I serien video-viderverdigheter skal vi i dag se på en lærer som ble narret til å vise Rambo i timen. Løsningen læreren valgte for å skåne elevene, bør huskes for ettertida.
Kategoriarkiv: Kilde
Video-viderverdigheter #2
På tidlig 1970-tall var man redd for at ungdom skulle sniffing, likeledes bruke LSD, kanskje også bli radikalere. På tidlig 1990-tall var tagging en betydelig skremsel, likeledes satanisme. På midten av 1980-tallet, i hælene på sataniske sangtekster og aids, fikk videofilm mye oppmerksomhet. Filmer kunne nå ses hjemme, for så vidt sammen med foreldrene, menFortsett å lese «Video-viderverdigheter #2»
Video-viderverdigheter #1
Som sagt skulle filmsensorene i Norge forhåndsse alle filmer for å sile dem overfor publikum. Arbeidstiden på annenhver dag skyldtes at filmene var så rå og rystende at de trengte en dag på rekonvalesensen. Jeg henviser videre til en masteroppgave. Men også på 1980-tallet fantes noen som ofret seg i denne rollen, og da iFortsett å lese «Video-viderverdigheter #1»
Meget vellykket – bare to besvimte
Noen ganger må bare kilden tale for seg selv. Kilden får likevel ikke tale for seg selv 100 %, for den kan settes i en litt bredere sammenheng. Film har lenge vært et sterkt medium. Derunder har filmsensur vært et hett tema i over hundre år, som det er skrevet en del akademisk om. DaFortsett å lese «Meget vellykket – bare to besvimte»
Norges mest skuffende boktittel
Christian Borch, av alle, var i 1975 med på å skrive følgende bok: Skuffelsen ligger i at boka taler imot, ikke for, et norsk geriljaforsvar. (spoiler alert) Det er morsommere å se for seg Borch agitere for guerrilleros. Feilstavelsen av navnet til Arne O. Brundtland får imidlertid bli et plaster på såret.
4 x Teigen
Jahn Teigen fikk ikke bare Mini til å endre navnet fra Jan til Jahn, som opptil flere medier så samfunnsoppdragende har påpekt. Teigen var mildt sagt med på mye, og her er fire, om ikke høydepunkter, så i hvert fall punkter fra hans karriere. 1. Stjerner i sikte. Konkurransen på TV 2 der folk skulleFortsett å lese «4 x Teigen»
Fortidas holdninger til slektshistorie
Jeg var vel naiv som ikke hadde tenkt så mye over sammenhengen mellom slektsforskningsfaget og rasebiologi. Den sammenhengen mente i hvert fall enkelte at eksisterte: Dette er skrevet cirka 1929. I hvilken sammenheng det sto i, kommer jeg tilbake til seinere.
