Få det vekk!

I USA tekster de som kjent ikke programmer, er det en fremmedspråklig som prater, i et nyhetsprogram eller dokumentar for eksempel, får de rett og slett en engelskspråklig person til å prate oppå. På et tidspunkt, muligens i det siste, har NRK Radio begynt med samme praksis, bare at man har hyret en robot til å snakke. Få det vekk! Nå!

Intervjuobjekter på mer eller mindre «fremmede» språk sendes, men avbrytes og blandes med en robotstemme. Fram og tilbake mellom objektet og en mer eller mindre god robot.

Taleroboter har blitt bedre enn noen få år siden (Misjonen på P4 videreformidlet en talerobot som fant John Stuart Mill i exfac-læreboka og uttalte ordet som John Stuart Millioner), men har fortsatt feil i tonefall og uttale av enkelte ord. Verre er det at intervjuet og roboten avbryter hverandre i en total kakofoni.

Her er en transkripsjon av et innslag sendt i en nyhetstime i 12-tida den 27. juli (17 minutter ut i programmet – roboten i kursiv):

Hurricane Douglas is a…
Orkanen Douglas er ikke lenger bare en tropisk storm.
Ah, we are asking…
Vi ber alle på øyene Oahu og ??????? (utydelig)
…Hawaii to make final preparations…
Om å forberede seg som beskrevet.
…before. Ah, they should be…
De bør være forberedt på å søke tilflukt, gå over eiendommen sin.
They should do a final check on their properties, ah, look for…
Å finne og sikre alt løst utendørs som kan bli et farlig, flygende objekt
…out in their yards. Ah, we do…
Vi vet at noen prognoser har sagt at stormen ville svekkes, men det skjedde ikke.
…dissipated that the storm would weaken. But it did not. And so we continue…
Douglas holder fortsatt orkans styrke.
…ah, in Hurricane Douglas, and we…
Og vi venter at det vil vare.
…will continue as a hurricane.

Mener NRK at det er slik radio skal lages?

Hvorfor bruker de en robot på denne måten? En ting er å oversette engelsk som de fleste skjønner, men lytteropplevelsen blir ikke noe mindre rotete om man ikke skjønner det underliggende språket. Er det ikke bedre å gjengi eller parafrasere?

Seinere på dagen sendte P2 et program om Miles Davis, inkludert intervjuer med bandmedlemmer. Heldigvis fikk de snakke engelsk uforstyrret uten å bli vandalisert av robotoversettelser.

Den farlige 4–1-ledelsen

Hvis du noengang har irritert deg over at fotballaget ditt gir bort en 4–1-ledelse: Vit at du ikke er alene.

Nylig ble den armenske cupfinalen spilt. Ararat hadde 4–1 i lomma. Ga bort den ledelsen og ble i ekstraomgangen liggende under 4–5. Redda seg likevel inn med 5–5 og straffekonkurranse. Men da niende straffetaker Artur Danielyan skjøt over ble det seier 7–6 til Noah FC.

Begge har vel et triks i bakhånd i tilfelle regn. Ararat er så vidt jeg husker fjellet som Noah kræsja på etter lang tid på syndflodshavet.

Menn og kvinner og fornavn

Jeg sitter med ei bok som heter Hvem sa hva. Boka er skrevet av en dr.art. Uri, jeg husker ikke fornavn eller kjønn.

Kjønn og språk er temaet, og en av sekvensene lyder slik: «De to presidentkandidatene ved det siste amerikanske valget var som kjent Donald Trump og Hillary Clinton, hyppig omtalt som Trump og Hillary. Nå kunne man forklart denne asymmetrien ved at det allerede eksisterte en Clinton i offentligheten, og at muligheten for omtale ved hjelp av bare etternavn var oppbrukt» (s. 220).

Her tror jeg at jeg velger å kommentere i punkter:

  • Trump har i noen tiår hatt kallenavnet «The Donald»
  • Bill Clinton ble mer enn gjerne kalt for Bill, særlig i tospann med en annen mannlig leder: «Bill og Boris»
  • Sarah Palin ble alltid kalt for Palin eller Sarah Palin, aldri Sarah
  • Mitt Romney ble gjerne kalt for Mitt (34 000 googletreff for «Mitt and Obama». Eller som det ble sagt på forelesning på Sciences Po, som min søster fortalte meg: Mittster)
  • Elizabeth Warren har jeg aldri sett omtalt som Elizabeth, bare Warren (selv om det er et mannlig fornavn)
  • Jeg finner lite bruk av «Clinton and Monica» selv om sistnevnte ikke var en autoritetsfigur slik at det var lettere å forvente bruk av fornavn. Frasen gir masse googletreff, men da som en del av frasen «Bill/President Clinton and Monica Lewinsky»
  • Derimot skal det innrømmes at er det veldig vanlig å omtale Hillary Clintons rådgiver Huma Abedin ved fornavn

Slik kunne man fortsatt, men det viser fallgruvene ved cherrypicking av empiri.

Forresten kan jeg avsløre at dr.art. Uris bok USYNLIGGJØR en kvinne, nemlig personen som har tatt portrettet av Uri. Gyldendals nettside viser at fotografen heter Julie Pike, men hun skulle ikke få sitt navn nevnt i boka nei.

Bør man ha forsvarere på begge stolpene?

Her om dagen diskuterte jeg med noen at fotballag gjerne dropper å la forsvarere dekke stolpene på corner imot. Kanskje er det en litt newbie-taktikk?

Jeg ville personlig, som keeper (det begynner å bli lenge siden), ønsket meg medspillere på stolpene.

Selv om null mann på stolpene gir to ekstra medspillerne ute i feltet, er det ofte veldig så som så hvordan angriperne egentlig dekkes. Hvis de to ekstra medspillerne likevel fører til tapt duell, og man får en avslutning på mål, har de jo forlatt stolpene for ingenting.

Med to færre medspillere i feltet blir det dessuten bedre plass for keeperen til å jobbe. Keeperen som har en god utgangsposisjon for feltarbeid, har selvfølgelig den fordelen i dueller, at armene kan strekkes ut for ekstra høyde. (Riktignok kan forsvarende medspillere også være nyttig muskelmasse som rett og slett står i veien for motstanderløp.)

12. juli kom det nettopp en Vålerenga-heading foran første stolpe i bue over Sosha Makani. Ballen dalte bedagelig ned i lengste hjørne og ble kampens eneste mål. Jeg mener at headingen kunne vært plukka lett hvis en miffer sto på stolpen. Han som ikke sto der, hjalp vel til ute i feltet, men det hjalp jo absolutt ingenting.

En annen «ulempe» ved å ha folk på stolpene, er at hvis det blir en stuss til en som scorer, er det en liten sjanse for avblåsning for offside hvis ingen står på stolpene. Men er ikke dette ganske marginalt?

Sommer- og California-stemning laget av en tysker

Ekte sommer er barndommens sommer, med andre ord overnatting med fetter, ballspill, plastbadebasseng/spreder, Grand Theft Auto 1, jordbær, burgerhopping* og sist men ikke minst Pacific Blue. Denne tv-serien oppfyller få av dagens krav til, la oss si, representasjon. Men den er et tidsdokument, og nærliggende for undertegnede, idet jeg ikke fikk lov til å se på Baywatch da det kom et par år tidligere.

Tur på hytta som ikke hadde et fnugg av innlagt strøm skulle ikke få hindre at Pacific Blue tonesatte kvelden. Faren min tok med en liten tv som han ga strøm fra et bilbatteri. (Selvsagt synes jeg at dagens unge har det for lett 😉

Dagens tekst om Pacific Blue skal imidlertid ikke dreie seg om episodene, men om temalåta, «Just Another Day in LA». Skamløst californisk idet den spilles i sjangeren SoCal-/Epitaph-punk, og ikke fornekter seg en bro i stilen surf, samt et grungy pre-chorus. (Godt gjort å få plass til alt dette på ei låt som varer i 1:06)

Jeg visste antakelig ikke hva låta het da jeg så tv-serien, men fant det ut i forbindelse med musikknedlasting på Napster (om det ikke hadde gått så langt som til WinMX. Men det var garantert før Kazaa.) Her framgikk altså tittelen, og artisten. Artisten sto oppført var Christopher Franke. Hvem er så det?

Hukommelsen min ba meg først om å søke opp Christoph Franke, men det er en fotballmann i Øst-Tyskland. Christopher Franke er også tysker viser det seg, født 1953. Pusher 70 år nå, og godt og vel middelaldrende allerede da Pacific Blue ble laget. Noe skurrer. Musiker var han riktignok, men da i Tangerine Dream som jeg synes hørtes ut som litt utflytende musikk og ikke SoCal/surf-punk.

Var dette en feil?

Nei, det er riktig person. Alle profesjonelle musikeres drøm er blitt til virkelighet, det er låtskriveren og ikke utøverens navn som hektes på låta «Just Another Day in LA». Christopher Franke. Denne definerende californiakitschen er altså laget av en middelaldrende tysker. Andre personer spilte instrumentene. Gitaristen oppgis å være Zeke Zirngiebel, en obskur person som synes å ha utgitt mest rundt 1979-80. Bassisten er enda mer ukjent. Hvem som sang låta klarer jeg ikke å finne ut. På soundtracket til Pacific Blue opptrer sju ulike sangere. De fleste på det tungt californiapåvirkede internettet tror rett og slett at sangeren er Christopher Franke selv.

Og det er det altså ikke.

Men soundtracket til Pacific Blue skal ha honnør. Et lytt på denne cden skal vel gjenspeile en titt på en episode. Hva er vel mer naturlig enn at cden både åpner og slutter med «Just Another Day in LA»?

(Kilde: Discogs)

* burgerhopping = En madrass underst. En person oppå madrassen. En madrass oppå personen. Det hele skal så de andre hoppe oppå.

Forslag til ny Rosenborg-trener

Jürgen Klopp

Kan vise til fantastiske resultater!

Alex Ferguson

Fantastiske resultater OG ledig på markedet!

Hvilken som helst annen trener i Eliteserien

De fleste av dem har gjort det bedre enn RBK i år!

Petter Northug

Trønder! Kan det å ta gull!! Kan mye om trening!

Lionel Messi

Kan hentes som spillende trener! Ubeskrevet som trener, men hva gjør vel det når han er så sykt gull som spiller!

Nils Johan Semb

Han har trent landslaget! Tenk å kunne signere en LANDSLAGS-trener!!

Kjetil Rekdal

Kan røske litt opp! Er romsdaling og dermed skap-trønder! Ledig på markedet!

Tom Nordlie

Ekte vinnertype! Utrolig nok ledig på markedet han også!

Eirik Horneland

Tok jo medalje i fjor, hvor knall er ikke det? Har kanskje fått tid til å tenke seg om etter å ha fått sparken!