjengelig i NRKs nettspiller«, skriver Yngve Sikko i Natt og Dag. (Siden det er så stor ære for dem at jeg siterer saken, belønner jeg meg selv med å bruke illustrasjonsbildet deres.)

NRK svarer Natt og Dag at de nå begrenser seg til å vise «det som publikum i all hovedsak er interessert i og som vi registrerer at seerne er aller mest opptatt av». Men det må nok ikke forveksles med det viktigste innholdet! Går det an å si på en saklig måte at dette grenser til sensur?

Programmet Mønsterplantimen som jeg har omtalt tidligere, finner jeg ikke engang. Alt i alt er dette er en kraftig uppercut til norske historikere.

Ikke så woke på Blindern

Kikker man seg rundt på Blindern i dag ser studentene woke ut. Woke-trenden forbindes nettopp med universitetene. Slik har det ikke alltid vært. I anledning at jeg leser om en person som var med i Noregs Ungdomslag, kom jeg på en forelesning i statsvitenskap. Det var vel i 2009. Foreleseren nevnte Noregs Ungdomslag, til og med den gamle landsmålsformen Norigs Ungdomslag. Stoppet opp og pekte på en kar i salen.

Norigs! Dette skjønner ikke du et skvatt av!

Karen som ble pekt på var nemlig afrikaner.

Terrorisme, attentat, mordbrann eller skadeverk?

En tredjedel inn i boka Fremmedkrigerne av Erlend Ofte Arntsen heter det at Norges eneste terrorangrep fram til 2016 (da boka ble utgitt) skjedde den 22. juli 2011. Her kan med fordel den historiske hukommelsen bedres. Norge hadde blant annet et nynazistisk terrorangrep i 1979, 1. mai-togbombingen. (Det er det angrepet er kjent som, i tillegg til at gjerningspersonen plasserte en bombe på en uteservering samme dag.)

Norsk Wikipedia opererer med en kategori over terrorangrep i Norge. Her blandes kortene noe. Attentater bør holdes utenfor terrorismeoversikten, som Lillehammer-drapet og Nygaard-drapsforsøket.

Blitz-bombingen var noe jeg hadde vage minner av å ha hørt om. Blitz-huset, nærmere bestemt Kafé Blitz, ble angrepet av to gutter med rudimentære molotov cocktails natt til 16. mai 1989. Det sies at en molotiv ble kasta inn gjennom et vindu, men seinere ble det sagt at de gikk inn, satte flaska fra seg, tente på og stakk. Bottom line er uansett at ingen døde. Forvirrende nok ble dette omtalt som et «attentatforsøk» i datidas presse. Det lå vel nærmere terrorisme i utførelse, men antakelig ikke i siktemål/motivasjon til sjuende og sist. Tiltalen lød etter hvert på mordbrann, mens de tiltalte kun erklærte seg skyldige i skadeverk.

Gjerningspersonenes MO var ikke den mest gjennomtenkte (les under); da de fylte bensin i ølflasker på en bensinstasjon i nærheten av Blitz-huset, valgte den ene gutten å kjøpe pølse på stasjonen og i tillegg fortelle betjenten om hva de var i ferd med å gjøre. De var noget drita, men samtidig var det ikke hvilket som helst bygg de angrep. Noe politisk må det ha ligget der. Dagen etter het det:

VG 16.5.1989

Med til historien hører det at politiet kom for å etterforske hendelsen. Men de ville ikke Blitz ha der. «For Blitz er det ikke viktig om brannstifterne får en lang straff eller ikke, eller om en eventuell tiltale vil lyde på skadeverk eller mordbrann. Vi har ingen tro på politi og straffesystem. Straff av enkeltindivider er ikke viktig. Den voksende rasismen og fascismen i samfunnet må møtes på en politisk måte», uttalte Blitz til NTB 18.5.

En merker seg også rettssakreferat hos NTB 1.3.1990. Hadde han vært drita, ble en av de tiltalte spurt om. «Det går jeg ut fra». Politisk motivasjon ble loddet etter. Gutten oppga å ha stemt Venstre. «Jeg stemte Venstre fordi jeg har hund», ble han sitert på i VG 2.3.

De sa også at de heller ville vært en dag på Blitz enn en dag med Carl I. Hagen, mannen de liksom skulle gå i strid for. Om blitzerne ville ha dem der en dag, fikk vi ikke vite.

Det var skadeverk guttene ble dømt for, og frikjent for «forsøk på mordbrann». Fengselsstraffen ble betinget, bortsett fra 43 dager tilbrakt i varetektsfengsel som ble gjort til ubetinget fengsel. (ifølge Aftenposten 3.3.90)

Når alt dette er sagt, blar jeg litt videre i kildene og finner den Blitz-bombingen jeg egentlig tenkte på! Det er snakk om to bombeangrep i 1994 og 1995, og da ikke med molotovs, men med sprengstoff. Som uoppklart sak faller dette vel utenfor den delen av terrorismedefinisjonen om at angrepene skal skape frykt for en bestemt gruppe i en bestemt sak. En person tilsto bombingene i 2004, men trakk tilståelsen og saken ser ut til å ha rent ut.

«De er en ganske merkelig mann, De»

Kanskje har mer enn én student eller profesjonell i historiefaget følt en trang til å legitimere det de bruker tiden på. Hvorfor forsker vi på det ene eller andre?

28. september 1962 skreiv Dagningen om en eldre skogsarbeider som lærte seg tysk og latin — sistnevnte litt mer imponerende enn førstnevnte. Han var enslig og trengte et tidsfordriv, og radio og annet moderne hadde ikke den hele sterke appellen. At han bodde ganske ulendt til gjorde at TV forsvant ut av bildet. Men svaret han ga på hvorfor han leste ting som latin, er av de bedre: «Jeg har ikke tenkt å bli hverken doktor eller katolsk prest, men det er artig å vite litt om hva slike folk har for seg». Litt ville han vite, men det måtte ikke gå for langt heller, som for eksempel å få vite mer om en katolsk prest sitt virke ved å overvære en katolsk messe. Det hadde han aldri vært på.

Jeg synes begrunnelsen han ga er kul. Mens journalisten avsluttet intervjuet slik: «De er en ganske merkelig mann, De Pålsrud…»