Nylig leverte jeg manus til noe som heter 1994 på en måte. Det er et dypdykk i året 1994 med alt mulig rart som hendte dette året. Når det sies «dypdykk» menes det at hele prosjektet blir ganske omfattende.
Ikke alt kunne komme med i boka. Her er derfor et utdrag som ikke kommer med, men som likevel er en historie om naivitet, bitterhet og hormoner.
Russerevyen på Mandal videregående skole i 1994 inneholdt parodier av OL og Greven. Det endte i en uforbeholden unnskyldning til lokalsamfunnet.
Russerevyer kan være så mangt. Mandal-revyen hadde samme opplegg som skolerevyene i Oslo-området, altså at de spilles over flere dager. Premieren var to uker før OL.
Hva kunne man så vente seg her på Sørlandet? Revyen skulle parodiere nasjonale og lokale forhold, men ikke være «verbalt hardtslående». «Ingen enkeltpersoner serveres hardstøtende stikk», og i høyden skulle lokalavisa få «et lite stikk».[1]
Stikket besto i en sketsj der journalistene i avisa Lindesnes brukte terningkast til å gi kampkarakterer til spillerne på Mandalskameratene. Det skapte ingen tog med fakler og høygafler.
At Greven var gatekjøkkeneier i Mandal var heller ikke det mest sjokkerende. Samtidig var det ifølge Fædrelandsvennen mye som «fikk pietistiske sørlandssjeler til å hoppe i stolene. Artianerne tøyde grensene og tråkket til tider over». Med humor om de nedre regioner balanserte skuespillerne «hele kvelden på en stram linje. De datt. Igjen og igjen».[2]
Lindesnes’ anmelder skreiv det samme. Noe fungerte bra, annet var «usmakelig». Noe burde vært mer satirisk, for helheten ble «til tider tam og langtekkelig». Fordi:
«når underbuksehumor, porno og sexfokusering blir mer regelen enn unntaket, er noe galt. Da virker det platt og plumpt, som en fantasiløs erstatning i mangel av gode tekster og poenger. Personlig hadde jeg foretrukket langt klarere og hardere stikk mot alt som rører seg i et lokalmiljø».[3]
En støttespiller skreiv til avisa og hevdet at «en del av russen» var «ganske nedtrykte over den dårlige kritikken de hadde fått».[4] Men flere gikk også på offensiven. Avslutningsforestillingen skulle benyttes til en rein hevn. Resultatet:
«Rollebytter, enda mer humor under beltestedet, en aktør med en sokk tredd over kjønnsorganet, simulert homofil elskov, grove utspill mot lokalavisen og personer i lokalmiljøet russen har liten sans for. Russen mistet kontrollen og flere publikummere forlot revyens siste forestilling tirsdag kveld. Til og med enkelte av russens egne skuespillere ble irritert og forlot scenen midt under innslagene».
Revylederne mente at folk burde behandlet de som satte opp revyen «som amatører og ikke som profesjonelle». Når det ikke skjedde, og Lindesnes i stedet ga «platt og intetsigende» kritikk som «tok motet fra mange av aktørene», skulle det altså deles ut «spark mot alle som synes vi var for platte og uten stikk til lokalmiljøet». Stikkene skal ha gått litt over stokk og stein, takket være at «Ikke alle var klar over alvoret med å stå på en scene og framføre et manus».[5] Og da skreiv sjefene inn en beklagelse. «Vi dreit oss loddrett ut». «Dessverre mistet vi alle hemninger». «På de fleste innslagene gikk vi langt over streken både når det gjaldt oppførsel og det å holde seg til manus».[6]
[1] «OL-revy med lokale parodier», Lindesnes 26.1.1994; «Klart for ny skOLerevy», Fædrelandsvennen 27.1.1994
[2] «Russerevy med underbuksehumor» av Hege Opseth, Fædrelandsvennen 29.1.1994
[3] «Revy under beltestedet» av Trude N. Omland, Lindesnes 29.1.1994
[4] «Russerevyen» av IHB, Lindesnes 1.2.1994
[5] «Grov og rotete fadese» av Fridtjof Nygaard, Lindesnes 3.2.1994
[6] «Kjære publikum», Lindesnes 3.2.1994
Haaves historier 