Variant av «glasset halvtomt/halvfullt»

Ser du et halvt glass med vann som halvtomt, eller halvfullt? Ditt syn på dette avslører om du er naturlig optimist eller naturlig pessimist, sies det.

Hva er i så fall toppen av pessimisme? De som sier at glasset er helt tomt.

Jeg ble kontaktet av en artist som kaller seg Einar i solveggen. Det P1-i-påsken-aktige artistnavnet er det hittil siste for entertainer, trubadur og leilighetssanger Einar Jullum Leiknes. Ved vintersolverv slapp han låta «Sola har snudd». Sangen har et budskap om optimisme og å se det positive, og er dessuten tatt fra et nytt album med et mer religiøst tilsnitt.

Poenget med innledningen er at vi også har noe som heter vårsolverv, når sola snur igjen og det blir litt mørkere for hver dag som går. Noen vil da være disponert for å lage låter om dette.

Selv er jeg født på høstjevndøgn, så jeg er vel disponert for å se litt til begge kanter.

Jeg er lite inne i sjangeren til Einar, både musikalsk og for så vidt også tekstmessig, men du kan høre og avgjøre selv her.

Is it dangerous to…

Nytt år, nye muligheter. Folk har kanskje lyst til å slutte med dårlige ting, men hvordan kan man være sikker på hva som er dårlig? Eller motsatt: Folk ønsker å begynne med noe spennende, men er det egentlig trygt? Heldigvis har vi våre kilder for denslags. Folk spør Google om ting, og de mye brukte spørsmålene kommer opp som forslag.

Er det farlig å…

Siden jeg har sett hva folk søker på og spør om er farlig, på norsk (se ovenfor), prøvde jeg denne gang å kikke på engelsk. Noen spørsmål handler om spising, noen om helse, noen om teknologi og noen om overtro. Se for eksempel nummer 7 på topp 10-lista:

Ja, er det farlig å se på månen? Eller blir man en varulv?

Det ligger kanskje en livshistorie bak hvert søk. Mange havner tydeligvis i rare situasjoner. Mange nok til at toppresultatet på A handler om å spise maur. Og å trekke alle tennene på en gang — har ei gruppe venner snakket om å gjøre det, og så må en i gruppa bare sjekke om det er farlig først. Er det forresten farlig med astralprojeksjon, hvis det da i det hele tatt eksisterer?

Noen ganger er det veldig åpenbart at man er ille ute, som hvis man gråter blod. Andre ganger er det ikke like farlige ting man kommer ut for.

Noen legger tydeligvis visse planer, og foretar et siste søk før de iverksetter:

Politikerne som kysser babyer, alle som kysser generelt, og Kali-tilhengere er også i trøbbel. Det tredje øyet er heller ikke noe man tukler med, ei heller et batteri. Likevel er det sikkert enklere å lefle med alle disse tingene, enn det er å sette i gang en privat uran-gruve.

Men som man roper i skogen får man svar, heter det.

Å leve og la(ser) dø

En bedømmelse av VG og Dagbladet sin dekning av lasershowet fra Oslo rådhus i overgangen til nyttår 2025. (I tabellen er VG til venstre og Dagbladet til høyre.)

Klikk for å komme inn på saken.
Overskrift
VGs inneholder sentrale opplysninger, men er litt lang.Dagbladets er kun fordummende.
Ingress
Ganske like. Helt greie.
Billedbruk
Overlegen. Har levende bilder og tre bilder fra diverse lokasjoner.Har ett stillbilde fra Akershus-kaia.
Sakens interesse
Vil tro interessen til dels er svært lav utenfor Oslo. Spiller dog litt på offentlig pengebruk. I VG er det kommentarfeltet som drar mest i denne retningen, i Dagbladet en Rødt-politiker som er intervjuet.
Samsvar mellom overskrift og sak
Det springende punktet er kritikken «stusslig», hvem og hvordan den har kommet. Ordet er hentet fra sitatet: «Sånn sett var dette litt stusslig, men klager ikke. Vi lo og hadde det gøy. Det er bra at de forsøker seg på et alternativ til raketter, selv om dette ikke funket helt». Her scorer VG på å innhente nyanserte meninger, slik at saken ikke blir altfor ensidig. «Stusslig» er sagt av et menneske «i felten» og ikke av en keyboard-warrior eller kokt i hop på en desk (som alltid serverer gårsdagens mat).Problematisk. Det springende punktet er «slakten», hvem som har kommet med den, og hvorfor. (I tillegg inneholder saken tilsvar fra politikere). Herrejesus-sitatet tilhører en anonym bruker som sa «Herrejesus for en scam til to millioner». Anonyme kilder skal bare brukes unntaksvis i pressen. Hvem er dette representativt for, og vet man at brukeren i det hele tatt har sett lysshowet?

I passasjen om byrådslederen sies det at han «fått med seg at reaksjonene var blandede». Det er ikke belagt. Blandede betyr både gode og dårlige, og journalistene har bare nevnt de dårlige.
Innsats lagt ned i saken
Begge aviser har to journalister med byline. Viktig sak, med andre ord… Én politiker uttaler seg; byrådslederen i form av et tilsvar. Ellers tyder det på at VG-journalistene måtte gjøre noe så 20.-århundreaktig som å forlate sitt skrivebord, se under.Laber. «Skal man dømme av kommentarene i sosiale medier, kan det virke som om lysshowet ikke får responsen byrådet ønsket». Bør man dømme av kommentarene i sosiale medier? Er ikke det litt lettvint?

Riktignok er kommentar innhentet fra byrådslederen og en opposisjonell. Selv om dette mer er en sak «utenfor politikken» som ville vært mer naturlig at ordføreren snakket om.
Typer eksperter konsultert i saken Jeg har tidligere beskrevet disse som «etterkrigstidens eksperttype», «den berørte», «synseren som kommenterer alt mulig».
Det virker som om VG har sendt ut personer til lokasjonene. Det ser slik ut av måten intervjuobjektene uttaler seg på, skjønt det ikke står noen fotobyline. I så fall er det pluss for innsats, og for å bruke typen «den berørte». Det gir VG en folkelig forankring, og det er greit at disse ukjente personene slipper til, samtidig som vi slipper try-hards som prøver for hardt å få sine twitringer på trykk.Byrådslederen som kommer med tilsvar er noe annet enn ekspertene som er konsultert. Dermed sitter vi igjen med følgende: «Fotojournalisten Tobias Schildmann Mandt» som feller dommen er en slags etterkrigstidens eksperttype, som mener han har resonnert seg fram til det allmenngyldige svaret. Det framgår ikke om også han har lagt ut på Twitter/X, men Dagbladet har neppe ringt ham for ekspertuttalelse.

Hvorfor skal vi vite hva litterat Anders Heger mener om lasershowet? Han faller inn i synsekategorien. «Magnus Iversen på BlueSky» er muligens en berørt, muligens også en synser hvis det dreier seg om medieviter Magnus Hoem Iversen.

At særlig Anders Heger uttaler seg er ganske usaklig og uvesentlig, men har underholdningsverdi. Det er slikt jeg liker å finne når jeg skriver bøker om 90-tallet.
Annet
VG prøver seg med ordspillet «byrådsleder Eirik Lae(ser)».

VG har også kommentarfelt, hvor det dukker opp én som tror at laserne var MDGs verk.
Ikke noe ekstra snacks.   I sum vil jeg «slakte» Dagbladet, og bryte ut: «Den hellige ånd!»

Grelle navn på basketlag i Tyrkia

Navn på idrettslag i forskjellige land kan ofte være ganske forskjellig fra det vi er vant til i Nord-Europa. Selskaper med veldig ymse produkter går inn og sponser klubber, og krever at klubben endrer navn, eller i hvert fall profilerer seg med produktnavnet. Jeg har tidligere tatt for meg de til dels vanvittige basketlagene på Filippinene, i dag er det Tyrkias tur.

Noen klubber er opprinnelig en slags bedriftslag. Det gjelder for eksempel Türk Telekom, og Bursa-klubben Oyak Renault. Sistnevnte har også alltid hatt Renault-logoen i klubblogoen. Siden dette er store bedrifter i de gjeldende byene, med en historikk, gir det mening — og de hopper ikke mellom navn hele tiden.

Mange lag har sin opprinnelse på universiteter. Noe som blir mer komisk er når man blander universitetets navn med et eller annet selskap, som i tillegg profilerer seg som en nettadresse, som i tilfellet Sigortam.Net İTÜ. Det opprinnelige navnet blir et lite tillegg til nettadressen, som i dette tilfellet tilhører et forsikringsselskap.

Noe annet som ikke kunne gått i Norge, er alkoholsponsorer. Ikke bare bryggerier, men spesifikke øltyper. Efes Pilsen var et ledende lag i Tyrkia i mange år, og navnet er identisk med nasjonal-pilsen. Men selv om Efes dominerer, prøver andre merker seg. Noen ganger møtte de laget som rett og slett het Tuborg Pilsener Spor. Denne klubben eksisterte i tretten år, og het også Tuborg Spor fra starten, samt Troy Pilsener i en periode.

Også i basket finner vi storklubbene Galatasaray, Fenerbahce og Besiktas. Tross størrelsen på disse klubbene, går heller ikke de fri fra å måtte påta seg grelle epiteter.

Galatasaray het for eksempel Galatasaray Café Crown i en seksårsperiode. Det ble etterfulgt av Galatasaray Medical Park og Galatasaray Liv Hospital, og mange andre etter det. En får i hvert fall håpe at klubben hadde kontroll på skadesituasjonen i de årene.

Beşiktaş har hatt mange forskjellige navn de siste 20 årene. Først brusnavnet Beşiktaş Cola Turka i en seksårsperiode, seinere blant annet Beşiktaş Sompo Japan (forsikringsselskap, men litt rart å ha en annen nasjon i klubbnavnet sitt), Beşiktaş Icrypex (kryptobørs) og forskjellige banker.

Fenerbahçe heter for øyeblikket Fenerbahçe Beko etter en hvitevarekjede.

Forsikringsselskap finner vi også i klubbnavnet HDI Sigorta Afyon Belediyespor, mens Teksüt i Teksüt Bandırma er en meieriprodusent. At Petkim Spor ble grunnlagt av det petrokjemiske selskapet Petkim, hindrer ikke at klubben nå har sponsornavn etter det aserbajdsjanske petroleumsselskapet Socar.

Alt i alt er likevel navnene langt mindre sprøe enn de i Filippinene, og takk for det — i dobbel forstand.

Dykk ned i et morsomt år i norsk historie!

Stopp pressen! Og stopp julegave-shoppingen! Klikk på disse to lenkene, så kan du fortsette julegaveshoppingen!

Boka 1994 på en måte er en foredling av den gullåren i norsk historie som er året 1994. Det er faktisk to bøker om 1994, og de tar for seg våren og sommeren dette året. Bøkene er ute nå.

Bøkene forteller om det rareste, det mest typisk norske, det utroligste og det niende største som skjedde — i et dag-for-dag-format.

Ble OL på Lillehammer arrangert uten, eller med, protester mot avgudsdyrking i form av OL-ilden og OL-sangen? Hva slags filmer, bøker, musikk, TV-programmer, dataspill, show og teater ble bemerkelsesverdige fenomener? Hva slags forestillinger bød politiske debatter på, og var det egentlig mesterhjerner som prøvde å forfalske pengesedler i Drammen? Hva hadde tallet 666 med EU-debatten å gjøre, og hvorfor ble Fredrikstad sammenliknet med Sodoma og Gomorra?

Boka har en slags inspirasjon i En sommer — Amerika 1927 av Bill Bryson. Forskjellen er at denne boka hevder å handle om «året og sommeren det moderne Amerika ble til», i likhet med boka 1947 — da vår verden ble til av Elisabeth Åsbrink. Hvorfor skal alle påstå at det og det året var året da landet vårt ble til? Norge i 1994 er en svært blandet opplevelse å dykke ned i, både med:

  • ting vi er glade for at vi er kvitt
  • ting som fortsatt med oss på godt og vondt
  • ting vi kanskje kan lengte tilbake til

Dette må man rett og slett bare finne ut mer av. Tre bind, over 1000 sider, mange tusen fotnoter og et ekstrabind i 2025 er selvfølgelig måten å gjøre det på.

Trøst til Fredrikstad

I mine bøker om 1994 erter jeg Fredrikstad litt, jeg innrømmer det. Ikke ved det som står om Fredrikstad i bøkene, for det har byen brakt over seg selv, men at jeg kanskje var kvikkere på labben til å «anta» de rare sakene fra Fredrikstad enn fra andre steder, eventuelt en større iver for å utforske rare saker fra Fredrikstad.

Som plaster på såret bringer jeg herved et utklipp om da Sparta tapte 20–0 i ishockey.

Og her er mer trøst til Østfold. Denne gang en overskrift som jeg ikke ønsker å undersøker nærmere.

Nationen 19. februar 1960