Dedikasjoner eller signeringer av bøker kan være spenstige, men følger vel ofte et forutsigbart formular. Vi har vel heller ikke noe med dedikasjoner i andres bøker? Likevel dukker de opp i bøker på loppemarked og lignende. Da har man dem altså i sin besittelse.
I ei helt tilfeldig bok, som jeg heller ikke har tenkt å beholde, fant jeg noe helt nytt for min del. Et gave-formular hvor mottakeren tydeligvis har skrevet takk, med blyant. (Synes ikke supergodt på bildet.) Jeg liker behovet som mottakeren hadde for å respondere — i sin egen bok, som avsenderen sikkert aldri skal se. Det er selvfølgelig alltid fruktbart med en dialog i stedet for monolog! Med opptil flere utropstegn!
Slike små ting er med på å berike boka som produkt, ja det beriker hele litteraturen! (Enda flere utropstegn!)
Haaves historier 