Red Alert 1 remake

Juleferien har lenge vært ei tid hvor det presses inn noe dataspill. Så også i år hvor det var tilbud på en utgivelse av året, en reutgivelse av Command & Conquer 1 og Red Alert 1. Spillene kom opprinnelig i 1995 og 1996, og har vært historisk svært viktige dataspill. De viktigste real time strategy-spillene gjennom tidene, faktisk, sammen med Dune, Warcraft 1 og 2 og Starcraft. Men grafisk holder de langt fra mål i dag, ja det er neppe mulig å spille spillene på nye pcer fordi de er så simple og utdaterte. Men nå kan man spille.

En stilig knapp gjør at man kan svitsje mellom 1996- og 2020-grafikk. Men historien er den samme gamle. Anmeldelsen skal dermed holdes enkel og består av kulepunkter:

Positivt:

  • Unge mennesker har aldri spilt Red Alert 1, det kan de nå
  • To spill, C&C og RA1 samt to RA1-expansions fås til en billig penge
  • Kosmetisk grafikkoppgradering
  • Forenklede/forstørrede sidemenyer og forbedring av hotkeys
  • Separasjon av produksjonskøer for biler/fly/båter
  • Kan spille brett om igjen og på forskjellig vanskegrad
  • Achievements i Steam
  • Online-innhold (men det har jeg ikke prøvd)

Negativt:

  • Utdaterte og plagsomme spillmekanismer er beholdt, som skaper et tungt behov for mikromanagement. Her er noen eksempler:
  • Pathfindingen er forferdelig, units tar omveier galore
  • Siege-units går ofte altfor nærme
  • I en gruppe units vil ofte flere av dem ignorere ordre og bli stående
  • Ubåter skyter konsekvent på venner hvis de står i veien
  • Burde vært mulig å spille inn flere replikker for unitene (Affirmative! Acknowledged!)
  • Ingen waypoints eller rally points
  • Ingen aggressive stance eller attack move
  • Veterancy hadde også gjort seg
  • Plager som at man må bygge et eget hus for å trene hunder er en de av spillet. Men kunne ulogiske ting som vært endret, som at en transportbåt rommer enten fem mennesker eller fem mammoth-tanks?

Grafikken er heller ikke bedre enn den forbedrede RA1-versjonen som lenge har eksistert: For mange år siden ble det lagd en mod av Red Alert 3, som brakte inn Red Alert 1s faksjoner, units og stemmer. Gameplayen er jo massivt forbedret med veterancy, garnisonering, ordentlig pathfinding og så videre — og samtidig som gamle, ikoniske enhetene units har det samme utseendet, vil for eksempel V2-rakettene faktisk løfte seg fra bakken.

Men de som har syslet med RA1-remaken har sikkert ikke rettigheter til RA3-enginen osv osv. siden det har vært så mye tull med produksjonsselskapene.

Highly respected blogger

Burde jeg presentere meg på denne sida og andre steder som «Highly respected» både det ene og andre? Jeg fikk ideen fra Linked in. Se utklipp til høyre. Særlig det med model og influencer føler jeg at jeg kvalifiserer til. Siden jeg har ikke noe bilde av meg selv her, får du ta mitt ord på det! Mitt mål er å bli respektert enda høyere enn treverk.

Personen som har skrevet «Highly respected» har også noen stilige beskrivelser utenom sosiale medier, det vil si på sin egen hjemmeside. Jeg støtter litt dét at folk tar litt i, noe som gir en friskere verden.

Bortsett fra at jeg ikke vil være barn av naturen. Jeg tenker jeg vil være en fetter av naturen.

Feberhallusinasjoner

Jeg var på et kassesalg på bruktsjappe, og der var det ikke mangel på cder. Jeg kunne flippe gjennom til øyet ble stort og vått, men så ble øyet vått av en annen grunn. Ei samleskive fra Tyskland kalt Reggae Fieber.

Tyskland som har gitt oss så vanvittig mye bra, og så vanvittig mye dårlig. Det må jo bety reggae-feber dette, som vi kjenner det fra The Pioneers’ låt «Reggae Fever». (69-reggae, ikke spør meg om forskjellen mellom det og rocksteady.) Morsom musikalsk, med en intro som går i en mye raskere tempo enn selve låta. Med klappingen og alt må dette være en bra livelåt.

Men nei, første låt på Reggae Fieber er av DJ Bobo. Hvis du lurte er musikken syntetisk, og han er fra Sveits. Jeg bestemmer herved at land uten kystlinje ikke får drive med reggae.

Blondie er med ja. Var ikke det et rockeband? Jeg må slå opp låta det gjelder, «Island of Lost Souls», og det at den ikke er reggae, den er calypso-inspirert, overskygges av at den og musikkvideoen dens er et kreativt MAKKVERK. Youtube-kommentarene til låta er noe spydige.

Sverige er i huset. Ace of Base. De kjente kreative etterkommerne av Peter Tosh. Men ja, de var jo ikke dance, de hadde en litt sløyere takt enn som så. Men det er som å si at Sputnik spiller metal fordi han har en gitar.

Dr. Alban. Sist hørt med «Hello Sverige, lyssna på Tegnell». Riktignok var Dr. Alban en selvproklamert framfører av «hip hop reggae in a dancehall style» på «No Coke», men låta «Enemies» er ganske langt unna dette selv om det brukes synkope. (Legger til at Dr. Alban er umåtelig populær i Russland, skal vi tro hvem som kommenterer på Youtuben hans)

Neste låt: Captain Jack.

Nei, jeg sier ikke mer om det. For vi må gå videre til det faktum at «Macarena» også er på Reggae Fieber. Tenk litt på den.

Milli Vanilli får vi også. «Still listening in 1998», som de skriver på Youtube.

Gruppa «Lou and the Hollywood Bananas» gidder jeg ikke slå opp engang. Men om det hadde vært snakk om Lou Reed hadde jeg kanskje gjort det.

Hele ballet avsluttes med Bellini og «Samba de Janeiro». Ja, hvorfor ikke litt samba. (Og om du ikke kjenner låttittelen har du nok hørt låta likevel.)

Nei, jeg returnerer Reggae Fieber til bruktsjappa uhørt og setter heller på denne:

Wins og fails i norsk fotball 2020

En fail er ikke helt synonymt med tabbe, men det betegner folk som ikke har nådd egne mål, ikke møtt andres forventninger, eller bare hatt uflaks – i øynene til det nådeløse fotballpublikummet som kontrollerer denne bloggen. En win er det motsatte.

I tillegg til at årets wins er hele Bodø/Glimt og årets fails er hele Aalesund, og det visste du fra før, er kåringen som følger. Sortert alfabetisk.

Årets wins

Mohammed Ahamed Jama. Comeback i Tromsø etter et opphold i – Krokelvdalen. Og når det sies comeback i Tromsø hadde han også i mellomtida vært sju år i Tromsdalen. Han spilte sist Eliteserien i 2011. Kan han henge med til neste år og blir det i så fall rekord for lengste opphold (10 år) mellom to eliteseriekamper for samme klubb? (Jeg tenker da telling av spillere som har tilbrakt den mellomliggende tida i lavere divisjoner, ikke i utlandet)

Kristian Arnstad. 2003-modell, opprinnelig fra Stabæk-jr, som fikk sin debut i Anderlecht. Nevner også Kristoffer Askildsen siden han er nærme i alfabetet. Fra ikke å være fast i Stabæk til mål i Serie A. Siste uke fikk vi også Fredrik Oppegård, fra Vålerenga-jr til ligadebut for PSV.

Mushaga Bakenga. Ingen kjente problemer på personlig plan, det var bare spillet hans som var gått fullstendig i stå. 8 mål på 3 år fra 2017 til 2019. Klubbløs gjennom hele vinteren og hele våren. Så vips: 15 ligamål i 2020.

Veton Berisha. Snakket seg ut av Brann og inn i Viking, hadde dermed temmelig stor fallhøyde. Men har levert riktig så bra. Fikk korona og kom derfor (!) på landslaget. Og putta!

Braut-slekta. Er usikker på om alle Braut-ene er søstre, men er så forutinntatt at jeg tipper det siden det konsekvent brukes som mellomnavn. Det jeg veit er i hvert fall at faren til Erling ikke heter Braut. Men etter Braut Håland fulgte ikke bare Braut Tjåland, men nå også Jonathan Braut Brunes, sist sett i Lillestrøm.

Torgeir Børven. Veldig opphypet overgang til Rosenborg. Så fort har aldri noen forlatt Rosenborg. Lå an til toppscorer så lenge han var i Odd, gikk noe mer i stå i RBK, så det var én win og én fail – ender til slutt opp med win fordi han kom seg til noe annet og kanskje – kanskje – bedre.

Niklas Castro. Var god i fjor og kom i landslagstroppen til Chile, men fikk ikke spille. Var dårlig i år, men kom i landslagstroppen til Chile, og fikk spille. Kanskje ikke det mest logiske som har hendt, men landslag er landslag og debut der veier opp for elendig sesong i klubben.

Mads Hedenstad Christiansen. Etter diverse keepere i Lillestrøm har endelig en egen vunnet plassen.

Martí Cifuentes er soleklar blant årets wins spillmessig, men priset seg ut av Sandefjord og dermed inn i arbeidsledighet. Rakk å prise seg ut av Mjällby også. Men innen nyttår landa han en jobb i Aalborg.

Ismaila Coulibaly. Må gi noen av S08 sine overgangsinvesteringer skryt også!

Daniel Eid. Jeg gjorde reportasje på Hødd i 2019 og temaet var «neste generasjon». Sønnene av spillerne som tok laget opp i Eliteserien 1995. Ville disse sønnene også breake? Jeg lærte meg navnet til Daniel Eid siden han hadde langt hår, og i år var han på prøvespill i Aalesund men ble vraket, bare for å slå ettertrykkelig gjennom i Sogndal i stedet. Kan fortsatt rykke opp når dette skrives.

Kristian Eriksen. Dette er obskurt, men han gikk fra 3. divisjon til Hamkam i slutten av september og fikk 15 matcher. For en restart av karrieren.

Erik Espeseth. Lederen i Vålerenga «mistet» Ronny Deila til amerikansk fotball, og måtte «dessverre» hente inn en ny trener. Å så «ubeleilig» at Deila hoppet på et annet tilbud.

Ørn Flø. Spiller foreløpig bare på Hødd G16, men med det navnet må han så høyt opp som mulig.

Fløya. Tok nesten ingen poeng i det hele tatt i 2. divisjon menn og 1. divisjon damer. Men slapp nedrykk fordi divisjonene under ble avlyst.

Første divisjon. Uansett kjønn har jeg fulgt 100 ganger mer mye med på 1. divisjon enn tidligere, i et år tidvis hungrende etter underholdning.

Groruds supportere. Se egen begrunnelse.

Siri Nordeide Grønli. Du kan si mye om Amin Askar og de andre som (også) henger med år etter år. Men de jobber ikke som lege ved siden av. Det gjør Siri Nordeide Grønli på Stabæk.

Nikita Haikin. Bodø/Glimt skulle erstatte fjorårets førstekeeper, med Joshua Smits, men det ble fjorårets andrekeeper Haikin gitt.

Andreas Hanche-Olsen. Rakk 100 Stabæk-matcher. Fast med en gang i Gent, deriblant 5 europaligakamper. Eide på nødlandslaget, Ruben Gabrielsen var på dypere vann.

Henrik Heggheim. Ingen hadde hørt om ham før han plutselig var fast i Viking, og det var ikke noe intermezzo, han er fast fortsatt.

Eirik Horneland. Hvis noen hadde sagt, da Kåre Ingebrigtsen fikk sparken i Rosenborg, at Horneland og Ingebrigtsen skulle coache SAMMEN og SLÅ Rosenborg med Brann, hadde de blitt innlagt for psykoser.

Christine Jansch. Virker som en litt random ting å ta med, men en spiller i kvinnenes 1. divisjon som jeg rett og slett synes virker å ha friske takter. Det er andre på laget hennes som liksom skal være/bli bedre, men vi får se.

Eli Landsem. Jeg gir sportslig leder æren for at Vålerenga dessverre vant både ligaen og cupen, og så det mot Lillestrøm da.

George Lewis. Killing it i Arsenal U23. De fleste «utrolige» overganger ender i ingenting, blant annet da Vemund Brekke Skard gikk til Ipswich. Men Lewis ender antakelig i noenting.

Mats Lillebo. Vraka i Ranheim. I Blink nå, og det har motstanderne fått merke. Og uten ham hadde Blink rykket ned på et blink.

Runa Lillegård. Utrolig bra å redde plassen til Lyn ved å score seiersmål mot Vålerenga, som gjorde at V. heller ikke vant ligaen (ennå). Men hun burde drevet med friidrett i stedet for å ende i en bakgårdsklubb som Lyn

Sosha Makani. Han har hatt en kaotisk karriere i Norge, fram i år hvor han har vært stabil og blant de absolutt bedre. Må gi automatisk win til en som har sittet i fengsel i Iran for å ha lagt ut some-bilder av kvinner uten slør. Etter en lang sesong fikk han rødt kort og uttalte da at han ikke var noe bedre enn reservekeeperen. Virker i mediene lett å like, alt han har tatt i har liksom blitt feelgood, var det ikke også noe med at han brukte buff av merket Gucci?

Youness Mokhtar. Sparket i Stabæk etter 2 matcher i 2019, vant MLS med Columbus Crew i 2020. Så han kunne visst sparke ball likevel.

Franklin Daddys Boy Nyenetue. Er endelig blitt seniorspiller, og da på Stjørdals-Blink. Få ham opp på landslag og lignende.

Håkon Opdal. Endte opp som keeperen til Brann i år – igjen.

Marcus Pedersen. Kommentar overflødig. Det som gjør oppturen hans litt utenom det vanlige er at han pleide å være en spiller som kanskje mange mislikte, mens nå må han være det motsatte!
Vegard Forren opplevde noe av det samme sosiale fallet, men prestasjonene i Brann har langt ifra vært noen win.

Personen som lekket informasjon om landslagskorona. Fengsel neste? Jeg husker ikke om de har funnet ut hvem det er, men de mulige gjerningspersonene er neppe mange.

Plinget. Eller hvordan man enn markerer mål. Det har vært masse mål i år, og dermed mer underholdende.

Martin Ramsland. Mulig skader har skylda, men jeg tror Start-fans hadde LITT større forhåpninger til årets sesong etter kvalikmiraklet i 2019.

Jonathan Rasheed. Jeg fikk sympati for ham da han var reservekamper i Stabæk, det ble 0 kamper gitt. Han har nå fire sesonger i Häcken med bare 7 kamper. Men etter å ha mista hele fjorårssesongen med skade satte han personlig rekord i Häcken i år med hele 5 kamper, OG laget vant bronse. Häcken er fra en øy (Hisingen) i Göteborg og er veldig stolte av denne øya. Kult lag.

Raufoss‘ lag som sangere. Herlig å synge Sogndals klubbsang etter å ha slått Sogndal!

Kjetil Rekdal. På Rekdal-tabellen, et morsomt ord i seg selv, kjempet Hamkam om direkte opprykk. Men hvor lenge varer flyten?

Espen Ruud. Dæggærn han henger godt med fortsatt.

Spending i Stabæk. Utrolig oppløftende med en millionovergang INN i klubben igjen, nå på tampen av året, og med så mange år siden sist. Er Markus Solbakken 2020-tallets ekvivalent av signeringene av Tobias Linderoth og Christian Wilhelmsson?

Smittevernsprotokollen. Fem ligaer ble gjennomført! Det kunne vært færre.

Erik Thorstvedt. I år blir det for videoen «judasfaen, altså«.

Henrik Udahl. Forutsigbar kandidat. Men Lasse Nordås som nettet 9 i Strømmen bør få en lignende prop. Mellom Udahl som topper toppscorerlista i 1. div og Nordås er det et dusin spillere, men ingen så ukjente som Nordås har tatt det nivået. Hadde man hørt om ham fra før måtte det vært gjennom – ungdomsfriidretten.

Vålerengas keeper-policy. Jeg føler at Vålerenga ikkehar en av Eliteseriens beste keepere i dag. Men når de gir unge Klaesson så stor tillit, så får de det.

David Møller Wolfe. På lån til Åsane fra Brann, visstnok en mann for framtida men jeg liker navnet hans. Må uttales på bergensk, type Steinfeld: MØLLÆR VOLLFÆ.

Årets fails

Før du ser på Norges-lista må du gjerne lese om årets største fail i Europa.

Samuel Adegbenro. Karrieren har gått helt i stå, tilsynelatende uten en tungtveiende grunn.

Wilmer Azofeifa og Pablo Arboine. Gud, for noen flopper i Sarpsborg 08. 2020 har vært året der de dro hjem igjen.

Even Barli. 1. divisjons beste keeper tidligere. Men ikke nå. Knapt nok Ranheims beste.

Erik Botheim. Prata ofte om at han burde starte på Rosenborg. På lån til Stabæk har han ikke gjort nytte for seg, og har i stedet spilt seg ned en divisjon. Ull-Kisa er det beste han kan håpe på i fortsettelsen.

Tonny Brochmann. Hjertefeil – trist historie, tearjerker – fire dager etterpå var det ikke hjertefeil likevel.

Felipe Carvalho. Ja, uruguayaneren som ikke gadd å spille mer for Vålerenga har likevel ikke klart å komme seg videre fra Vålerenga. På 1990-tallet hadde Vålerenga en Viggo Strømme som ble kastet ned på B-laget med full lønn, men Carvalho er ikke engang på B-laget.

Mikkel Diskerud. Trente med Stabæk i vinter, gikk i stedet til Helsingborg – og rykket ned. Enda verre: Tweetet om at da laget tapte for Varberg, var det i hvert fall bra at de tapte for en naboklubb (fra Vest-Sverige). En litt rar ting å gjøre.

Dommere som støtter VAR. Dommerne på huske på følgende: Fotball er en lek der trenere hjelper spillere til å spille mot spillere for publikums skyld. Dommerne er egentlig en utenforstående part i dette, de er et nødvendig onde man har akseptert. Når dommere støtter VAR er det en selvmotsigelse og ødelegger for en allerede tynn eksistensberettigelse, siden de da underminerer tanken om at de selv er kapable til å følge med på spillet. En dommer som støtter VAR er derfor som en keeper som ønsker at halve målet skal dekkes av en vegg. Fordi? De klarer ikke. Den pompøse gestikuleringen som signaliserer VAR gjør det bare enda verre.

Will Donkin. Meningsløs overgang til Stabæk fra Crystal Palace U23, taiwanesisk landslagsspiller uten at det sier så altfor mye, dro videre til Malta i sommer. Ung, så det er kanskje litt slemt å si, men ingen merket engang at han var borte.

Dynamite Girls. Kallenavnet på Røas damelag var allerede sterkt utdatert, det hører til stilen man kjørte rundt 1999-2002, du vet, perioden da BLNO ble grunnlagt. Desto mer passé er navnet nå som Røa har rykket ned. How many divisions must a team be relegated, before it can’t be called Dynamite Girls?

Aron Dønnum. Den nye douchebag-spilleren i Norge, som alle begynner å like om noen år etter et personlig fall? Jeg regner med at det er et image han selv dyrker. Spillet hans har vært en win, frisyrene er en mer betinget suksess, men hoved-failen er at han jo egentlig ville fullføre 2020 i Italia og ikke Norge. Avslutta så sesongen 2020 med å byttes ut og skrike i sinne.

Lucas Fasson. OK, ingenting med norsk fotball å gjøre. Men i sommer var det snakk om at Barcelona skulle kjøpe denne juniorspilleren fra São Paulo. São Paulo krevde 40 millioner euro, Barcelona bød – 0. Så da gikk han i stedet til en klubb som ligger på 10. plass i – Chile.

Romain Gall og Marcus Antonsson. Når Malmö FF sender fra seg slike spillere til Eliteserien, ja begge til Stabæk faktisk, må det stilles spørsmål ved kvaliteten hos Malmö.

Tobias Heintz. Karrieren har rett og slett gått i stå. Det var vel ikke tilbake til S08 han skulle.

Per Mathias Høgmo. Josimar har trukket ham i tvil fotballmessig og privatøkonomisk – på samme tid som Høgmo reklamerte for bladet på et banner – men nå også akademisk. Han er omtalt som en som nærmest har doktorgrad, mens realiteten er at den ble påbegynt i 2011 og er ikke fullført. Nå nekter han å svare på hvor langt han har kommet, sikkert av personlig trass mot Josimar. I akademia flyter man mindre på hvem man er enn i fotball, og det teller hvilken jobb som legges ned. Etterprøvbarhet er idealet, noe som igjen gjør det nødvendig å gi full oversikt over sine kilder. Ikke alltid kan man oppgi hva som står i kilden, men i hvert fall hva kilden er. Noe av det Høgmo ikke svarte på var om og når han har intervjuet Alex Ferguson, noe som ikke bør utsettes, da Ferguson er en aldrende mann hvis minne svekkes år for år. En akademiker som ikke vil ut med om de og de kildene er brukt, bør operere med sterke hensyn til personvern eller nasjonal sikkerhet. Og slike hensyn har ikke Høgmo. Doktorgradsprogrammer baserer seg dessuten på skattebetalernes penger. En merknad er at Høgmo fortsatt har muligheten til å svare og gjøre opp for seg.

Dino Islamovic. Ikke på grunn av spillet, der har andre vært verre (se første fail på denne alfabetiske lista). Men på grunn av uttalelsen i 28. serierunde om at Rosenborg også nå er det beste laget i Norge.

Stefan Johansen. Utenfor hans kontroll fikk Lagerbäck fyken. Kjipern det for perioden som landslagskaptein, ja kanskje på landslaget i det hele tatt.

Flamur Kastrati. Uheldige uttalelser, ja, men først og fremst røtent spill av den nåværende «ambassadøren for skeive muslimer».

Keeperne i Brann bortsett fra Håkon Opdal. De lånte inn Ralf Fährmann for vårsesongen 2020. Alle tenkte han ville bli en av de bedre keeperne i ligaen, men da dealen gikk ut, hadde ikke ligaen kommet igang. Hadet til ham. De lånte også ut Eirik Holmen Johansen til Kristiansund da Sean McDermott var skadet. Men Johansen ble ikke førstekeeper der heller. Brann henta så en ny keeper, Ali Ahamada, som ut ifra forventningene spilte helt elendig. Samtidig var Markus Olsen Pettersen i bakhånd. Han fikk stå et par kamper i høst, og det var bra. Men så måtte han operere.

Muhamed Keita. Ham liker jeg egentlig, og for et år siden teasa han med overgang til en klubb «i Asia». Det var en klubb i Saudi Arabia, hvor han bare fikk 4 matcher i 2020. Og nå er han klubbløs.

Joshua King. Skulle bli i Premier League etter at Bournemouth rykket ned, han. Det ble han ikke.

Frode Kippe. Comeback? Nei, det blir for dumt. Finn en annen sport. Gabriel Batistuta skal for eksempel ha blitt god i polo.

Lise Klaveness’ håndtering av Romania-Norge. Gjør sikkert en bra jobb generelt. Men da landslaget hadde fått koronatilfelle skulle de liksom fly til Romania uten å møte noen mennesker som de kunne smitte. OISANN! Koronaen hadde spredd seg til mange andre i landslaget! Tenk om de hadde fått dra, da?

Thomas Kok. Sorry mac, men Jerv har noen jallaoverganger hvert år. (David Faupala i 2019.) Thomas Kok er sikkert en ålreit kar, en ung nederlender som ble hentet 17. september – med koronavirus. Positiv test forelå to dager seinere, og vips var hele stallen i ti dagers karantene. «Nå blir det Kok på Levermyr» skreiv Agderposten, men det var feil vokal i ordspillet. Har tydeligvis vært surr etter friskmeldingen også, ettersom han spilte match 3. og 7. oktober og så ingen flere. Så det ble mye styr for lite utbytte.

Adam Larsen Kwarasey. Det er jo først og fremst trist med flotte karrierer som bare fader ut, uten avskjedskamp osv. og på grunn av skade det har vært tilfellet her. På et litt lavere nivå: Jean Alassane Mendy. Henning Hauger har vel egentlig ikke lagt opp offisielt han heller, det bare fadet ut i ingenting. Jeg føler det er litt det siste man blir husket for.

Lars Olden Larsen. Overhypet spiller foreløpig.

Håkon Lunov. Han virker som en veldig hyggelig fyr, men var veldig på at han burde bli hovedtrener i Vålerenga. Så har han i 2020 vært trener for – ingen. Skal trene Fram i 2021. Og det er ikke helt Vålerenga.

Eman Markovic. Alle fra Norges U20-VM-tropp i 2019 har eid i ettertid. Unntatt ham.

Espen Nystuen. Sparke treneren for å ta over selv, og så i starten ha den sparkede treneren på tribunen som samtalepartner. Og krone det hele med nedrykk.

Rasisme. Som i blant annet rasistiske tilrop. Ufattelig at noen driver med det.

Henrik Pedersen. Hvis du har sett treneren til Godset, er han ivrig på å skrike, gestikulere og hoppe. Det kan man, men det passer noget bedre i et topplag enn et bunnlag. Og Godset kommer seg liksom ikke opp av bunn-sumpa. Særlig forsvaret er elendig, der burde ingen fått fortsette. Godset har ingen penger heller, benken er kun fylt med tenåringer uten erfaring. Det sportslig beste hadde vært et nedrykk for å bygge opp disse tenåringene på nivået under, men da kunne de også mistet de spillerne de har som er gode nå. Var det dette Pedersen trodde han gikk til sommeren 2019?

Osame Sahraoui sin straffesituasjon mot Stabæk. Ikke i verden om det var straffe. Alt annet i sesongen har riktignok vært en gigantisk win for Osame.

Mikael Stahre. Sarpsborg 08 var tippet mye høyere enn i fjor, slik ble det ikke. Framstår som dølle i tillegg til å være dårlige. Klubben har også vært gjennom en del ikonoklasme i Josimar.

Herman Stengel. Fra store forventninger i Stabæk i sin tid via rettssaker – helt uforskyldt for hans del – til å kjempe mot nedrykk år etter år i Godset. Men det toppet seg da han rakket ned på Mjøndalen foran derbyet, og så klarte Godset å tape derbyet. Men det var riktignok Mjøndalen som rykka ned, da.

Benjamin Stokke. Kom til Vålerenga i juni, scoret avgjørende mål i juli. Win, det, men det begynner å bli lenge siden. Sist han scora var det for B-laget. Har fått 5 starter og 10 innbytter, så henta Vålerenga en spiller de egentlig ikke hadde bruk for?

Fernando Torres. Heter det, men kaller seg Nando Cózar og det er nok best. Kom til Øygarden fra kambodsjansk fotball, fikk oppmerksomhet først og fremst på grunn av navnet, dro derfra etter null matcher.

VG-børsen. Med en sesong som den Bodø/Glimt har hatt, har ingen fått karakter 10. Hva skal til da?? De redder seg noe inn igjen med to tilfeller av karakter 1 (som jeg har sett): Ruben Kristiansen og Ulrik Fredriksen.

Øygarden, wait for it, sin overgangspolitikk. Selve klubben er sikkert grei ut ifra forutsetningene, overgangene er det ikke. I vinter henta de 12 spillere, hvorav mistenkelig mange forsvant i sommer. Se også oppslaget «Fernando Torres». Fra juni til oktober henta deretter Øygarden inn 13 spillere – 11 av dem på lån. Nå stikker de og Øygarden har/er plutselig ikke et fotballag.

Ze Eduardo. En «hvor ble det av»-spiller, og det er det litt kjipt å bli før halvåret er gått siden man kom til Norge. Skade er kanskje ikke hans feil, men alle parter hadde håpet på mer enn 4 Sandefjord-kamper før sesongen var over.

Nostalgiske (?) åpningstider

Wow, åpent til klokka 18! og 19! OG 20!!

Ingen skal kunne si at kundens behov ikke var det viktigste på det lille handelssentrumet Bekkestua i 1980. De forretningsdrivende strakk seg langt og lenger enn langt. Men selv om nostalgien kan romme så mye og mangt, omfattes neppe forrige århundres åpningstider av det.

Klipp fra Asker og Bærums Budstikke 30.1.1980

Norske album. Volum 1

Norske album. Volum 1: Geniale Griser, No Torso og Hopalong Knut

av Morten Haave

Fra forordet: Denne boka handler om albumene Til ungdommen av Geniale Griser (2004), Several Brains av No Torso (2006) og La Pluto bli en planet igjen av Hopalong Knut (2011). Pluss bandhistorikk og litt om musikklivet rundt. Lite sladder. Kos deg med dybdeinformasjon om albumene, inkludert Spotify-linker til alle sangene, til tidligere bandutgivelser samt til musikalske inspirasjonskilder.

En støtte i kjipe tider

Det tipper jeg boka om Noise Records er.

Denne tyske labelen hadde en latterlig god teft for å signe artister og jeg har ikke engang tenkt å begynne på lista. For å bare nevne noen banebrytende navn innen ekstremmetal, finner vi Kreator, Helloween, Hellhammer, Celtic Frost og Bathory. Heavy og power metal finnes også, samt mer ukjente – men fortsatt bra – thrashband som Midas Touch.

Her ses boka fortsatt pakka i plast. Skal jeg la den være sånn og selge boka for 200 000 kroner om tjue år? Et pokemonkort fra 1999 går i skrivende stund for nettopp denne summen på finn.no.