Kapitler om antisemittisme i Norge er sluppet

Var lynkjapt innom trykkeriet og hentet ny rapport/bok som jeg hadde lyst til å trykke noen eksemplarer av. Kapitler om antisemittisme i Norge er navnet og jeg håper det blir en banger innenfor akkurat dette akademiske feltet. Ta gjerne kontakt for et eksemplar!



Det er også mer på gang på akkurat denne fronten, som jeg kommer tilbake til, som imidlertid ikke må forveksles med den neste boka jeg sender til trykkeriet på mandag, som handler om noe helt annet og som jeg også kommer tilbake til.

Å dekke landskamp er tross alt kjempevanskelig

Oppfølger fra 7. oktober.

7. oktober spilte Norge landskamp mot Brasil.

Forrige landskamp mot Brasil var på old boys-nivå, og fikk stor pressedekning. Men nå når det var kvinnelandslagets tur, på hjemmebane, fant Dagbladet.no det ikke verdt å nevne landskampen med et eneste ord.

Man kan skjønne hvorfor. Det er ikke så lett å være sportsjournalist i Dagbladet. Hver dag må de komme opp med en ny vinkling på Haaland.

En telling på db.no/fotball over siste 20 fotballnyhetene, viser at 6 stykker handler om Arsenal-Bodø/Glimt, 2 om framtidige fotball-VM og 11 om Haaland. Den 20. og nyeste saken heter «Raser mot City-kone», så det er relatert til Haalands klubb (jeg velger å ikke lese saken). Samtidig viser jo Dagbladet her bilde av en kvinne på en fotballstadion. Så redaksjonen må kanskje ha ros for å være på god vei. Apropos vei, så er Google Maps noe som kan hjelpe med å vise veien til Ullevaal før damenes neste landskamp.

Eventuelt, hvis boikott av kvinnelandslaget er Dagbladets valgte linje framover, mener jeg at Dagbladet burde erklære åpent at avisa ikke lenger interesserer seg for kvinnelandslaget. Ærlighet er en viktig kjerneverdi i 2022.

Der sto de og kunne ikke annet

Det er i byen Worms at Martin Luther angivelig sa «Her står jeg, og kan ikke annet».

Dataspillet Worms var en moderne klassiker. Et turbasert taktisk artillerispill med flere lag, meitemarker som spillere, og OTT våpen. En litt oppskalert versjon av bataljene som Tom og Jerry utkjemper seg imellom. Siden det var turbasert, måtte meitemarkene som ikke hadde tur, pent stå og se på at skadelige forsendelser ble sendt deres vei. Så der sto de, og kunne ikke annet.

Spillet ble kodet i Amiga og fikk den ære av å bli sluppet på den plattformen først. Innen 1996 ble det også portert til «alle», plattformer. Først PC, Playstation 1, til sist Sega og Super Nintendo.

Salget endte visstnok på 5 millioner. (Oppfølgere Worms 2 og Worms Pinball var ganske bra, men selv falt jeg av etter det, det vil si på ungdomsskolen.)

Musikeren til spillet er norsk, Bjørn Lynne.

Ingenting av dette var selvfølgelig nok til å få norske medier til å skrive om Worms. Dekningen av dataspill var notorisk elendig. Både i kvantitet og kvalitet. I stedet levde spillene på folkemunne. Barn fortalte hverandre og viste hverandre spillene.

Så fantes det selvfølgelig spill-blader som hadde en viss utbredelse og spilte en viss rolle. Men jeg vil tro bladene var mest for klokkefårene i vennegjengen, dvs.: Én leste bladene og spredte tipsene videre. En hypotese kan være at spillerne var innom flere forskjellige spill, siden det var relativt mindre å gjøre i hvert av spillene, enn det som er tilfelle i spill i dag.

Uansett hva som skjedde, ble lite av det skrevet opp for ettertida. I avisene finnes flere rubrikkannonser med folk som ville kjøpe og selge Worms, enn det fantes omtaler av Worms. Her er de to omtalene jeg klarte å finne. Den første fra Demokraten, antakelig om PC-versjonen, med velfortjent karakter 6 D’er:

Demokraten 26.6.1996

100 % voldsfritt, tho? Kanskje tallet skulle vært litt under 100?

Aftenposten var kjent for å teste spill etter skippertaksmetoden, gjerne til spesielle «anledninger» som sommerferie eller jul, og få tilfeldige bekjente av journalistene til å teste. Typisk for avisas familievennlige profil var også at «lærerikt» fra 1 til 10 var ett av kriteriene. Og der fikk Worms karakter 1.

I tillegg var det noen uspesifiserte problemer med å kjøre spillet. En mor som ikke var med i testpanelet fikk likevel komme med sin kommentar, som var negativ.

Aftenposten 17.12.1995

I samme test fikk gode gamle CM2 ikke karakter, fordi spillet knelte allerede før første kamp skulle spilles. 486-PCen holdt ikke mål. I rettferdighetens navn, skjedde testen to år før undertegnede i det hele tatt fikk sin første PC.

Det er rart med det. På bussholdeplassen her om dagen var det en fyr som begynte å snakke til meg om flysimulatorer. Ikke så veldig interessant for mitt vedkommende, men definitivt en bit i det større bildet. Spillkulturen fra 90-tallet inneholder så mye rart, nesten ingenting er skrevet ned og mye er glemt.

De 20 prosentene

Under lærerstreiken hamret Utdanningsforbundet inn at 20 % av undervisningtiden beslaglegges av lærere som ikke er lærere. Eller var det 20 % av lærerne som ikke er lærere. Eller var det 20 % av elevene som ikke har ordentlige lærere.

Tallet kan være ørlite uhåndgripelig for de som , og det er, så vidt jeg har sett, heller aldri gjort noe forsøk på å si om tallet gjelder i Nord-Norge, i Setesdal eller Oslo — eller på trinn 1-4, 5-7, 7-10 eller i videregående.

Tallet er rett og slett kommunisert litt uklart. Kanskje er det fordi det er litt ymse hvem som meldte seg på i debatten, noe som også gjenspeiler seg i ulik styrke på utsagnene. Der jeg har fulgt mest med, i min hjemkommune Bærum, har det variert mellom krav om mer skolering, til at de 20 prosentene er inkompetente best som undergraver skolen med sitt blotte nærvær. Noen fører en retorikk som grenser mot å gi inntrykk av at skolelederne rasker med seg arbeidstakere fra gata:

Vi har vel også kommet lenger enn at «hvem som helst» kan gå inn i et klasserom og kalle seg lærer (10. september)

Lærerne roper varsku om en skole de ikke ønsker å være en del av. En skole hvor hvem som helst kan få tilgang og ansvar for våre barns fremtid. (29. september)

Dette siste blir litt pompøst, slik at jeg får lyst til å legge til at hvem som helst kan bli foreldre og i hvert fall ha ansvar for sine egne barns framtid. Hvem som helst kunne også mene noe om denne streiken, og har i høyeste grad gjort dét. Nå er streiken slått ned, men debatten vil fortsette. Jeg kjenner meg da nysgjerrig på hvem disse 20 prosentene er.

Statistikken hos SSB som nøkkeltallet er hentet fra, må finnes et sted i denne bunten:

Forskjellene mellom det første og det andre «paret» kommer vi tilbake til. Det finnes statistikker for voksenopplæring og fagskole også, for den som er interessert. For meg blir det for marginalt til å legge vekt på. Streiken gjaldt ikke fagskoler og voksenopplæring. Her er tallene fra 12071 og 12091:

Statistikken ser sikkert ugjennomtrengelig ut for mange, men den viser hvor mange prosent av læreransatte som har hvilken utdanning, og hvor mange årsverk de er ansatt for å gjøre.

Årsverk må med. Hvis det er mange læreransatte uten lærerutdanning, men de utgjør forholdsvis få årsverk, er det nemlig ikke det samme problemet.

9 prosent

Ser vi da på personer helt uten pedagogisk utdanning i norsk grunnskole 2021, utgjorde de 12,7 % av alle ansatte personer, men utførte bare 7,8 % av alle årsverk.

Ser vi på på personer helt uten pedagogisk utdanning i norsk videregående skole 2021, var de 14,3 % av alle ansatte personer, men utførte 12 % av alle årsverk.

Hvis jeg ikke tar helt feil, blir tallet 9 % når man legger sammen grunn- og vg. skole. Dette er mye hvis man har en slags nullvisjon, men er også ganske langt under de tjue prosentene debattanter har operert med.

Over halvparten har i hvert fall utdanning

Statistikkene 12696 og 12697 skal utfylle tallene noe.

7,9 % og ikke 7,8 % som i forrige tabell…

Først en liten kommentar om de uten pedagogisk utdanning. I grunnskolen er det fifty-fifty i årsverk mellom de som kun har studiekompetanse, og de som tross alt har en høyere utdanning å bygge på. I videregående er det større overvekt, noe mindre enn to tredjedeler, som i hvert fall har høyere utdanning.

Det er noe å ta med seg når man snakker om at «hvem som helst» slipper inn i skolen.

Nesten 20 prosent?

Hvordan kommer man fram til noe som ligner på Utdanningsforbundets tall? Det synes å være ved å legge sammen gruppene «ingen pedagogisk utdanning» og «annen pedagogisk utdanning». For å gjøre en lang historie kort blir tallet da 17 % av årsverkene i grunnskole, 19,9 % i videregående skole, og totalt 17,8 % av årsverkene i norsk skole.

Plutselig faller debatten inn i teknikaliteter om hva som er lærerutdanning, hva som er «annen pedagogisk» utdanning og hvorfor den er så ubrukelig, for ikke å snakke om hvorvidt de som har de riktige lærerfagene (som også heter pedagogikk, men er relevant pedagogikk — bachelorgrad i pedagogikk kvalifiserer for eksempel ikke til lærerjobb) har studert nok av fagene de skal undervise i.

«Errare humanum est», heter det, og det gjør selvsagt noen oftere enn andre. En lærerutdannet vil gjøre det langt sjeldnere enn en hvem-som-helst, en 19-åring som sparer til et halvår i Nepal, en tilfeldig forbipasserende, en folkehøgskole- eller Westerdals-dropout. Men det virker også litt feilaktig å avfeie de tjue prosentene som en slags narrer.

Det virker jo riktignok rart at for eksempel 1000 lærerårsverk i norsk videregående skole utføres av personer som bare har videregående selv. Finnes det en rimelig forklaring? Hvis man i denne gruppa finner studenter som kanskje holder på med å bli lærere, er i hvert fall trøsten at de lærer ganske mye mer om læreryrket av å prøve seg som lærer — enn de lærer av å lese om læreryrket på universitetet.

Craptember i Dagbladet

Refs, slakt og skam. Vi mangler bare «skandale», som vi selvfølgelig likevel har i form av at disse oppslagene har kommet på trykk..

1.9.2022

Mer refs som sikkert «amounts to a hill of beans», en «full krangel» som sikkert er utrolig tamt for den som gidder å klikke på det, pluss at Dagbladet som så ridderlig har kjempet mot vektmas i forskjellige sammenhenger, fortsetter med slankestoff så det synger.

15.9.22
Mer fra db.no samme dag.
Alt sammen er fra db.no samme dag.
23.9.22
23.9.22

Det finnes neppe noen dummere begreper enn «stikk». «Rystende», å ja så «rystet» vi ble.

Youtube-kanaler

Dette skal i utgangspunktet ikke være noen tipseside om Youtube-kanaler, men av flere grunner kan det være artig å dokumentere litt av innholdet på Youtube på et gitt tidspunkt. Det tidspunktet er akkurat nå, og her er litt fra feeden. Så er det en formildende omstendighet at kanalene også får en positiv og negativ kritikk.

Her er også to fenomener jeg kikket litt på sommeren 2021, og jeg skreiv også noen korte anmeldelser av kanaler som kun spiller GTA5.

Dorkly

Animert kanal med skråblikk og parodier på spill, hovedsaklig Pokemon. 3,7 millioner abonnenter. + Intelligent, overraskende godt animert. – Korte videoer, og hvor mange orker man i lengden.

Wavywebsurf

Videoer om internettkultur. Før mer kommentar, nå mer historiefortelling. 1,08 millioner abonnenter. + Gir ikke ved dørene, men virker snill. – Lenge mellom opplastingene.

AugusttheDuck

Kommentarkanal med meget laidback type. 1,04 millioner abonnenter. + God kommentator. – Mye likt innhold og overdrevne titler.

Karl Jobst

Australsk spillkanal hovedsaklig om speedrunning og andre rekorder. 723 000 abonnenter. + Ekstremt grundige videoer. – For de aller mest spesielt interesserte?

Skeeter Jean

Arvtaker til TCAP som har innstudert nesten alt Chris Hansen gjør. 413 000 abonnenter. + Godt catchfraser og gode intensjoner. – Manglende kontroll på hva som skjer i kjølvannet av det han gjør, og kan havne i rettslig trøbbel.

Drew Gooden

Komi- og kommentarkanal om filmer og internett. 3,82 millioner abonnenter. + Kunnskapsrik og morsom når han ikke prøver hadt. – Tilfeller av forsert humor, fortid på Vine.

Danny Gonzalez

Akkurat samme siktemål som Drew Gooden. 5,66 millioner abonnenter. + Samme som forrige. – Samme som forrige, pluss hårsveisen.

Danny Mullen

Gonzo-kanal med endel sjokkhumor. 655 000 abonnenter. + Erter både anti-wokebevegelsen og wokebevegelsen. – Videoene har tendens til å tape seg grundig etter halvgått tid, og for mye sjokk for enkelte.

Cold Ones

Australsk talkshow om/med internett, alkohol og hærverk. 2,51 millioner abonnenter. + Edgy, finner fram til mange morsomme saker. – For høy bro-faktor for enkelte.

Scammer Payback

Ødelegger for svindlere, til dels med avansert teknologi, langt utover å sitte i telefonen. 3,51 millioner abonnenter. + Viktig arbeid, etisk riktig. – Kanskje litt ensformig i tematikken.