Jentene fikk 15 ganger så lite

Jeg så at det nettopp har kommet ei bok om kvinner i fotball i Norge, Knotta først.

I 1991 ble unge fotballspillere i Namsos premiert. Tre jenter og en gutt. Jentene fikk 200 kroner og gutten 3000.

Det trenger ikke være galt i seg selv, men det går helt klart fram at jentene er eldst. De har vært på kretslaget og dermed strengt tatt oppnådd mer så langt i «karrieren». Om de lokale bedriftene absolutt ville gi gutten mer, kunne de kanskje i hvert fall nøyd seg med 5-gangeren i stedet for 15-gangeren — for å si det på den måten. (Lønnsomhetsargumentet som man kan bruke i Eliteserien versus Toppserien, noe jeg til en viss grad er enig i, var ikke aktuelt her fordi de alle var ungdomsspillere og ikke hadde spilt inn noe penger til klubben.)

I ettertid vet vi også at en av mottakerne av 200 kroner, Line Anzjøn, nesten kom på A-landslaget.

Dette har egentlig ingenting med gutten å gjøre og er ikke imot ham på noen som helst måte, jeg har derfor tatt bort navnet fra bildet.

Snarere illustrerer hvordan de som da var voksne vurderte statusen til kvinnefotball i 1991.

Kilde: Namdal Arbeiderblad 21.11.1991

Utforsk 90-tallet

90-tallstrender begynte å komme tilbake rundt 2016. Og holder fortsatt stand på det tiende året. (Samtidig som hockeyen fra midten av 2000-tallet også har kommet tilbake.)

Og nettopp derfor bør du lese min nyeste bok Fragmenter av 90-tallet!

Det står ikke noe om klær i den, men du finner i hvert fall noe om sko i Innfall fra 90-tallet. Buffalo-skoene!

Noe om mote er det også i Forsøk på utkast til skisse av 90-tallet. Nærmere bestemt grunge-moten, som mange mente mye rart om.

Sporting med the double

Noe går i hvert fall bra i fotballverdenen, og det er nede i Portugal.

Sporting tok ligaen forrige helg, og i dag var det cupfinale. Videoen her kan nytes for en fortelling med lykkelig slutt på den spennende banen til Braga.

Benfica — hovedrivalen, og også laget som kom på 2. plass i ligaen sist helg — dominerte sjansemessig, men var dumme nok til å lage 10 tilleggsminutter og en straffe til Sporting som ble satt 10.23 minutter på overtid.

Under kan du se en video av spilleren som lagde straffen. I tilleggstida løsna det for Sporting, som til slutt vant 1–3. Kanskje var det siste kampen til Viktor Gyökeres, men håper en erstatter blir å finne.

Dårlig språk i VG

«Å ha det kommende» er et begrep vi ikke trenger å innføre på norsk, «to have it coming»/»she had it coming».

Og som man ser, er det ikke forsøkt innført på norsk heller. Treff nummer 2 bruker ikke uttrykket i denne betydningen. VG bør derfor endre artikkelen sin, dette er slapp og dårlig oversettelse.

Begge artiklene VG har trykt om personen bærer forresten preg av sjelløs oversettelse. Ja, den første artikkelen er i stor grad ordrett oversettelse fra CNN (VG er snille nok til å oppgi kilden).

Høyreekstremisme på loppemarked

Denne loppemarkedsesongen lå det et par nazi-CD-er på en skole i Bærum.

Deutschland, Deutschland Über Alles var Tysklands nasjonalsang og er mye eldre enn andre verdenskrig, men ble forbudt etter denne var over, som nazipropaganda. Bruken er én grunn, tittelen en annen, og sangen fastslår også at det må finnes et stortysk rike inkludert hele Polen og Østerrike. (Tredje vers er fortsatt akseptert, og fortsatt tysk nasjonalsang.)

Skivene du ser på bildet under er utgitt av FZ-Verlag, eid av den høyreekstreme partieieren Gerhard Frey.

Det mest interessante er jo hvordan skivene kom til loppemarkedet. Hvem har eid dem? (I farta fant jeg én NS-bok også, På nasjonal uriaspost av Odd Melsom.) Hvem kom med dem? Kastet noen av de som arrangerte loppemarkedet et blikk på dem? (Det gjør jeg når jeg er med på loppemarked.) Dette er spørsmål jeg aldri vil få noe svar på. Vi kan bare konstatere at nazieffektene var der, og nå er de ikke der lenger.

Du finner dem alle i Fragmenter fra 90-tallet

«Du finner det på Nille» er et morsomt slagord, likeledes «Det står i Allers».

12. mai kom Morten Haave med ny bok, Fragmenter av 90-tallet. Nå er denne boka stedet der du finner «det», og der «det» står.

Adolf Hitler er med. I navneregisteret har han lagt seg mellom Paul Hewson (Bono) og Vigdis Hjorth.

Adolf Eichmann kom også med, mellom Harald Eia og Bjørn Eidsvåg!

Jesus er er trofast gjenganger i bøker, også som gjelder 1990-tallet. Her finner man ham like etter Otto Jespersen, selv om noen på den tida mente at Jespersen og Jesus ikke kunne vært mer motsatte størrelser. Like før kollega Charlo Halvorsen i registeret står Rimi-Hagen.

Den glade musikkmanager Steinar Fjeld står mellom Knut Faldbakken og Fred Flintstone (som var aktuell på coveret av Yabba Dabba Dance!). Jon Michelet står mellom Sid Meier og Mona Lisa. Max Manus er plassert mellom Nelson Mandela og Bam Margera. Howard Stern mellom Hans Wilhelm Steinfeld og Ståle Stiil. Apropos Ståle Stiil, hva med tre staute trøndere på rad; fotballspiller Gøran Sørloth mellom Bent Sæther fra Motorpsycho og Tande-P?

Fragmenter av 90-tallet

Fragmenter av 90-tallet

PIY Records slipper Fragmenter av 90-tallet, bok 2 i serien 90-tallet. Den tar for seg underholdningshistorie og er i seg selv ganske underholdende.

«Fragmenter», hva betyr det? Vi finner morsomme og interessante biter for å danne oss et bilde av et spesielt tiår. Det er mye å skrive om 1990-tallet, hva har tiårets etter hvert utrettelige historiker Morten Haave sett på denne gangen?

Tre musikkfenomener står i høysetet, eller skal vi si lavsetet, med low-brow-fenomenene dance-samlealbum, Rednex og Bloodhound Gang. Eller var disse ulike former for musikk egentlig så dårlige som de fleste musikkritikere skulle ha det til?

PC tok over mye av spillmarkedet, og her i boka er det stort spenn fra den globale suksesen Starcraft til den norske 1998-versjonen av Championship Manager. Hvem av dem som hadde mest usansynlig story, kan debatteres. Microsoft Creative Writer og Movie Maker var på sin side på grensa mellom spill og nytteprogram, og ble barn «idioter» av å bruke dem?

På TV sendte NRK mye som skapte debatt, i dette tilfellet debatter i ganske forskjellige kretser: for det første «Bokfolkets Oscar-show», Brageprisen for kultureliten, og for det andre The Show, et bad taste-program som spant ut av Revolvermagasinet. «På TV-skjermen» er forresten et litt liberalt begrep her, i og med at Imax-kinoen på Aker brygge også får noen bytes tilegnet seg. For hvor ble den av?

Hver av disse tre delene har en liten oppvarming med diverse sitater og en kort fortelling, såkalte «visdomsord» — det er meget mulig det motsatte som menes. Noteapparatet med kilder er omfattende, og denne gangen — følg ekstra godt med nå — har Haave klart å oppnå mange historikeres drøm, nemlig å skrive en note som tar opp mer enn en hel side.

Boka utgis i første omgang elektronisk og her ser du den:

Fragmenter av 90-talletLast ned

Har du viscerale behov?

MSN.no tilbyr maskinoversatt innhold, og i en av artiklene «Hvis du hadde strenge foreldre, her er vanene du kanskje har i dag» står følgende passasje:

Har du viscerale behov?

På norsk brukes visstnok visceral — valgfritt om det er stum K, både [viskəra:´l], [visəra:´l] godtas — utelukkende i den opprinnelige betydningen. Viscera er en gruppe innvoller i kroppen, tilhørende tre hulrom. I hverdagslig betydning betyr visceral alle kroppens indre organer, mens i overført betydning handler det om å følge sitt indre eller magefølelsen. En innarbeidet, rotfestet følelse. (Eller for å si det med en av de tvilsomme, nye klisjeene som noen dessverre mener er gangbare å bruke i samfunnsdebatt: «jeg får en klump i magen av at …»)

Eller nå, ifølge MSN, kan man også snakke om et visceralt behov.

Ordet er aldri brukt i en offisiell norsk utgivelse. Men vi innfører det — NÅ!