For sært

Etter artikkelen om kryssordkongen tok jeg på meg å lese forskningsmonografien Språket i kryssord av Laurits Killingbergtrø (1994) — så du slipper.

Dette er en utgivelse for spesielt interesserte. Det teller jo positivt for målgruppa! Selv merker jeg at jeg er litt mer interessert (!) i kryssordets fenomenologi, hvordan det oppleves å løse dem, og for så vidt dets historie også, hvor og hvordan det har vært lagd og trykket, enn de ganske tørre språkfakta som denne boka presenterer.

For meg trekker det ikke opp at forfatteren tar med nynorske kryssord, fordi det er særdeles marginalt i kryssordverdenen. Også en merkelig inndeling i kapitler og underkapitler, med kapitler som 2.3.2.3.2.1.2 og 5.3.4.1.2.2. Hva slags nytte har dette for noen?

Ingen anmeldelse er komplett uten merkelige kryssord-ord. Fra eksemplene som Killingbergtrø analyserer, henter jeg:

De er dumme har hatt løsningen DÅRENE.
Her snakkes spesiell dialekt har hatt løsningen SKÅNE. Enig.
Svensk «utrop» har i et kryssord hatt løsningen EEEMIL.

Utgivelse for spesielt interesserte. Jeg merker jeg er litt mer interessert (!) i kryssordets fenomenologi, hvordan det oppleves, og for så vidt dets historie også, hvor og hvordan det har vært lagd og trykket, enn de ganske tørre språkfakta som denne boka presenterer.

For meg trekker det ikke opp at forfatteren tar med nynorske kryssord, fordi det er særdeles marginalt i kryssordverdenen. En annen innvending er den merkelige inndelinga i kapitler og underkapitler, med kapitler som 2.3.2.3.2.1.2 og 5.3.4.1.2.2. Hva slags nytte har dette for noen?

Ingen anmeldelse innen et slikt tema er komplett uten merkelige kryssord-ord.

De er dumme har hatt løsningen DÅRENE.
Her snakkes spesiell dialekt har hatt løsningen SKÅNE. Enig.
Svensk «utrop» har i et kryssord hatt løsningen EEEMIL.

Etnisk har ifølge Killingbergtrø «full eller nesten full synonymitet» med RASEMESSIG (s. 45).

Til sist lanserer han

har ifølge Killingbergtrø «full eller nesten full synonymitet» med RASEMESSIG (s. 45).

Til sist lanserer han fremmedordet for hva kryssordvitenskap bør hete i vitenskapelige sammenhenger: krusiverbologi. Det har ikke slått gjennom og ga 1 googletreff da jeg skreiv denne posten. Nå er det 2 treff.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: