Hva er nå egentlig jappetida?

Denne teksten skal også ha stått i bladet Historikeren.

I 1987 kom bokverket Norge i krig, et flerbindsverk om andre verdenskrig. En viss tidsmessig distanse gjorde et slikt verk, selv med sine svakheter, mulig.

1987 var også toppen av jappetida i Norge. Det er i år 34 år siden. Det begynner å ligne på en distanse som tillater historieskriving. Er det ikke da på tide med et forprosjekt om et bredt anlagt standardverk om jappetida?

Jappetida er noe alle vet hva er, men samtidig en ullen størrelse. På Store norske leksikon går det verken an å lese om jappetid eller japper. (Bare om Yap, en bestanddel i Mikronesia-føderasjonen.) Når begynte og sluttet jappetida egentlig? Hva er dens relasjon til «Høyrebølgen»? Kan man i det hele tatt snakke om ei jappetid i en norsk virkelighet utenfor enkelte storbyer?

Var jappetida en parentes eller et tidsskille i Norge? I trendreportasjer i 1990-tallets aviser het det gjerne at jappenes trender var helt ute. Å spise pasta, for eksempel. Grungen tok over, ble det sagt, med mer jordnære normer enn det flashy tiåret forut. Men er det sant? Er det ikke kontinuitet mellom jappetida og dagens samfunn på mange områder? Early adapters skaffet seg mobiltelefoner, og folk begynte å spise ute. Velstandsmarkørene som ble innført under jappetida, ser nærmest beskjedne ut i dag.

Dagbladet 2.8.1994

Spørsmålene ovenfor kan selvfølgelig ikke besvares ordentlig, uten at et team av historikere settes på saken. Det er for så vidt prøvd å skrive om jappetida i flere sammenhenger, men bøker som for eksempel Berge Furres norgeshistorie ble skrevet for nære i tid. Kanskje også for pessimistisk, men det blir opp til det nevnte teamet å bedømme.

Jappetida bør gjennomgås på bred front, inkludert temaer som medievaner – kulturuttrykk – væremåter – språk og sjargong – uteliv – mat – interiør – teknologi – og selvsagt hele grunnlaget for en slik periode: økonomi og næringsliv.

Så vidt jeg har sett finnes heller ikke et bredt anlagt standardverk om jobbetida. Kanskje verket jeg etterspør, da kan trekke tråder mellom disse. Utfordringen er gitt.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: