Denne dedikasjonen gjør meg i godt humør

Dedikasjoner eller signeringer av bøker kan være spenstige, men følger vel ofte et forutsigbart formular. Vi har vel heller ikke noe med dedikasjoner i andres bøker? Likevel dukker de opp i bøker på loppemarked og lignende. Da har man dem altså i sin besittelse. I ei helt tilfeldig bok, som jeg heller ikke har tenktFortsett å lese «Denne dedikasjonen gjør meg i godt humør»

Han var ikke ekte

Faren min fortalte vitser da jeg var liten, og en av dem handlet om en Vidkun Purkerud som kom for å skifte navn. Den offentlige byråkraten forsto det slik at hele navnet skulle skiftes, fordi Vidkun var uønsket og Purkerud også var frastøtende. Men fyren skulle bare skifte Vidkun! Yess, så sånn var det, ogFortsett å lese «Han var ikke ekte»

Hvis sjakk er idrett, er i hvert fall musikk det

Selv kaller jeg sjakk for et spill og ikke en sport eller idrett, og kaster meg ikke rundt i senga i tvil over dette, men diskusjonen dukker stadig opp, for eksempel i forbindelse med opptagelse i Idrettsforbundet, priser på Idrettsgallaen og så videre. Det er klart at sjakk er fysisk krevende, og at man trenerFortsett å lese «Hvis sjakk er idrett, er i hvert fall musikk det»

Sukk, nå er fotballkampreferatene tilbake

Her vil jeg ta for meg overskriften «Vanvittig Tommy Høiland-show» fra Eurosport 12.3. Å score ett spillermål og sette ei straffe er vanvittig Helt vanvittig at når noen først scorer, er det en spiss som gjør det Utrolig at spillerens varemerke hele karrieren, å terge motstanderne, ble sett igjen PS. Å, hjelpe meg, Dagbladet. FordiFortsett å lese «Sukk, nå er fotballkampreferatene tilbake»

Jeg har også vært i Sandvika

Hvorfor skriver ikke avisa om at jeg er sett i byen? Trikset er kanskje å aldri dra til Sandvika, slik at det blir ekstra overraskende når jeg drar dit. Slik som her: Her skriver lokalavisa som en som bodde i Bærum uten å noengang ha vært i Sandvika. Det vil si, han var på etFortsett å lese «Jeg har også vært i Sandvika»