Omtrent da jeg begynte å studere, begynte jeg også å lese Klassekampen. Det innbefattet blant annet å dykke ned i navn og personligheter som ikke omtales i noen andre aviser, men også ord. Rett og slett gloser som brukes mer der enn andre steder, kanskje med en delt førsteplass med sosiologien som var det jegFortsett å lese «Ord tilhørende venstresida»
Taggarkiv: radbrekking av språket
Farvel, åverk
En gang var åverk det siste ordet i det norske språk. Ordet «åverk» er kjent for den som har sett på gamle leksikon, ja jeg sier ikke bladd i, men sett på. På ryggen av det siste bindet til flere leksikon står det nemlig åverk, da dette er siste oppslagsord i ei rekke leksika. ForFortsett å lese «Farvel, åverk»
Så fort har jeg aldri skrudd av radio
Jeg skrudde på NRK P2 og en episode av et program hvis navn jeg vil forbigå i stillhet. Så fort har jeg nesten aldri skrudd av et radioprogram. Grunnen var at personen som snakket, som også slipper å navngis her, ble kringkastet i en språkdrakt som gjorde det vanskelig å høre på. Beskjed til NRK:Fortsett å lese «Så fort har jeg aldri skrudd av radio»
Et ord jeg aldri har hørt om
«Gufsebusker». Dette var en oversettelse av «tumbleweed». Markløper er visstnok det reelle norske navnet, men jeg applauderer så absolutt «gufsebusker».
Trender for ordet trend
Egon Holstad liker ikke at det går inflasjon i ordet trend. Jeg er enig i det, men vil kommentere metoden han bruker for å gi historisk bakgrunn til sine «funn». Det er ikke så rart at Retriever sier at ordet begynte på 1940-tallet — for Retriever går bare tilbake til 1945. Og fra den tidaFortsett å lese «Trender for ordet trend»
Ordet med flest E-er i seg
E er bokstaven som opptrer hyppigst i både norsk og engelsk. Sønnen min har nylig hatt om ord som slutter og begynner på E og har bokstaven inni seg. Hvilket ord har flest? For moro skyld trakk jeg fram ordet elendighetsbeskrivelsene. Har du lyst på ei nøtt og selskapslek for nerder, er utfordinga altså åFortsett å lese «Ordet med flest E-er i seg»
Ehm, altså
Det staves besserwisser.
Ros til ubyråkratisk institusjon
Det Norske Akademis ordbok er kanskje Norges minst tungrodde institusjon. Naob (som er akronymet) har et byråkrati, forstått som en fast måte å behandle saker på delegert til bestemte ansatte på en bestemt plass i et hierarki. Det er bare det at saksbehandlinga er så kvikk og god og viser respekt overfor de som foreslårFortsett å lese «Ros til ubyråkratisk institusjon»
Amateur hour i VG
VG skriver en føljetong om Durek for tida, og finner det verdt å oversette et intervju med hans søster og halvbror til engelsk. Forsøket virker noe amatørmessig. Dette er altså bare en kommentar om behandlingen av språket (slik det sto 11.4. kl. 17) og ikke realitetene i saken. For allerede i overskriften skurrer det. «Durek’sFortsett å lese «Amateur hour i VG»
Transkribere eller ikke
Her er en liten refleksjon rundt det å sitere muntlig tale i bokform, og hvor nøyaktig det «kreves» at forfatteren er, utløst av en ganske haltende utlegning jeg hørte på radio i dag. Haltende utlegning er inkludert. Når jeg holder på med boka Ska-punk i Norge intervjuer jeg ganske mange som har hatt befatning medFortsett å lese «Transkribere eller ikke»
