I 1904 var Norges Friidrettsforbund nesten ti år gammelt, og hadde i lengre tid finpusset reglene for hva de holdt på med. Ja, selve reglene for idretten. Det samme hadde svenskene gjort, så vi — som fortsatt var i union — hadde nådd et rasjonelt plan. Danskene dreiv derimot med «vrøvl» (og kuk i computeren). Og det var litt vanskelig å avholde internasjonale stevner hvis folk ikke var enige i hvordan øvelsene gjøres. Forslag til løsning var at Danmark innordna seg som lillebrødre under den skandinaviske «halvøens to riger».
Jeg kutter resten (kilden er Norsk idrætsblad 42/1904), men innsenderen mente også at nordmenn ikke burde dra på det danske stevnet hvis ikke danskene føyde seg. Innsenderen var for øvrig Martinus Lørdahl, kjent som en av hovedkreftene bak Bislett stadion.
Og fortsatt ligger Danmark langt, langt under Norge og Sverige i friidrettsinteresse og -ferdigheter.
Haaves historier 