Kvalitetsserie med kvalitets-oversettelser?

Dårlige oversettelser er vel morsomt stoff. Når dårlige oversettelser opptrer i B-filmer og B-serier, er det likevel ikke full komikk, ettersom komikk innebærer noe uventet, noe som ikke passer inn. Og dårlige oversettelser passer godt inn i mindre anerkjente produkter. Etter å ha gitt noen eksempler på dårlige oversettelser i en B-serie kan man spørre seg: Hva med kvalitetsseriene? Mange vil mene at Breaking Bad fortjener et slikt stempel. Her er noen eksempel på ikke-kvalitet i Breaking Bad.

Men anerkjente kvalitetsserier kan også havne under lupen. Was he a Nobel laureate? Var han nobelprisvinner? Ingen nobelpris til oversetteren under.

Talk about setting the bar low. OK, så the bar = baret? Snakk om å gå i baret. Sbar meg.

I suppose if we had at least a few more cooks together? Cook som i substantiv, som i oppkok. Ikke som i kokker. Det er selvfølgelig snakk om scenen der Gale Boetticher skal lære å komme seg opp på Walter Whites nivå. Boetticher vil de skal gjøre et par oppkok til sammen, så er han utlært. Det ville selvfølgelig ikke hjulpet å ansette flere «kokker». Er det ikke oversetterens jobb å passe på dette?

He keeps me in the loop. Straffen til oversetteren bør være å se «In the Loop» 1000 ganger.

Benzene blir «bensin» — i en serie om kjemiske stoffer…

I will of course reimburse you for the damage to your vehicle. Oversetteren oversetter med stikk motsatt betydning.

Check the register. Kassa-apparatet. Burde framgått av sammenhengen.

Under tvil kan «sykdommen er på vei tilbake» passere, selv om det som egentlig menes er at sykdommen drives tilbake, og det derfor burde hete «på tilbakegang».

Flere fortjente oversettelser

Man får de oversetterne man fortjener, sa jeg da jeg fulgte med på en ikke-helt-high-brow komiserie. Her er noen flere eksempler.

I snubbed Cher. «Sa» er ikke en så veldig morsom oversettelse av «snubbed» (svenskene har et fint ord for «snub», «att nobba»). Muligens har ikke oversetteren syntes ordet var uklart, så hvorfor ikke skrive «sa»? Ganske safe det.

Like you’re a narc or something. «Dop» har ingenting med sammenhengen å gjøre. Narc betyr her «tyster» helt generelt.

Narcos: Mexico nå. We clear? Altså; er det klart? Så bables det om «området».

Tilbake til Super Store. Ny sesong, og protected from corporate, you should have been merchandise er det som sies, altså «beskyttet av ledelsen/hovedkontoret, burde du vært salgsvarer». Det som står under, får meg virkelig til å lure på oversetteren. Men igjen, man får de man fortjener.

Til slutt må jeg gi ros til noen også. VG skreiv (det har allerede blitt ganske lenge siden) om fartsrik kamp med Tottenham. Ordet Vitesse betyr faktisk fart på fransk, så det var et fint easter egg (uoversatt uttrykk).

Sukk, nå er fotballkampreferatene tilbake

Her vil jeg ta for meg overskriften «Vanvittig Tommy Høiland-show» fra Eurosport 12.3.

  • Å score ett spillermål og sette ei straffe er vanvittig
  • Helt vanvittig at når noen først scorer, er det en spiss som gjør det
  • Utrolig at spillerens varemerke hele karrieren, å terge motstanderne, ble sett igjen

PS.

Å, hjelpe meg, Dagbladet. Fordi to andre kunstløpere var innblandet i en skandale før og under OL på Lillehammer, så er Oksana Baiul en «skandale-vinner». Hva har vi gjort for å fortjene dette.

Denne fra NRK sukker jeg også over. Lyder man ser? «Ser» personen som har lagt ut dette, noen stemmer inni hodet også kanskje? Også feil bruk av alle ikke/ikke alle…

Jeg har også vært i Sandvika

Hvorfor skriver ikke avisa om at jeg er sett i byen?

Asker og Bærums Budstikke 1. september 1941

Trikset er kanskje å aldri dra til Sandvika, slik at det blir ekstra overraskende når jeg drar dit. Slik som her:

Her skriver lokalavisa som en som bodde i Bærum uten å noengang ha vært i Sandvika. Det vil si, han var på et juleselskap i Sandvika i 1893. Og saken ble skrevet i 1955, da han endelig bestemte seg for å ta en tur.

Anmeldelse av «Den seige rase»

‘Denne seige rase’. Antisemittisme på Agder inntil 1945 av Roger Tronstad (2021)

Foran meg har jeg ei bok i coffee table-format om antisemittisme, utgitt av Arkivet i Kristiansand og passende nok skrevet av en arkivar, Roger Tronstad. Boka er en spinoff eller oppfølger til Tronstads tidligere og større bok om jødenes liv i Agder-fylkene. Her skal det avdekkes hvorvidt jødene, enten det bodde noen i Agder-fylkene eller ei, ble møtt med antisemittiske holdninger og handlinger.

Boka er utgitt i 2021 og har fått med seg litteratur opp til 2020. Riktignok ikke min artikkel «Arbeiderredaktøren og ‘Pengejødene’» fra sommeren 2020, men den var vel helt i grenseland av hva som kunne komme med oppdateringsmessig. Tronstad følger likevel samme forsett, nemlig å inkludere arbeiderpressen i undersøkelsen. Pressen er nemlig en viktig kilde, i tillegg til at Tronstad profiterer på arkivstoff som kanskje i stor grad er funnet i forbindelse med den forrige boka.

Slik jeg ser det, er et viktig tema i forskningsfronten å behandle antisemittismen som en konspirasjonsteori, som gjerne opptrer sammen med en generell tro på det «alternative». Tronstad har gått mer i bredden enn i dybden (hvor slike sammenhenger ville ha vært å finne). Boka er mer en dokumentasjon som bekrefter lignende undersøkelser fra nyere år: Antisemittismen var mer utbredt enn mange har likt å tro, og få eller ingen politiske retninger var helt frie fra den. Tronstad har altså gjennomgått aviser systematisk, online eller offline. Det er bra, i likhet med at han ikke er redd for å la sørlandske helter som Vilhelm Krag og Gabriel Scott framtre med de antisemittiske utsagn de faktisk kom med. Etter å ha utropt bondepressen til den hyppigste antisemittisme-kolportøren og høyrepressen til den nest hyppigste, oppsummerer Tronstad videre: «Arbeiderpartipressen hadde alltid et annet syn […] og disse avisene kom så å si aldri med negativ omtale av jøder, unntatt hvis det var snakk om jøder som ble ansett for å være rike» (s. 178, se ellers 64-71). Det var lite av det, men likevel mer enn det historikerne før virker å ha trodd – nemlig at arbeiderbevegelsen var vaksinert mot dette. Tronstads beretning virker balansert på dette punktet. Riktignok klarte jeg å finne fire klipp om «pengejøder» i Arendals-avisa Tiden, der Tronstad bare har funnet ett.[1] Det på under 10 minutter.

Tiden 28.8.1919, lederartikkel
Tiden 21.9.1927, lederartikkel (også hos Tronstad)
Tiden 15.9.1928
Tiden 17.7.1929, lederartikkel

Alt i alt virker det som om Agder speiler Norge i stor grad. At en særegen kultur der (les: den lavkirkelige kristendommen) ga seg utslag for eller mot antisemittismen, er det vanskeligere å få øye på.

Jeg kan kanskje savne en litt mer systematisk struktur av delen om 1918–1940. Etter hvert blir det litt mye hopping mellom aviser, fra Aust- til Vest-Agder, fram og tilbake. Det kunne vært greit om leseren fikk mer oversikt over avisenes styrkeforhold, for eksempel opplagstall, og hvilke partier som egentlig hadde makt på Sørlandet, til hvilke tider. (Funnene om Fedrelandslaget er også viktige, men hvor sterkt sto de egentlig?)

Noen eksempler: Et skille innad i 1918–1940-delen settes i 1933. Første avsnitt «Høyreradikalt fiendebilde» handler om «den nasjonalsosialistiske forestillingsverden». Neste avsnitt heter «Avisenes formidling, ikke spesielt presist. Etter at avsnittet begynner med framstilling av utvikling i Tyskland, varer det i noen sider før Tronstad plutselig skriver: «I oktober 1931 ble det stiftet en politisk-økonomisk organisasjon ved navn Bygdefolkets Krisehjelp». Plutselig er vi i Norge før 1933. Deretter følger vi omtalen av Nasjonal Samling litt, via Trotskiy-saken til Krystallnatten, og så er vi tilbake ved et leserinnlegg skrevet av Olga Bjoner i 1933. Et nytt underkapittel kommer ved navn «Polarisering, tiltak og aksjoner», som etter hvert handler mest om den tyske nasjonalsosialismen og hvorvidt enkelte nordmenn hadde «fascistiske tendenser». Plutselig står det om hvorvidt Fedrelandslaget brukte uniformer eller ikke, det handler om heising av det nye tyske flagget i Kristiansand, og om reaksjoner på en satire framført av Botten Soot og Einar Rose. Skriver Tronstad seg litt bort her?

Tittelen er kanskje ikke helt optimal. «Denne seige rase» er ikke den mest slående oppsummeringen av innholdet, og da uttrykket forekom i pressen ble det dessuten skrevet «race». Man har modernisert et umoderne uttrykk. Og så er det undertittelen. Jeg antar jeg må bøye meg, men uttrykket «på Agder» skurrer noe grundig i mine øyne. Det er sikkert riktig, hvis det da finnes noen språklig regel om i/på, men uttrykket er ikke mer fasttømret enn at forordet (skrevet av Thomas Hagen ved Arkivet) bruker «i Agder» hele fire ganger. Kanskje det like godt skulle hett «på Sørlandet»?

Undersøkelser som den Tronstad har gjort, kan vi ikke få nok av. Hele landet må få lignende undersøkelser, med mest mulig kontekstualisering av funnene: Var religiøs, økonomisk, biologisk eller politisk antisemittisme dominerende, og i hvilke miljøer? Svingte antisemittismen oppover eller nedover i tråd med bestemte hendelser? Kunne antisemittismen knyttes til ledende partier eller personer, slik at de hadde ansvar for å spre ideene?


[1] Arbeiderpartiavisa i Kristiansand er ikke digitalisert for år som 1920, 1923, 1925–1930 samt juli–desember 1931.

5 thrash-demoer som trenger reutgivelse

På 1980-tallet kom det mye thrash metal, og det var ikke så lett å gi ut musikk som i dag, så det kom mye musikk som aldri fikk bli gitt ut på en ordentlig måte. Det ble bare med noen kassetter spilt inn hjemme, og et cover tegna med penn.

I nyere tid har ei rekke plateselskap sørga for reutgivelser av ting som bare kom på kassett og var særdeles obskure. For eksempel er Toxik sin første demo nå å finne på Platekompaniet.no. Ved en reutgivelse er det to muligheter, enten å la en enkelutgivelse gjenoppstå, eller å samle ulike småutgivelser. Velger man sistnevnte løsning risikerer man ei spilletid på over en time, så det er ikke helt optimalt.

Hva skal disse plateselskapene velge neste gang? Jo, de skal velge mellom disse; to fra Nederland, Jagannath og Silenxce, og amerikanerne Treachery, Insaneacide, Desacrator (ga seinere ut album under navnet Thought Industry) og Vision Purple.

Se også Youtube-spilleliste: https://www.youtube.com/playlist?list=PLcySK2yh9IOagjsydkb-_XVhtX-mpho8y

Tre ukrainske thrash metal-band

Old School Thrash Metal 2 er altså utgitt, og en bitte liten del av historien som eboka kaster et bitte lite lys over, er ukrainsk old school thrash metal.

Adem er det ubestridte nummer 1 i den kategorien. Her er albumet Time of Madness fra 1988.

Bak Adem er det tynnere, men Trashmachine utga Breaking Through the Ranks i 1993. Rassvet betyr soloppgang, og bandet med dette navnet utga for eksempel Way of Sorrow.

Morsomt cover der.

Old School Thrash Metal 2 er klar

Ja, last ned! Old School Thrash Metal 2 er klar, en ebok som tar for seg 112 gode thrash metal-album fra 1984 til 1990. Ettersom 40 album ble omtalt i Old School Thrash Metal, danner de to ebøkene til sammen en hyllest til 150 album.

Den vanlige thrash-entusiast vil ha et umåtelig stort utbytte av å slå opp på et tilfeldig sted i boka, merke seg navnet på albumet og begynne å lytte til dette. La musikken snakke for seg! Det andre som kan nytes av hvem som helst, er coverne. Der er det mye bra. (Og noe ikke bra, som man kan le av.)

For som du ser under: etter nesten 300 sider med album-moro følger kåringer og litt annen snacks. Du trenger innen annen guide til thrash metal enn dette. Helt til en engelsk utgave kommer, en eller annen gang.

To dyktige finner

Luxi Lahtinen kunne også vært en etterkommer av finske utvandrere, men er faktisk finsk. Luxi er i hvert fall veldig god til å skrive intervjuer med metalband. Han er aktiv på metalcrypt.com og eier intervjuseksjonen ganske greit:

For alle som er inne i metall, anbefaler jeg å se om Lahtinen har intervjuet f.eks. et band man er interessert i. Veldig, veldig mye er å finne.

Juha Soininen er også finsk, men med en litt annen musikksmak. Han har skrevet boka Move Your Body 2 the 90’s. Unlimited Eurodance. Den boka har jeg nå anmeldt for tidsskriftet Molo!

I god eurodance-ånd kommer jeg til å legge ut en extended mix her på hjemmesida.