Å få en smak av Roma er mulig her hjemme. Driftige sjeler har importert italiensk drikke i noen årtier. Bryggeriet heter selvsagt Roma — man kan ikke annet når man tross alt skal representere «den evige stad». Men selvsagt finnes det noe som er bedre enn å nyte den kjente italienske drikken hjemme i stua, nemlig å dra nedover til selve kilden. Ad fontes! som de moderne italienerne sier på sitt språk.

Dette kan man for så vidt ta helt bokstavelig, og som byens drikkevannskilde spiller Trevi-fontenen selvsagt en viktig rolle, men grunnet stor pågang, vil rådet herfra være å oppsøke steder med færre turister. Finn en bit av det ekte Italia. Lån for eksempel en Vespa-scooter og finn en koselig restaurant med pasta. Eller, om du craver det stikk motsatte, antipasta.
Mat blir imidlertid sekundært. «Kulturby» er merkelappen vi først og fremst forbinder med Roma. Fant opp alfabetet vårt gjorde de jo, og bøker står sterkt i dag. Romaner analyseres jevnlig i offentlige diskusjonsforum. Spør du hvilken som helst lokal innbygger om veien til dette Forum Romanum, kan de påpeke at alle veier fører dit. Det sier noe om betydningen.
Idrett er stort der nede. Roma arrangerte OL i 1960, og Olympiastadion brukes fortsatt flittig. Oppvisningene kan minne noe om tyrefekting som vi kjenner fra andre steder i Sør-Europa, men kan også bestå av færre tyrer og flere mennesker i en slags koreografert strid. Som med okseløpene i Pamplona har (særlig) menn verden rundt tatt utfordringen og kastet seg ut i kampen. Da stjerneskuespilleren Russell Crowe meldte seg på, ble det til og med lagd en dokumentar om det, som kan være fin å se før man drar ned.
Turister blir ikke alltid dratt ned som deltakere i arenaen, men som i alle storbyer er det områder hvor turisten bør være forsiktig. Den som bestemmer seg for å krysse Rubicon, gjør det på eget ansvar, det må virkelig understrekes. Italias ledende politikere tar spesielt tungt på det, og det har faktisk vært rapporter om senatsmedlemmer som har væpnet seg for å «ta imot» tilreisende på vidvanke. Personer med spanske navn som César virker å være spesielt utsatt; det kan skyldes at spanjolenes hærer vandret inn i Italia med elefanter for endel år tilbake.