Herlig artikkel om fantastisk fotballbane (bandybane) fra ei avis i Larvik. Fram Larvik skulle nemlig møte Stabæk borte i 1993. Les hva vestfoldigene mente om det:
Stabekkbanen var på denne tida et bandyanlegg hvor det på sommerstid ble spilt fotball. Lyset som man behøvde gjennom den mørke vinteren, ble ikke stuet vekk om sommeren.
Jeg spilte der selv mange ganger som barn, det var rett og slett hjemmebanen vår fram til Nadderudfeltet fikk kunstgress. Jeg mener jeg opplevde at ballen gikk i lyskasterne.
En annen ting ved banen, er jo selve underlaget: grus. I 1993 spilte alle norske lag på grus i løpet av vinteren, men dette var snakk om et grusunderlag i seriefotballen på sommerstid — for et Stabæk-lag som bare to år etter befant seg i Eliteserien. Merk også at fotballkretsen påpekte at denne grusen var «ti ganger bedre» enn Gommerud kunstgress! Ja, Gommerud var ikke langt unna å være asfalt med grønn maling.
Resultatet i kampen? 1–1 foran 120 tilskuere. Det meldte Østlands-Posten, mens Budstikka klarte å finne 300 tilskuere denne dagen på Ringstabekk.
Begge avisene mente at sitt respektive lag burde vunnet. Og hva med lampene? J, de spilte en rolle. «Gjestene irriterte seg nesten grenseløst hver gang ballen traff lysamaturene og strekket over banen, og det skjedde ofte. Disiplinen i laget var ikke den beste, og dommeren reagerte med tre gule kort», skreiv Budstikka.
Og Bærums-avisa var nok mer eller mindre enige i det Østlands-Posten skreiv om banen: at «den enkelte steder var noe bløt, mens den andre steder liknet E-18 mellom Larvik og Tønsberg».
Haaves historier 