Dagbladet Magasinet har tydeligvis holdt seminar i klisjéer, og resultatet kom på trykk 8. april. Teksten jeg henviser til her, er en slags «se og lær» i forslitte kjærlighets-metaforer. Skribenten, hvis navn forbigås i stillhet, tilhører bladet KK, hvor den muligens har stått på trykk før.
«Presidentsønnen og middelklassejenta» heter teksten, og ingressen fastslår om John F. Kennedy jr. og Carolyn Bessette: «De var 90-tallets hotteste par».
Allerede det fjerde ordet i artikkelen er svada. Hottest for hvem? I Hollywood var det andre kandidater. Både i filmbransjen og i musikkbransjen. I Europa fulgte man åpenbart mye mer med på Diana. Det er billig å slenge ut et «hotteste» og vente at leseren skal sluke det.
Så begynner teksten, og med det resirkuleringen av uttværede uttrykk. Blant annet heter det: Forskjellige kjærester «får en plass i JFK jr.s hjerte – for en stakket stund. Det er nemlig blondinen Carolyn Bessette som stjeler hele hans hjerte».
Etter å ha visst om hverandre begynner de «å date og amors piler skyter fart». Amors piler!
Videre står det at JFK jr. var opptatt av fart og spenning. «Dette har i flere situasjoner fått fatale følger for medlemmene av den myteomspunne familien, og John-Johns skjebne har bestemt at også han skal være én av dem som blir revet bort så altfor tidlig». Først spør jeg: Hvilke følger? Hvilke medlemmer? Verken John F. eller Robert Kennedy døde vel fordi de var opptatte av fart og spenning. Deretter sukker jeg over svadaen om «skjebne». Et par sukk blir det faktisk, før jeg noterer også dét på minuskontoen.
I tillegg til ord og uttrykk er det verdt å se på måten teksten er skrevet på.
For språknerder
Artikkelen er nemlig satt i historisk presens, som vanligvis er et grep som får leseren til å føle at de er med på det som skjer, mens det skjer. Et enkelt triks, men det kan ha sin effekt. Riktignok såfremt skribenten klarer å holde stilen, som hun ikke gjør i dette tilfellet.
I et av avsnittene heter det derfor «På dette tidspunktet er John F. Kennedy jr.» og «JFK jr. er forut for sin tid når han mikser». I neste avsnitt «har John-John, som han også blir kalt, vært nødt» og «I 1989 ble han» og «det tok ham tre forsøk». Som man kan observere, skifter det plutselig verb-tid to ganger.
Se også dette avsnittet: «Helt siden han var en liten gutt, hadde JFK jr. vært opptatt av småfly og hatt en drøm om en gang å kunne fly et selv, og i 1998 tar han pilotlappen. Et år senere skal han ta i bruk sine ferske ferdigheter». Fire forskjellige verb-tider på bare to setninger. Først preteritum, så pluskvamperfektum, så historisk presens, så futurum – var, hadde vært, tar, skal ta. For et rot!
Haaves historier 