Men jeg er usikker på om NAOB har rett når de hevder ordet pleier å uttales rett fram.

Historie? Musikk? Populærkultur? Sport? Kritikk? Ja.
Men jeg er usikker på om NAOB har rett når de hevder ordet pleier å uttales rett fram.


«Å ha det kommende» er et begrep vi ikke trenger å innføre på norsk, «to have it coming»/»she had it coming».
Og som man ser, er det ikke forsøkt innført på norsk heller. Treff nummer 2 bruker ikke uttrykket i denne betydningen. VG bør derfor endre artikkelen sin, dette er slapp og dårlig oversettelse.
Begge artiklene VG har trykt om personen bærer forresten preg av sjelløs oversettelse. Ja, den første artikkelen er i stor grad ordrett oversettelse fra CNN (VG er snille nok til å oppgi kilden).

Denne loppemarkedsesongen lå det et par nazi-CD-er på en skole i Bærum.
Deutschland, Deutschland Über Alles var Tysklands nasjonalsang og er mye eldre enn andre verdenskrig, men ble forbudt etter denne var over, som nazipropaganda. Bruken er én grunn, tittelen en annen, og sangen fastslår også at det må finnes et stortysk rike inkludert hele Polen og Østerrike. (Tredje vers er fortsatt akseptert, og fortsatt tysk nasjonalsang.)
Skivene du ser på bildet under er utgitt av FZ-Verlag, eid av den høyreekstreme partieieren Gerhard Frey.
Det mest interessante er jo hvordan skivene kom til loppemarkedet. Hvem har eid dem? (I farta fant jeg én NS-bok også, På nasjonal uriaspost av Odd Melsom.) Hvem kom med dem? Kastet noen av de som arrangerte loppemarkedet et blikk på dem? (Det gjør jeg når jeg er med på loppemarked.) Dette er spørsmål jeg aldri vil få noe svar på. Vi kan bare konstatere at nazieffektene var der, og nå er de ikke der lenger.

«Du finner det på Nille» er et morsomt slagord, likeledes «Det står i Allers».
12. mai kom Morten Haave med ny bok, Fragmenter av 90-tallet. Nå er denne boka stedet der du finner «det», og der «det» står.
Adolf Hitler er med. I navneregisteret har han lagt seg mellom Paul Hewson (Bono) og Vigdis Hjorth.
Adolf Eichmann kom også med, mellom Harald Eia og Bjørn Eidsvåg!
Jesus er er trofast gjenganger i bøker, også som gjelder 1990-tallet. Her finner man ham like etter Otto Jespersen, selv om noen på den tida mente at Jespersen og Jesus ikke kunne vært mer motsatte størrelser. Like før kollega Charlo Halvorsen i registeret står Rimi-Hagen.
Den glade musikkmanager Steinar Fjeld står mellom Knut Faldbakken og Fred Flintstone (som var aktuell på coveret av Yabba Dabba Dance!). Jon Michelet står mellom Sid Meier og Mona Lisa. Max Manus er plassert mellom Nelson Mandela og Bam Margera. Howard Stern mellom Hans Wilhelm Steinfeld og Ståle Stiil. Apropos Ståle Stiil, hva med tre staute trøndere på rad; fotballspiller Gøran Sørloth mellom Bent Sæther fra Motorpsycho og Tande-P?
PIY Records slipper Fragmenter av 90-tallet, bok 2 i serien 90-tallet. Den tar for seg underholdningshistorie og er i seg selv ganske underholdende.
«Fragmenter», hva betyr det? Vi finner morsomme og interessante biter for å danne oss et bilde av et spesielt tiår. Det er mye å skrive om 1990-tallet, hva har tiårets etter hvert utrettelige historiker Morten Haave sett på denne gangen?
Tre musikkfenomener står i høysetet, eller skal vi si lavsetet, med low-brow-fenomenene dance-samlealbum, Rednex og Bloodhound Gang. Eller var disse ulike former for musikk egentlig så dårlige som de fleste musikkritikere skulle ha det til?
PC tok over mye av spillmarkedet, og her i boka er det stort spenn fra den globale suksesen Starcraft til den norske 1998-versjonen av Championship Manager. Hvem av dem som hadde mest usansynlig story, kan debatteres. Microsoft Creative Writer og Movie Maker var på sin side på grensa mellom spill og nytteprogram, og ble barn «idioter» av å bruke dem?
På TV sendte NRK mye som skapte debatt, i dette tilfellet debatter i ganske forskjellige kretser: for det første «Bokfolkets Oscar-show», Brageprisen for kultureliten, og for det andre The Show, et bad taste-program som spant ut av Revolvermagasinet. «På TV-skjermen» er forresten et litt liberalt begrep her, i og med at Imax-kinoen på Aker brygge også får noen bytes tilegnet seg. For hvor ble den av?
Hver av disse tre delene har en liten oppvarming med diverse sitater og en kort fortelling, såkalte «visdomsord» — det er meget mulig det motsatte som menes. Noteapparatet med kilder er omfattende, og denne gangen — følg ekstra godt med nå — har Haave klart å oppnå mange historikeres drøm, nemlig å skrive en note som tar opp mer enn en hel side.
Boka utgis i første omgang elektronisk og her ser du den:

Kanskje bidro det til at Stabæk gikk videre i cupen i går?
MSN.no tilbyr maskinoversatt innhold, og i en av artiklene «Hvis du hadde strenge foreldre, her er vanene du kanskje har i dag» står følgende passasje:

Har du viscerale behov?
På norsk brukes visstnok visceral — valgfritt om det er stum K, både [viskəra:´l], [visəra:´l] godtas — utelukkende i den opprinnelige betydningen. Viscera er en gruppe innvoller i kroppen, tilhørende tre hulrom. I hverdagslig betydning betyr visceral alle kroppens indre organer, mens i overført betydning handler det om å følge sitt indre eller magefølelsen. En innarbeidet, rotfestet følelse. (Eller for å si det med en av de tvilsomme, nye klisjeene som noen dessverre mener er gangbare å bruke i samfunnsdebatt: «jeg får en klump i magen av at …»)
Eller nå, ifølge MSN, kan man også snakke om et visceralt behov.
Ordet er aldri brukt i en offisiell norsk utgivelse. Men vi innfører det — NÅ!

Omtrent da jeg begynte å studere, begynte jeg også å lese Klassekampen. Det innbefattet blant annet å dykke ned i navn og personligheter som ikke omtales i noen andre aviser, men også ord. Rett og slett gloser som brukes mer der enn andre steder, kanskje med en delt førsteplass med sosiologien som var det jeg studerte på den tida. Glosene sier noe om hva slags forestillinger man har om verden og ikke minst hva slags motiver man tillegger motstanderen.
Jeg fikk ideen om å teste noen ord og om de faktisk er venstresidegloser. Jeg fant en håndfull ord som jeg ikke akkurat trengte lang tid på å komme på. Jeg søkte i nb.no fra 1. januar 2000 og med alle bøyinger av ordene inkludert, samt noen vanlige feilstavelser.
Resultatene ble ganske i tråd med det jeg tenkte, men ikke utelukkende. Ikke minst viser resultatene også den store viljen i Klassekampen til å bruke fremmedord. Her har nok aviser som VG en helt annen linje, som tilsier at man skal unngå disse. (Bortsett fra i fotball som har sine egne sett med fremmedord, men det blir et annet tema.)
Her er resultatene, inkludert ordforklaring, bekymring (venstresida er alltid bekymra for noe/mye, og bruker ordene for å uttrykke sin bekymring) og ordfrekvens i noen utvalgte aviser:
kooptere
betydning: overta.
bekymring: alt alternativt blir overtatt av markedsøkonomien.
frekvens siden 2000:
Klassekampen 19
Morgenbladet 14
Aftenposten 7
VG 2
I bøker, «sortert etter relevans», er Lenin søketreff nummer tre og seks. Det forklarer noe, men merk at Morgenbladet bare er ukeavis og derfor inkluderer ordet i en langt større andel av sine eutgaver.
Når noe blir overtatt av markedsøkonomien kan man også si at det blir subsumert. Klassekampen (og Morgenbladet) vinner også frekvens-«konkurransen» om dette ordet, begge med 3, mot Aftenpostens 1 og VGs 0.
Fun fact: ordet er også et juridisk begrep og uforholdsmessig mye brukt i bøker, 1871 i tallet (inkludert 2.utgaver osv.) mot bare 238 treff i aviser etter 1800. Samme forhold gjelder subsumpsjon.
kolportere
betydning: spre.
bekymring: høyresidas forestillinger spres.
frekvens siden 2000:
Klassekampen 108
Morgenbladet 48
Aftenposten 57
VG 27
klakør (klakkør)
betydning: en som klapper
bekymring: aktører som klapper fram høyresida ukritisk
frekvens siden 2000:
Klassekampen 74
Morgenbladet 13
Aftenposten 100
VG 58
Også verdt å nevne:
Friheten 39
Lokalavisen Frogner 1
Her er faktisk ordet mest brukt lenger til høyre. Ordet forbindes antakelig mye med Stalin og hans tvang rundt det å klappe for hans taler, lenge, svært lenge.
vegetere
betydning: leve av, snylte
bekymring: høyresida lever av ting uten å bidra med noe eget.
frekvens siden 2000:
Klassekampen 66
Morgenbladet 31
Aftenposten 44
VG 32
insulær
betydning: som en øy.
bekymring: i høyresidas samfunn lever menneskene hver for seg i stedet for å jobbe sammen/kollektivt.
frekvens siden 2000:
Klassekampen 9
Morgenbladet 5
Aftenposten 3
VG 2
Et av treffene (Klassekampen 28.8.2007) er sitatet «Klassekampen er en elendig og insulær avis» fra Yngvar på document.no, av alle steder. Noen treff er også på arkeologi.
Dag og Tid vinner derfor med sine 8
femtekolonnist
betydning: en som undergraver noen innenfra.
bekymring: høyresida har aktører som undergraver det gode innenfra.
frekvens siden 2000:
Klassekampen 79
Morgenbladet 19
Aftenposten 46
VG 40
Også verdt å nevne: Friheten 31. Jeg tror ordet ble prominent under den spanske borgerkrigen.
Reis til Nord-Tyskland i sommer. De har alt.
Fordi Tyskland er et sommerland.

Du kan starte med å hoppe tresteg ved England.

Fortsette til Afrika.

Bading er det mye av, du kan bade i Balje.

Og være glad for god Helse.

Ja, for vi alle er opptatt av Kropp.

Ikke alle steder er hett som Damp.

Akk ja, ferien er over på et Blunk.

Men øver du deg litt på tysken før du drar, slipper du Tolk.

God tur!
Se hvem de har fått til å opptre i periferien i Wales i sommer.

Taylor Swift kommer… Dolly Parton holder på fortsatt, Garth Brooks tar turen til Europa. Både Beyonce, Rihanna og Ariana Grande gjester dag 1, og Elton John og Bruno Mars også.
Merk asterisken: noen av de som opptrer, er tribute-artister. Folk som kler seg ut og later som de er de artistene.
Det står imidlertid ingen asterisk over, ved de som spesifikt er utkledte underholdere.
Her kommer hva jeg tror: Alle som opptrer er tribute-artister.