Forslag til ny LSK-trener

Lillestrøm Sportsklubb tenker på mange ting for å løse sin sportslige misère. Nye kandidater til trenerstilling bør i hvert fall drøftes. Her er noen forslag, og husk, oppføringene gjelder også som forslag til ny Hamkam-trener!

Tom Nordlie

Trente jo nettopp Lillestrøm en kort periode i fjor, og VANT siste kvalikkamp mot Start! 4–3! Tenk, 4 mål med Tom Nordlie på trenerbenken. Det borger for et underholdende Lillestrøm i resten av 2020.

Joey Hardarson

Enda bedre, han trente Start som vant kvalikkampene mot Lillestrøm sammenlagt! Å vinne fotballkamper er like dagligdags for ham som å stå opp om morgenen!

Myggen

Etter fjorårets kvalikkamper bør Lillestrøm være glad for hvem enn de kan kuppe fra Start. Myggen kan holde Lillestrøm i 1. divisjon, fram til Start rykker ned og lagene møtes i 1. divisjon neste år — da forstår man at han vil tilbake til Sørlandet hvor lojaliteten ligger!

Arne Scheie

Er fra kommunen og kan ekstremt mye om fotball! EKSTREMT mye, jeg sverger! Har også mye ledig tid!

Ivar Hoff

Nå snakker vi klubblegende! At Hoff kan alt som er verdt å vite om fotball, blir en bagatell i forhold til Hoffs mestring av motivasjonsteknikker og moderne ledelse!

En kanarifugl

Passer til klubbens identitet. Kan gjøre mindre skade enn enkelte som er i klubben per i dag!

Ståle Solbakken

Kvartfinale i Europaligaen med FC København? Hva er vel det mot å steppe inn for å redde klubben han engang spilte for?

Geir Frigård

Herregud, så mange som har spilt på Lillestrøm! Geir Frigård har ledet Hamkam til store ting denne sesongen, ser man kun på de 85 første minuttene av kampene! Lillestrøm kan eventuelt bruke Tom Nordlie som assistenttrener som erstatter Frigård fra det 85. minutt og utover, slik at de slipper å tape kamper på slutten!

Broren til Romanus Orjinta

Lillestrøm trodde de kjøpte Romanus Orjinta for noen år siden, for så å endre mening til at det var broren som dukket opp! Romanus Orjinta er dermed fortsatt helt uprøvd i LSK, men han er dessverre død. Dermed er det broren som nok en gang må stille opp!

Emile Baron

Denne spilleren er vi helt sikre på at har vært i Lillestrøm, og da må han være en enda mer solid trenerkandidat.

Aksel Lund Svindal og Johann Olav Koss

Lokale gutter! Som sidestilte trenere bringer de inn en vinnererfaring og vinnervilje som Lillestrøm aldri før har opplevd (og det er ikke tull)!

Statsmannen Norge gikk glipp av?

Moritz Rabinowitz var en klesfabrikant i Haugesund som også brukte mye krefter på det som i dag kalles å være «samfunnsdebattant». Når jeg leser om Moritz Rabinowitz gjør jeg meg noen tanker om hva slags ettermæle han hadde hatt i Norge, dersom holocaust ikke hadde skjedd. Han er ikke ukjent i dag, men hadde han vært et navn «alle» kjente? Hadde han nådd fram til Stortinget? Her kan man i så fall tenke seg at han ble en statsmann à la Kåre Willoch.

Ja, for han ville nok gått inn for Høyre. Det som jeg imidlertid har festet meg ved er ikke Rabinowitz i forretningslivet, men at han var i frontlinjen i kampen mot antisemittisme. Og når man først ble angrepet av antisemitter, ble man angrepet ivrig.

I 1927 saksøkte han Mikal Sylten, utgiver av det nasjonalsosialistiske og antisemittiske Nationalt Tidsskrift, for ærekrenkelse. (Rabinowitz tapte). Dette er ingen ukjent foreteelse, se SNL https://snl.no/Moritz_Rabinowitz eller en biografi om Rabinowitz som utkom i 2011.

I 1933 gikk han til felts mot den selverklærte rasebiologen Jon Alfred Mjøen. Bortsett fra å oppgi feil navn på Mjøen var Rabinowitz klinkende klar:

«Er Deres raseforskning like tynn og verdiløs som Deres oppsett i Aftenposten da er det på høieste tid De ophører med Deres biologiske laboratorium, og at De begynner et mere samfundsnyttig arbeide. Jeg er villig til å skaffe dem beskjeftigelse ved et norsk gårdsbruk bak plogen. Jeg tror at i tilfelle De er frisk og sterk vil De da bringe landet mere nytte enn ved å skrive avisartikler».

Der mange andre hadde én fot på Mjøens banehalvdel ved å akseptere premisset for «rasebiologi» at det fantes raser, mente Rabinowitz snarere at «Alle grenser er kunstige og all chauvinisme er en forbrytelse».

Denne tanke- og handlemåten kunne Norge trengt mer av, også etter krigen, med påminnelser om at kampen mot antisemittisme ikke var vunnet ennå.

Statsmann, altså? Det kom også flengende kritikk mot Rabinowitz. Etter krystallnatten i 1938 valgte NKP-avisa Arbeidet å angripe Rabinowitz for streikbryteri, og i det hele tatt hans «hensynsløse», «systematiske og tildels ondskapsfulle forfølgelse av de organiserte», med et spark til Rabinowitz’ «rase». Rabinowitz burde «tatt lærdom», het det, av terroren som hans «egne rasefeller» i Tyskland ble utsatt for.

Anmeldelse av Mediehistorisk tidsskrift 1/2020

Mediehistorisk tidsskrift 1/2020 kom før sommeren, og jeg finner det, om ikke naturlig, så i hvert fall ønskelig å avgi en kritikk av nummeret. Det er jo ikke akkurat vanlig å kritisere et tidsskrift en selv har bidratt til, men jeg har ikke kjent til de andre tekstene eller forfatterne før tidsskriftet kom ut nå. Jeg omtaler selvsagt ikke min egen artikkel. Dette er de tre andre artiklene:
* Siri Hempel Lindøe: TV-aksjonens historie
* Henrik Bastiansen: Mediehistorie 2.0
* Roar Madsen og Per Overrein: Høyre og konsernpressen

Første artikkels tema er interessant og relevant, ja et storfunn av et tema: TV-aksjonens tilblivelse og dens videre form. Teksten synes som et sammendrag av et større arbeid. Dermed er det kanskje irrelevant av meg å etterlyse noe mer empiri for aksjonens endrede form: Hvordan det å gi penger har blitt framstilt forskjellig i programmene opp gjennom tidene. Først var giveroppfordringen inderlig, så selvkritisk, så ironisk-distansert. Her henvises det til at tv-aksjonen nå inneholder komiker-innslag for å distansere seg til det å gi — man bør verken føle seg bra som på 1970-tallet, eller føle seg dårlig (fordi man selv har for mye) som på 1980-tallet. Det å gi penger blir på 2000-tallet mer upersonlig. Men sier de det samme i programmene utenom komi-innslagene, som vel bare utgjør noen minutter av programmene? Etter å ha lest Lindøe er jeg fortsatt ikke overbevist om at sinnelags-pratet er borte.

Korrekturen på artikkelen burde holdt et høyere nivå. Her er noen setninger fra et par sider:

En av reportasjene som fikk mye oppmerksomhet, handlet om boforholdene for de 350 sinnslidende på Tokerud i Asker.

Tokerud er ikke i Asker men i Bærum, bedre kjent som Emma Hjorth, og selv om en reportasje i 1946 brukte ordet «sinnslidende» burde artikkelforfatter brukt et ord som regnes som presist i 2020.

For det første ønsket han å rydde opp i det han fremstilte som en ineffektiv og profesjonell veldedighetsindustri.

Her er jeg usikker på om det var ment «uprofesjonell». Var det faktisk ment «profesjonell» er det likevel en ting å pukke på. Nemlig at hvis man innleder en setning med «For det første», må det følge et «For det andre». Og det kom ikke.

Han mente at det overhodet var akseptabelt at NRK engasjerte seg i innsamlingsaksjoner.

Setningen er meningsløs, og ganske riktig mangler det et «ikke».

Også det engelske abstractet for artikkelen er litt amatørmessig. Tittelen «Når NRK samler folket om en god sak: den norske TV-aksjonen i historisk perspektiv» er oversatt til «When the public service channel NRK unifies the public for a good cause: The Norwegian telethon ‘TV-aksjonen’ in a historical perspective». Krongleri, kronglera.

Videre er setningen «Troen på det gode giver-fellesskapet står sentralt i aksjonens konsept» oversatt til «The belief in the good fellowship of benefactors plays an important role in the concept». Fellowship er noe jeg forbinder med Ringenes herre og lite annet. «Fellowships of benefactors» er oppgitt som stikkord; dette gir 0 googletreff. Folk kommer altså ikke til å søke i JSTOR etter artikler om «fellowships of benefactors».

Det er med andre ord grunn til å la framtidige korrekturlesere se noe nøyere på abstractene (noen har dog sett på det, for mitt abstract er endret en del).

Artikkelen om høyrepressen på 1980-tallet er god, fordi det er tydelig hvem de skriver imot, og hva de mener er forsømt i forsknings- og andre verk. Nærmere bestemt hevder verket Norsk presses historie at høyreaviser sluttet å være partiaviser tidlig under Willoch-regjeringen, og primærlitteraturen sier også det samme. Forfatterne har også med hell brukt avisdebatter som de daværende redaktørene helt nylig har vært med i, hvor de skryter av avpartifiseringen. Tidspunktet for avpartifiseringen blir påvist å ikke stemme, avisene hadde mange ulike bånd til Høyre også i 1985. Artikkelens kvantitative metodebruk er noe mindre tydelig framstilt, men de henter seg inn igjen ved aktiv bruk av faksimiler.

Henrik G. Bastiansen har en metodisk artikkel om at avisartikler på NB.no er en annen medietype enn papiraviser. Blant annet kan man ikke kjenne det fysiske papiret, hvordan det eldes og så videre. Og enda viktigere, vil jeg legge til: Man mister en følelse for avisa som helhetsprodukt, hvordan stoffet er prioritert, komponert og så videre. Bastiansen trekker blant annet den konklusjonen at man ikke kan henvise til NB.no-aviser som aviser, for har man lest på nett har man ikke lest avisa.

Der jeg mener Bastiansen bommer med dette, er at det må være mange år siden forskere har sittet og bladd gjennom papiraviser. Nasjonalbiblioteket har tillatt dette bare i spesielle tilfeller, for vanligvis har man selvsagt vært henvist til mikrofilm. Jeg kan ikke se at Bastiansen har nevnt mikrofilm i artikkelen, noe som gjør artikkelen tildels meningsløs etter mitt syn. Artikkeltittelen «Mediehistorie 2.0» er også klisjeaktig.

Bedre er annen en tekst også skrevet av Bastiansen — dette er en av Norges mest produktive historikere — i sjangeren reportasje. Reportasjen er fra et museum i Selbu, og er panegyrisk, men velbegrunnet sådan. Som leser opplever jeg meg løftet.

Den redaksjonelle oppfølgingen fra Mediehistorisk tidsskrift er grundig og saklig, og ikke minst føler forfatteren seg fulgt opp. (I tidsskriftverdenen opplever man så mangt. En gang opplevde jeg at de tok inn min artikkel og trykte bladet, men ikke sa et ord til meg.) Layouten er grei. Personlig foretrekker jeg fotnoter som i Historisk tidsskrift, snarere enn sluttnoter. Men selv valgte jeg jo vekk nettopp Historisk tidsskrift, og sendte inn til Mediehistorisk tidsskrift fordi det virket som en bedre arena.

Forslag til ny Brann-trener

Brann er uten trener, men det trenger de ikke være lenge! Hvis de klarer å velge bare én av disse gode kandidatene, da!

Tom Nordlie

Vinnertype som seinest VANT kvalikkampen Lillestrøm–Start i fjor med resultatet 4–3!

Kjell Tennfjord

Trente Brann på 1990-tallet, og generelle trendtendenser til retro tilsier et comeback! Er ledig på markedet etter at han tidligere trakk seg som styreleder i Brann etter 20 minutters virke, og i fjor trakk han seg med umiddelbar virkning som styreleder i Fyllingen!

Rikard Norling

Fikk sparken i AIK forrige uke! Dette er en av Nordens beste klubber, dere! En mann av Norlings kaliber har neppe vært prøvd i Brann før!

Davy Wathne

Fotballekspert de luxe! Bergenser! De luxe, det også!

Ali Ahamada

Kjøpt inn som keeper, men er det ikke bedre å sette Håkon Opdal (38 år) tilbake i målet? Og da må jo Ahamada kunne brukes et annet sted?

Sivert Heltne Nilsen

Spillende trener gir bonus ute på banen, og at faren nettopp fikk sparken bør jo ikke stenge noen dører for sønnen?

Erna Solberg

Kan kanskje ikke så mye om fotball, men kan kjempemye om ledelse, og masse om hva som er gangbart i Bergen!

Trude Drevland

En annen lokal lederkraft i tilfelle Solberg erklærer seg utilgjengelig for jobben!

Eirik Horneland

Vestlending! Tok bronse i fjor, det klarte ikke Brann!

Mini

En av dem som kan snike seg tilforlatelig inn i både Bodø/Glimt og Rosenborg-leiren, stjele hemmeligheter fra dem og bruke disse med stort hell i Brann!

Helge Jordal

Gud bedre så mange bergensere det er å ta av til denne jobben! En manne-mann som kan mane til hard innsats!

Hans-Wilhelm Steinfeld

Bestemt ledertype! Fra Bergen, men med internasjonal erfaring!

Pontus

Da Atatürk i sin tid tyrkifiserte Tyrkia måtte grekere dra til andre land, for eksempel Hellas. Der har de titt og ofte hatt det greit, helt til 2019-20-sesongen på nivå to i gresk fotball. (Superligaen 2.)

Et lag grunnlagt av pontioi (utvandrere fra Pontus), Apollon Pontou, klarte å ende denne sesongen med -3 poeng.

Slik går det når man starter med seks minuspoeng, og bare vinner en av 20 kamper med målforskjell 5-61. Og deretter koronastopp av ligaen.

Klubben har spilt i øverste divisjon, men ikke fra høsten for å si det sånn.

For øvrig er 2020-21-fotballsesongen allerede i gang, i Skottland, så neste kapittel i historien begynner snart.

Få det vekk!

I USA tekster de som kjent ikke programmer, er det en fremmedspråklig som prater, i et nyhetsprogram eller dokumentar for eksempel, får de rett og slett en engelskspråklig person til å prate oppå. På et tidspunkt, muligens i det siste, har NRK Radio begynt med samme praksis, bare at man har hyret en robot til å snakke. Få det vekk! Nå!

Intervjuobjekter på mer eller mindre «fremmede» språk sendes, men avbrytes og blandes med en robotstemme. Fram og tilbake mellom objektet og en mer eller mindre god robot.

Taleroboter har blitt bedre enn noen få år siden (Misjonen på P4 videreformidlet en talerobot som fant John Stuart Mill i exfac-læreboka og uttalte ordet som John Stuart Millioner), men har fortsatt feil i tonefall og uttale av enkelte ord. Verre er det at intervjuet og roboten avbryter hverandre i en total kakofoni.

Her er en transkripsjon av et innslag sendt i en nyhetstime i 12-tida den 27. juli (17 minutter ut i programmet – roboten i kursiv):

Hurricane Douglas is a…
Orkanen Douglas er ikke lenger bare en tropisk storm.
Ah, we are asking…
Vi ber alle på øyene Oahu og ??????? (utydelig)
…Hawaii to make final preparations…
Om å forberede seg som beskrevet.
…before. Ah, they should be…
De bør være forberedt på å søke tilflukt, gå over eiendommen sin.
They should do a final check on their properties, ah, look for…
Å finne og sikre alt løst utendørs som kan bli et farlig, flygende objekt
…out in their yards. Ah, we do…
Vi vet at noen prognoser har sagt at stormen ville svekkes, men det skjedde ikke.
…dissipated that the storm would weaken. But it did not. And so we continue…
Douglas holder fortsatt orkans styrke.
…ah, in Hurricane Douglas, and we…
Og vi venter at det vil vare.
…will continue as a hurricane.

Mener NRK at det er slik radio skal lages?

Hvorfor bruker de en robot på denne måten? En ting er å oversette engelsk som de fleste skjønner, men lytteropplevelsen blir ikke noe mindre rotete om man ikke skjønner det underliggende språket. Er det ikke bedre å gjengi eller parafrasere?

Seinere på dagen sendte P2 et program om Miles Davis, inkludert intervjuer med bandmedlemmer. Heldigvis fikk de snakke engelsk uforstyrret uten å bli vandalisert av robotoversettelser.

Den farlige 4–1-ledelsen

Hvis du noengang har irritert deg over at fotballaget ditt gir bort en 4–1-ledelse: Vit at du ikke er alene.

Nylig ble den armenske cupfinalen spilt. Ararat hadde 4–1 i lomma. Ga bort den ledelsen og ble i ekstraomgangen liggende under 4–5. Redda seg likevel inn med 5–5 og straffekonkurranse. Men da niende straffetaker Artur Danielyan skjøt over ble det seier 7–6 til Noah FC.

Begge har vel et triks i bakhånd i tilfelle regn. Ararat er så vidt jeg husker fjellet som Noah kræsja på etter lang tid på syndflodshavet.

Menn og kvinner og fornavn

Jeg sitter med ei bok som heter Hvem sa hva. Boka er skrevet av en dr.art. Uri, jeg husker ikke fornavn eller kjønn.

Kjønn og språk er temaet, og en av sekvensene lyder slik: «De to presidentkandidatene ved det siste amerikanske valget var som kjent Donald Trump og Hillary Clinton, hyppig omtalt som Trump og Hillary. Nå kunne man forklart denne asymmetrien ved at det allerede eksisterte en Clinton i offentligheten, og at muligheten for omtale ved hjelp av bare etternavn var oppbrukt» (s. 220).

Her tror jeg at jeg velger å kommentere i punkter:

  • Trump har i noen tiår hatt kallenavnet «The Donald»
  • Bill Clinton ble mer enn gjerne kalt for Bill, særlig i tospann med en annen mannlig leder: «Bill og Boris»
  • Sarah Palin ble alltid kalt for Palin eller Sarah Palin, aldri Sarah
  • Mitt Romney ble gjerne kalt for Mitt (34 000 googletreff for «Mitt and Obama». Eller som det ble sagt på forelesning på Sciences Po, som min søster fortalte meg: Mittster)
  • Elizabeth Warren har jeg aldri sett omtalt som Elizabeth, bare Warren (selv om det er et mannlig fornavn)
  • Jeg finner lite bruk av «Clinton and Monica» selv om sistnevnte ikke var en autoritetsfigur slik at det var lettere å forvente bruk av fornavn. Frasen gir masse googletreff, men da som en del av frasen «Bill/President Clinton and Monica Lewinsky»
  • Derimot skal det innrømmes at er det veldig vanlig å omtale Hillary Clintons rådgiver Huma Abedin ved fornavn

Slik kunne man fortsatt, men det viser fallgruvene ved cherrypicking av empiri.

Forresten kan jeg avsløre at dr.art. Uris bok USYNLIGGJØR en kvinne, nemlig personen som har tatt portrettet av Uri. Gyldendals nettside viser at fotografen heter Julie Pike, men hun skulle ikke få sitt navn nevnt i boka nei.