I dag offentliggjøres Norges tropp til fotball-VM for menn. Offentliggjøringen er en mediebegivenhet i alle kanaler, sendt fra Grue. I 1994 ble troppen offentliggjort i radio, heter det. (Akkurat som Quislings kuppregjering i 1940 – uten sammenligning for øvrig.)
Men det var ikke bare der landslagsspillere fikk vite at de var med i tropper. Påfallende ofte leste de og fant sitt eget navn på tekst-TV. Her er et utdrag fra min bok 1994 på en måte. Bonusspor, som tar for seg tekst-TVs rolle i Norge:
I litt mer positiv retning kan det nevnes at en syklist leste på tekst-TV at hun var uttatt til OL. Rosenborg klarte å skaffe 100 personer til snørydding av Lerkendal på kort varsel ved å gå ut gjennom tekst-TV. (Har vi endelig fått et alternativ til den trøtte klisjeen om at Lyn for hundre år siden kunne stille 100 mann i smoking på en times varsel?)
For andre ventet skuffelsen, som da Tom Kåre Staurvik leste på tekst-TV at han ikke ble tatt ut på fotballandslaget. I hans sted ble Ståle Solbakken tatt ut, og også han fikk vite det via samme medium; han skvatt «litt i går morges da han så på text-TV og fikk se navnet sitt i troppen». Det samme opplevde Roger Nilsen. Da Alf Inge Håland ble tatt ut til fotball-VM, sto også det på tekst-TV, og ble fortalt videre av Hålands agent Rune Hauge. «Av dei 16 som er tatt ut, er eg yngstemann, og blir med det troppens Benjamin», fortalte Håland noe kryptisk i sin faste avisspalte. Så ble det erklært en NRK-streik som nesten rammet starten på verdensmesterskapet, en streik som NRKs Arne Scheie først leste om på tekst-TV.
Haaves historier 