Hva er egentlig problemet med fraværsgrensa i videregående skole?
De som nå ikke vil ha tiprosentsgrensa tilbake, etter to års pandemisk suspensjon, hevder at fraværsgrensa «straffer de som sliter mest». Det vil si at de son «sliter», hva nå det enn skal bety, «straffes» ved at de ikke får karakter i fag. Påstanden er uforståelig.
Sannheten er at elever som sliter kronisk med et eller annet problem, har et papir fra rette sakkyndige som påpeker dette. Det være seg sykdom eller annen diagnose, eller bare en sorg etter en lei hendelse. Hvis ikke de har et slikt papir når de begynner å opparbeide seg fravær, skaffes det i løpet av skoleåret, og det har tilbakevirkende kraft på fraværet de hadde tidligere, som
Det nevnte fraværet teller ikke opp mot fraværsgrensa, altså rammes de ikke av den, og dermed «straffes» de heller ikke.
Slik er virkeligheten. I visse politikeres og ungdomspolitikeres fantasiverden, derimot, strøk skolene elever som «sliter» i hopetall.
Nå må det påpekes: At de samme elevene kanskje ikke får karakter fordi de ikke har karaktergrunnlag, er noe annet. Slik har det alltid vært, i og med at lærere ikke kan gjette karakterer. Elevene må gjøre noe som lærere kan sette karakter på. Det er ofte vanskelig når en elev ikke er på skolen, men for det første er det store — om enn noe byråkratiske — apparater som hjelper til med dette. For det andre er det nesten bare fantasien som setter grenser for hva eleven kan gjøre, gjerne hjemme, som kan gi et karaktergrunnlag.
Alle skoler i Norge strekker seg langt og enda litt til for å skaffe grunnlag. Hovedgrunnen er profesjonaliteten til lærerne/skolene, en annen grunn er at skolen kommer dårlig ut økonomisk når elevene ikke består.
For endel år siden var jeg med på at en elev ikke hadde karaktergrunnlag. Jeg hadde bare sett eleven to ganger på et halvt år. Da lurte inspektøren på om eleven i en av disse to timene, hadde «rukket opp hånda og sagt noe» som kunne danne grunnlag for en standpunktkarakter i faget. Standpunktsetting ut ifra to-tre kommentarer i timen… Dessverre hadde ikke eleven sagt noe da heller… Men jeg satte en gang standpunkt på en elev med 90 % fravær. Akkurat i siste liten rakk eleven å levere/gjøre ett eller annet, som kunne gi ett eller annet bilde av et nivå i faget.
De som hevder at fraværsgrensa «straffer de som sliter mest» klarer sikkert å finne eksempler på at forsikringene i systemene ikke har slått inn, og at noen dermed er «rammet», men det kan ikke være hovedregelen. Debattantene ser gjerne helt bort ifra dette med papir på generelle helseproblemer, som jo er redningen for de som «sliter».
Problemet er kanskje at de ikke vil vite om det. Et beslektet problem er at det som Elevorganisasjonen og visse ungdomspartier/partier — de samme som er imot fraværsgrensa — sier om eksamen i videregående skole, er direkte løgn. Innleggene som har stått om eksamen denne våren, er totalt feilaktige om karaktersetting og presenterer et overforenklet og misvisende bilde av eksamen.
Haaves historier 