I dag faller «dommen» om Ingvild Kjerkols masteroppgave. «Dommen» er helt uten betydning. Masteroppgaver er altså i vinden. Det er den offentlige samtale som kan gi den beste bedømmelsen av disse, ikke bare interne kommisjoner og i hvert fall ikke bare jurister. En masteroppgave slutter å være et internt sensor-anliggende idet teksten publiseres åpent. DaFortsett å lese «Den offentlige samtalen avgjør»
Taggarkiv: historiefaget
Historikere bør beherske ordsøk
I en tekst om mindfulness-kurs på universitetet, som i seg selv er bra, halter det litt når historiker Hilde Gunn Slottemo skal si noe om hvordan uttrykket «carpe diem» har utviklet seg. «En sjekk i avisdatabasen Retriever viser at begrepene carpe diem og oversettelsen «grip dagen» fikk et sterkt oppsving i norske medier på 1990-tallet.Fortsett å lese «Historikere bør beherske ordsøk»
Takk til svensk historiker
Håkan Blomqvist er en svensk historiker og, viser det seg, hedersmann. I 2020 skreiv jeg en artikkel ved navn «Arbeiderredaktøren og ‘pengejødene’», om antisemittiske uttrykk i arbeiderpressen på 1920-tallet. Dette har det tradisjonelt vært skrevet lite om, men i Sverige tok særlig Blomqvist tak. Jeg fant vel referanser i antologien Antisemitism in the North. BlomqvistsFortsett å lese «Takk til svensk historiker»
Et tiår med lokalhistorie
Desember er her igjen, med ny utgave av Årbok for Asker og Bærum historielag. Her pleier jeg å skrive, faktisk fast siden 2010. Det har blitt en greie å alltid bidra der, hvorfor ikke gå for 50 år på rad? 12 utgaver har det nå blitt, og jeg fikk lyst til å reflektere litt rundtFortsett å lese «Et tiår med lokalhistorie»
Plagiat
Gode kunstnere låner, men geniale kunstnere stjeler, heter det. Ordspråket sier ikke noe om hva de er, de som blir stjålet FRA. Kanskje de er en slags fjotter som står igjen mens andre koser seg ved dekket bord? Jeg kan i hvert fall vite noe om hva en slik person tenker, for det er meg.Fortsett å lese «Plagiat»
Hva er nå egentlig jappetida?
Denne teksten skal også ha stått i bladet Historikeren. I 1987 kom bokverket Norge i krig, et flerbindsverk om andre verdenskrig. En viss tidsmessig distanse gjorde et slikt verk, selv med sine svakheter, mulig. 1987 var også toppen av jappetida i Norge. Det er i år 34 år siden. Det begynner å ligne på enFortsett å lese «Hva er nå egentlig jappetida?»
Et hjertesukk
«Drep meg konge, men ikke med graut eller forsøksvis fiffige, men altfor kronglete artikkeltitler»Et hjertesukk Vitenskapsfolk har i ei tid syslet med å lage «spretne» artikkeltitler, og framfor alt lengst mulige titler. Nå er det på tide å slutte. Tidligere har man hørt om vitenskapsfolk i diverse fag som vil by på seg selv, viseFortsett å lese «Et hjertesukk»
Doktorgrad på toppen av karrieren?
Er det sant at doktorgrader inntil ganske nylig var «en krone på verket etter et langt virke som forsker»? I antologien Universitetskamp som kom i 2019 er bidragsyterne særlig opptatt av hvordan forskning forflates når det vektlegges publiserings-kvantitet i engelskspråklige organer. Uten å ta stilling til dét spørsmålet beit jeg meg merke i to forfatteresFortsett å lese «Doktorgrad på toppen av karrieren?»
Haaves historier 