Kikker man seg rundt på Blindern i dag ser studentene woke ut. Woke-trenden forbindes nettopp med universitetene. Slik har det ikke alltid vært. I anledning at jeg leser om en person som var med i Noregs Ungdomslag, kom jeg på en forelesning i statsvitenskap. Det var vel i 2009. Foreleseren nevnte Noregs Ungdomslag, til ogFortsett å lese «Ikke så woke på Blindern»
Forfatterarkiv: Morten Haave
Terrorisme, attentat, mordbrann eller skadeverk?
En tredjedel inn i boka Fremmedkrigerne av Erlend Ofte Arntsen heter det at Norges eneste terrorangrep fram til 2016 (da boka ble utgitt) skjedde den 22. juli 2011. Her kan med fordel den historiske hukommelsen bedres. Norge hadde blant annet et nynazistisk terrorangrep i 1979, 1. mai-togbombingen. (Det er det angrepet er kjent som, iFortsett å lese «Terrorisme, attentat, mordbrann eller skadeverk?»
«De er en ganske merkelig mann, De»
Kanskje har mer enn én student eller profesjonell i historiefaget følt en trang til å legitimere det de bruker tiden på. Hvorfor forsker vi på det ene eller andre? 28. september 1962 skreiv Dagningen om en eldre skogsarbeider som lærte seg tysk og latin — sistnevnte litt mer imponerende enn førstnevnte. Han var enslig ogFortsett å lese ««De er en ganske merkelig mann, De»»
Arkivstoff som får hjertet til å banke
Bak en sjeldent lite iøynefallende innpakning kan det skjule seg så mangt. Begynner hjertet ditt også å banke litt ekstra? Da bør du utdanne deg som historiker! Se opp for framtidige publiseringer!
Hva kan vi vente av ny læreplan?
Er det lenge til neste arbeidskonflikt i skolen? Nå som det kommer ny læreplan kan vi få en pekepinn ved å kikke på norsk læreplanhistorikk. Like før jul hadde jeg et innlegg om dette i Klassekampen. Tittelen de satte var jeg litt uenig i, jeg vil ikke spå at en slik konflikt kommer, men slikFortsett å lese «Hva kan vi vente av ny læreplan?»
«I Oslo er savnet stort»
Dagbladet har en artikkel om rivning av sentrumsbydel i Moss. Det framstilles som om saken er dårlig håndtert, og det advares mot flere lignende saker i andre byer, og deriblant heter det: «I Oslo er savnet stort etter at de rev flere sentrumsbydeler, som Vika, Vaterland og Smalgangen på Grønland.« Selvfølgelig er det gamle VikaFortsett å lese ««I Oslo er savnet stort»»
Da «the roaring twenties» kom til Gjøvik
Disse lettsindige ungdommene i the roaring twenties, 1920-årene altså. Jeg er enig med skribenten i Vestopland 30. juni 1926 at dette ikke trenger å gås nærmere inn på.
Skattekister, voktet og ubevoktet
På nyåret 2021 sitter vi og sliter med ettervirkningene av Digitalarkivets slipp 1. desember 2020 av Folketellingen 1920. (Noe vi kommer tilbake til.) Da er det godt å ha nye ting å glede seg til, nemlig opplåsning av knirkete gamle hvelvdører: Men ikke alle arkivsaker er like godt bevoktet, viser det seg:
Hele historien
«Hele historien» er en sendeflate for radiodokumentarer på NRK. En av flere flater, vel, spredt utover P2, P3 og så videre. Særegent for Hele historien synes å være oppdelingen i flere episoder, mellom 2 og 6 stykker, for å rekke å få fortalt, ja, «hele» historien. NRK fortjener honnør for å løfte fram tema fraFortsett å lese «Hele historien»
Møt Axel Irgens Bergh Møller
Axel Irgens Bergh Møller bodde på Stabekk og startet I. B. Møller kjemisk fabrikk i 1915, Keramosfabrikken i 1930 , begge disse i Oslo, Møller og Ringstad kjemisk fabrikk i 1952 i Sandvika sammen med Ole Marius Ringstad. Han skreiv også dette: Like før jul utga jeg en artikkel i Årbok for Arbeiderbevegelsens historielag iFortsett å lese «Møt Axel Irgens Bergh Møller»
Haaves historier 